8. mars 2009

Seminarhelg med Terje Østlie - Del 2

Søndagen startet med repetisjon av funksjonskretsene, de enkelte elementer hundens mentalitet er bestående av (beskrevet i forrige innlegg).

Ingen hunder er like. De har alle hver sin "personlighet" som er bygget opp av de ulike brikkene i det mentale puslespillet. Ulike individer kan inneha ulik grad av egenskaper ( jaktlyst, kamplyst, sosial tilgjengelighet, mot, forsvarlyst, hardhet etc)

Disse egenskapene er hunden født med og gjennom erfaringer utvikles disse. Vi kan ikke fjerne eller legge til egenskaper etter ønske. Har hunden under en test f.eks vist tilbøyelighet til stor forsvarslyst så kan vi gå utfra at dette er en egenskap den lett vil kunne "hente frem" i alle situasjoner hvor hunden opplever trussel.

Gjennom bevisstgjøring omkring hundens mentale status kan vi som eiere gå inn med tiltak for å dempe eller fremelske de ulike egenskapene som hunden er født med.

Hundens mentalitet er i utvikling frem til hunden er 2,5 år, og vi har mulighet til å påvirke denne utviklingen i stor grad hos en ung hund som ikke har erfart all verdens enda.
Har vi derimot en eldre hund med masse erfaringer i bagasjen, kan vi kontrollere atferd med lydighet.

Hundens nervekonstitusjon (grunnstressnivå, konsentrasjonsevne og avreaksjonsevne) er lite påvirkbar. En hund kan læres opp til å mestre/godta situasjoner gjennom positive minnesbilder. Men når den først blir skremt av noe kan vi i liten grad gjøre noe med hundens evne til å reagere/avreagere på påvirkningen. Generalisering kan være vanskelig å få til hos hunder med svært dårlig nervekonsituasjon.

Vi kan også bruke vår kunnskap om hundens mentalitet til å effektivisere treningen av den enkelte hund. Hva skal til for å uløse ulike handlinger, hvordan kan vi utvikle effektive belønninger, utnytte stressnivå etc.

Mentaltesting har også en viktig funksjon i forhold til utvelgelse av tjenestehundemner og avlsdyr.


MOTIVASJON (notater fra kurskompendie)

Motivasjon utvikles gjennom indre og ytre faktorer:
  • Arv - hundens gentisk betingede disposisjon for å sette igang en handling
  • Miljø og situasjon -miljø og situasjonsbestemt motivasjon er opplevelser som tildels påvirker atferden direkte
  • Ervervet motivasjon skapes gjennom gjentatte opplevelser over tid.

Individuelle forskjeller: mellom ulike raser, innen en rase, innen et kull. Det er ofte vanskelig å lære eller trene hunder med "lav" eller "høy" motivasjon. Hunder midt på treet er best egnet til trening.

***

Under forelesningene hadde Terje flere kjepphester som gikk igjen, og jeg skal prøve å gjengi (fritt etter hukommelsen) noe av det jeg oppfattet at han mente var viktig for oss hundeeiere å huske på:

Vi må akseptere hunden vår slik den er..

Østlie har opplevd mange hundeeiere som blir svært lei seg når hunden ikke bestod skuddtesten. Men da skal vi huske på at hunden vår er den samme som før. Lydberørthet kan vi klare å jobbe oss gjennom med riktige tiltak. Men er hunden redd har den det ikke godt med seg selv. Hvorfor skal vi da forvente av hunden at den skal prestere lydighet til 10 poeng i en stor og bråkete idrettshall? Noen ganger er det greit å erkjenne at man ikke kan gjøre gråstein til gull..

Vi skal opptre ignorant overfor hundene, ikke tigge om deres oppmerksomhet...

Å lokke og mase på en usosial/skeptisk/redd hund kan i verste fall medføre at hunden blir enda mer skeptisk/redd. En slik hund skal vi ignorere, inntil den selv tar kontakt.

Oversosiale hunder trenger ikke blir forsterket for påtrengenhet. Overse/ignorer.

Terje snakket mye om hvor lett vi forsterker uønsket adferd ved å gi oppmerksomhet på det. Dette skjer ubevisst ved at vi ikke er oppmerksomme på effekten av vår egen adferd overfor hunden i det daglige. En kursdeltaker som har tre hunder fortalte om et problem med at når hun kjeftet på sin yngste hund, kom den eldste (myke) hunden alltid luskende med flate ører i den tro at det var henne eier snakket til. Dette har eier ubevisst forsterket ved å si "næmmen unnskyld, det var ikke deg jeg snakket til nå, kjære". Terjes råd var å ignorere den eldste hunden når dette skjedde, så ville det gå seg til etterhvert.

