Fredelig skogstur - dårlige vurderinger?

Det hender fra tid til annen at selv den mest stålsatte kontrollfreak av en hundeeier (...som bl.a meg..) gjør impulsive og dårlige vurderinger iblant...

Vi startet dagen i dag med en frisk morgentur. Planen var å gå oss en lang og god tur oppi skogen bak boligfeltet der vi bor, i god tid før fuglene sang. Dette for å sikre oss (etter mitt ønske) en fredelig tur over jordet- og innover i skogen, uten den minste tanke på "trening i å passere andre hunder"(som det forøvrig kryr av i vårt nabolag)..

Det ble nå engang slik at vi ble bittelitt(..) forsinket i frokostturen vår da jeg ble stående fast i en dialog med en nabo-gubbe jeg ikke har snakket med på lange tider. Vi kom oss - etter vel og lenge, omsider avgårde på ferden videre på den opprinnelig tenkte runden. Det var enda veldig tidlig (klokka var fortsatt bare tjue på ti en lørdag morgen) og jeg trodde vi enda hadde skogen helt for oss selv.... Helt til jeg så en stor svart hund kom til syne bak en sving på skogsbilvegen vi fulgte..!!

Jeg ble litt usikker med det samme, hvilken hund var dette??? Noen vi kjente? -eller *huttamegtu-og-grøss-og gud-forby* - en fremmed hund??? Men, så kom det til syne enda en svart hund bak svingen. Puuuuhhh!!

Jeg konkluderte ganske rast med at det måtte være flat-guttene, Dino og Asterix, som er våre nærmeste naboer som jeg vet ferdes titt og ofte i disse traktene. De er lett gjenkjennelige disse gutta her. De opptrer i de aller fleste tilfeller løse, i to-spann -og totalt uten kontroll^^
Heidi kjenner dem godt, og jeg har aldri opplevd at hun har noen "hang-ups" i forhold til disse guttene. Dette er snakk om et par ulydige, men dog veldig trivelige flatgutter som jeg ikke er redd for å møte sammen med Heidi. Jeg visste at jeg gjerne kunne slippe Heidi løs for å møte guttene. Tenkte som så: Mye bedre å la henne få møte de i fri-dressur enn å la de komme stormende bort til henne i bånd. Vi var jo midt i skogen og alt.. Så jeg slapp henne...

Men så viste det seg, etter nærmere øyensyn, at det slettes var verken Dino eller Asterix som var ute på tur.... Piiiiiv! For det var (huttamegtu-og-grøss-og GUUUUD-FORBY!!")..... to helt fremmede hunder som Heidi var på vei mot....

Det viste imidlertid å være to svarte (gordon?) settere fra et boligfelt vest for oss, som var ute på tur denne morgenen. Jeg så det bare litt for sent...

Heldigvis for meg, var dette to svært så veldresserte hunder. Eier kom til syne like bak dem i svingen, og da de så Heidi på vei mot dem, stilte de seg fint i ro i stedet for å buse frem (i motsetning til Flat-naboguttene...). MEN, jeg trodde ikke mine egne øyne.... Heidi bremset fint ned og GIKK hundene rolig i møte fremfor å buse...!

Så vidt jeg kunne observere var det bare rolig hilsing og litt snusing mellom hundene. Og idet jeg passerte hundenes eier med et påtatt kjekt "Jasså, dere er på tur idag dere og?" og et litt mindre kjekt "Heidiiii, KKK-KOMM HER!?! ".
Idet Heidi fulgte meg prompte videre, så var hele den overraskende møteseansen over på et øyeblikk.

Er det nødvendig å presisere at jeg var komplett himmelfallen, til tross for total feilberegning???

Hvor mye flax er det lov å ha, spør nå jeg...