Hei, jeg heter Rex!

Og jeg er en liten Dunker-gutt på 8 uker som flyttet til ny familie i Hunndalen idag.

Når jeg blir stor skal jeg bli jakthund sies det:

Foreløpig er jeg utrolig dyktig på å sove:


...og å være søt:

Og jeg kommer garantert til å bli Sjef i denne soffaen her:

Neida, det er ikke her i huset vi nyter valpelykken om dagen ;o) Det er mor og far min som har fått i hus noe som ser ut til å være en meget tillitsfull og artig liten fyr.
Men, fy søren så liten han er! Kan ikke huske at Heidi var så liten noengang ?
Men joda, hun var nok så liten og skjør hun også i sin tid...om jeg tenker godt nok etter ^^

Jeg må si jeg unner foreldra mine dette. Siden de mistet sin kjære Bella på bittelille julaften i fjor, har de savnet å ha tassende poter rundt seg. De ønsket seg Dunker igjen, som er den rasen de har hatt i alle år. Men Dunkere er ikke akkurat den rasen som vokser på trær for tiden, og det kunne se ut til at de skulle måtte vente veldig lenge før de fant noe passende. Men via bekjentskaper fikk de vite om dette kullet.

Rex kommer fra en oppdretter som utfra min ringe anelse har vektlagt de tingene som er viktig å få inn hos en liten firbent krabat. Oppfostret som seg hør og bør innendørs med folk og dyr (hunder og katter), sosialisering på besøkende, og de siste 14 dagene har valpene bodd på familiens hytte på Trevatn hvor de har fått løpe fritt rundt blitt preget på skog og natur :o)

Det spørs om han Rex ikke kommer til å stifte et aldri så lite bekjentskap med klikkeren med det første... Ikke det at jeg kløøøør i fingrene etter å ha et finger med i spillet på å forme dette skjønne individet, liksom *plystre* Men jeg må jo hjelpe fattern med noen proffe tips til grunndressuren, ikke sant? ;o)