Eiere med utagerende hunder havner også lett i samme fella. Når vi blir usikre begynner vi å oppføre oss annerledes, noe hunden senser og blir enda usikrere den også. Vi begynner å babyprate med hunden, avlede med godbiter, trekker hunden vekk, strammer inn kobbelet etc. Alt dette er signaler som forsterker hundens usikkerhet for situasjoner vi selv er redd for.

Vi må selv ta ansvar for andre folks adferd mot vår hund.

Å skylde på at "alle andre er dumme" er å fraskrive seg ansvaret. Hunden skal være trygg hos oss og stole på at vi passer på og beskytter den mot uheldige erfaringer. Det er hundeeiers ansvar å gi tydelige nok beskjeder til venner, familie og fremmede om hvordan vi ønsker at de skal opptre mot hunden vår.

Ofte kan vi løse flere problemer ved å fokusere på hovedproblemet.

Terje ga oss et eksempel på dette ved å fortelle om en ekvipasje som slet med å oppnå opprykket til klasse 3 i lydighet. Det gjennomgående problemet hos denne ekvipasjen (etter Terjes mening) var skjeve holdter. Siden mange øvelser starter og slutter med hunden "på plass", jobbet de en hel uke med å få frem korrekte holdter. Ekvipasjen klarte opprykket sitt.

Å føre en hund er som å kjøre en bil..

Vi må tilegne oss kunnskaper (om hunden/bilen), regler må overholdes for å ferdes trygt (trafikkregler/grensesetting), både hunder og biler kan bli farlige med ukyndige førere etc

***

Praktisk observasjon av case

Vi fikk også jobbe mer med observasjon og protokollføring i løpet av søndagen. Fortsatt ikke så lett å få med seg alt, men nå jobbet vi to og to istedet for større grupper så litt enklere å bli enige om hva vi hadde observert.

Skjemaene vi brukte er utviklet i samarbeid med svenske Barbro Børjesson som har nært samarbeid med Østlie Hundesenter. Dette skjemaet er ikke utviklet for offisielle tester, men brukes til uoffisielle kartlegginger på hundesenteret.

Fordelen med uoffisielle mentaltester er i flg Østlie at man får anledning til å sikre hunden et positivt utbytte av utfordringene den møter i en slik test. På de offisielle testene er tiden ofte en knapp faktor slik at man ikke får gitt hunden anledning til å jobbe seg gjennom evt redsler. Der er det er heller ikke noen målsetning å jobbe hunden igjennom hvis den ikke mestrer, da bare avbryter man og hunden får "ikke bestått". Men tar du testen uoffisielt kan du gi hunden din mulighet til å få erfaringer som den vokser på, nettopp fordi det er en målsetning at hunden sitter igjen med erfaringer på at den har mestret noe. Man har likevel fått et bilde av hundens mentalitet.

Jeg gikk forresten selv en funksjonanalyse med Heidi hos Østlie høsten 2005, og jeg må si at det var en utrolig morsom opplevelse. Jeg grudde veldig for å se resultatene, men frydet meg over å se hvordan hun blomstret opp i løypa etterhvert som hun overvant reaksjonene sine. Skal se om jeg finner igjen protokollen hennes, så jeg kan legge den ut her i bloggen :o)

Innlæring og metode

På slutten av dagen ble det gjennomgang av innlæringsveien og vist eksempler på innlæringsmetoder på utvalgte lydighetsmomenter. Stoffet i denne bolken var basert på Järverudbøkene. Jeg velger å ikke bruke tid på å skrive noe om dette her siden de spesielt interesserte kan lese mer utfyllende om dette i Din Hund som valp og unghund og Din hund fortsetter.

**

Hvis det er noen seminardeltakere som leser her i bloggen er dere hjertelig velkommen til å komme med kommentarer/innspill hvis dere mener jeg har glemt eller misforstått noe. Har planer om å legge referatet ut på hjemmesiden til klubben, så jo mer utfyllende og korrekt - jo bedre :O)

1 kommentar:

  1. Høres ut som en spennende helg, Kari-Anne!!
    Og i dag skal jeg på Posten og hente ny DVD fra Dogwise.. "Language of dogs" har ligget i veska mi i snart en måned, og jeg gremmes hver gang jeg åpner den (altså daglig). I dag SKAL jeg få sendt den til deg!

    *tusler til skammekroken med tomatrøde kinn*

    SvarSlett