Det første møtet..

I dag bestemte jeg meg for å la Heidi og Rex få møte hverandre. Rex er nå blitt godt og vel 4 mnd og har vist fine takter til å tåle en støyt i tilfelle Heidi skulle være for brå. Han er en liten tøffing den gutten og rister ting veldig fint av seg :o)

Nå er ikke jeg kjent for å være den mest positive på vegne av Heidi og har tenkt vel og lenge på hvordan jeg skulle la de møtes. Heidi har jo knøvlet valp før hun, og det har jeg ikke lyst til at hun skulle få flere erfaringer på. Så derfor prøve å finne en måte som gjør det første møtet mest mulig vellykket for begge.

Det var på turen vår i dag at jeg bestemte meg. På vei hjem skulle vi reise nedom foreldrene mine (der Rex bor), for jeg tenkte at det var et greit utgangspunkt at Heidi var litt utladet av turgåing på forhånd. Dernest tenkte jeg at det var en god ide å la de møtes på hver sin side av et gjerde for å unngå evt uheldig fysisk kontakt (som sagt, jeg forventer det verste). Og det at Heidi var på "nøytral grunn" og Rex i kjente og trygge omgivelser var heller ikke noe tilfeldig valg.

Jeg gikk først inn (uten Heidi) for å hilse på Rexer`n, og for å informere mine foreldre hva jeg hadde planer om, og få deres tillatelse til å la de hilse. De var selvsagt positivt innstilte.

Så gikk jeg ut til bilen for å hente Heidi. Hun var for anledningen koblet til fleksien slik at hun skulle få frie tøyler til å vise fint hundespråk om hun måtte føle for det. Skjønt jeg hadde mine tvil...

Med hjertet i halsen (forhåpentligvis rolig utenpå) gikk vi i retning gjerdet hvor Rex befant seg.

Men hva var det jeg så?? Kunne ikke tro mine egne øyne..Heidi gikk rolig (til henne å være) mot han UTEN en lyd. De hilste snute mot snute gjennom gjerdenettingen og utvekslet nysgjerrig interesse for hverandre.

Den som startet spetakkel med bjeffing var Rexer`n. Det hadde jeg jo ikke tenkt på i all mitt fokus på Heidi :-O Han ville selvsagt leke med Heidi, men ble jo forhindret av gjerdet, stakkars frustrerte valp. Heidi syntes at han ble litt plagsom og -tro det eller ei- hun valgte å ikke bjeffe tilbake og begynte å vise interesse for bakken istedet. Noe jeg selvsagt roste henne for. Hun fikk også ros når hun snudde baken til (dempende signal?)

Så gav jeg de begge godbiter. Rex fikk gjennom gjerdet og Heidi fikk av meg. Tanken var liksom å skape en hyggelig stemning oss tre imellom. Men Rex ble bare mer og mer frustrert og Heidi viste tegn til å ville gå vekk for å gjøre andre ting enn å høre på bråket til den vesle "teitingen".

Jeg lot møtet avslutte med at Heidi trakk seg vekk for å ikke frustrere Rex ytterligere ved å bli værende. Det er flere grunner til at jeg ikke ville slippe Heidi inn til Rex for ytterligere hilsing/leking. Kanskje er jeg overforsiktig, men for det første er Heidi bare så vidt restituert etter operasjon, for det andre er det liten plass på verandaen der de kunne være løse, for det tredje har jeg hele tiden tenkt at de burde få gå tur et stykke før jeg slipper de sammen.

**

Siden jeg var så "slem" og hadde uroet husfreden hos mine foreldre reiste jeg hjem med Heidi. Så reiste jeg ned igjen til foreldrene mine for å ta Rex med ut på litt eventyr som plaster på såret. Han begynner nå å bli en "halvstor" valp som krever mer av mine gamle foreldre nå (ja, de erkjenner selv at de er blitt for gamle for en krevende valp, og det er også noe av grunnen til at jeg engasjerer meg i han).

Jeg og Rex reiste en tur ned til Mjøsstranda, for der kunne jeg fritt la han få blåse ut litt overskuddsenergi i fleksiline. Vi gikk og ruslet og snuste i vel en halvtime før Alise og Pronto, en Grosser Münsterlender, dukket opp. Jeg hadde avtalt å møte de tidligere idag. Egentlig skulle jeg hatt med Heidi for å trene litt, men det ble altså Rex som fikk være med idag. Og det tror jeg jammen meg var et godt valg, for nå fikk Rex endelig leke seg litt med en annen hund. For det trenger han siden han ikke har noen andre hunder å omgås til vanlig.

Pronto er tydeligvis et stykke "heltemateriale" for små valpeladder :o) Han er jo så herlig og leken i språket sitt. Kanskje litt mye "armer&bein" for de mest forsiktige valpene? Men Rex syntes han var überkul der han løp og løp og løp for å få igang drakamp med leke. Men sånt har Rex aldri hørt om, til Prontos store fortvilelse, hehe. Men han ville gjerne dilte i hælene på Pronto, noe Pronto syntes var helt OK.

Det kom også en annen hund bort til oss, en frisk liten bakke-racer av en Jack Russel Terrier. Terrieren var interessant og Rex ville nok gjerne ha sprunget løs sammen med den og Pronto. Jeg har ingen innkalling på Rex, så han måtte være inne hos meg. Vi tok det som ro-trening vi ;o)

Så gikk vi en liten tur langs Mjøskanten alle fire, der fikk Rex bl.a se hvordan en ekte fuglehund (les:Pronto) tar stand på ender :o) Så artig å studere Rex sin facinasjon over den eldre hunden i arbeid. Men nå er det jo ikke fuglejakt Rex skal spesialisere seg på da ^^

Rexer`n var skikkelig god og sliten da jeg kom hjem med han etter over to timer ute. Det er vel ikke nødvendig å nevne at foreldrene mine var godt fornøyde over å få hjem en hund som sloknet tvert i sofaen fremfor å gjøre rampestreker midt i Kveldsnytt ;O)