Spor for nybegynnere

Hva er et sporsøk?

Et sporsøk foregår ved at hunden undersøker luktpartikler som ligger festet i underlaget langs bakken. Å følge et spor ligger helt naturlig for hunden, de er født med denne egenskapen. Men det vi kan lære den, er å forfølge spesielle lukter. Hunden kan lære å følge menneskespor, blodspor, harespor, rådyrspor, – eller hva fantasien måtte inspirere oss til ;o)

På bakken finnes det en blanding av mange forskjellige lukter. Dette kaller vi luktbildet.
Et menneskespor vil for hunden ikke bare inneholde lukt av menneske. Her er luktbildet veldig sammensatt og kan bestå av både knust vegetasjon, stein, jord, vann, trerøtter, bark, mose, gress osv i tillegg til vår menneskelukt som igjen består av hudpartikler, svette, partikler av tekstiler vi har på oss etc. I f.eks et blodspor kommer blodlukten i tillegg.

Det er derfor lurt å huske på at når vi går spor i nye terreng og på nye underlag blir luktbildet for en fersk sporhund helt ny erfaring. Og som med alt annet vi gjør når vi trener hund: vi senker kriteriene når situasjonen er ny.
Det er imidlertid viktig å variere terreng og underlag vi går spor på, for da vil hunden gradvis diskriminere selve menneskelukten (eller blodlukten, alt ettersom) som den ”røde tråden” i det totale luktbildet uansett hvor vi går spor, og vi får generalisert sporøvelsen slik vi ønsker den.

Når hunden følger luktpartikler som føres med vinden, kalles det overværssøk. Vi ønsker ikke veldig mye overværssøk når hunden skal løse en ren sporoppgave. Da skal den gå mest mulig med nesen ned og hente informasjon fra bakken. Eksempler på hunder som benytter en kombinasjon av både overvær- og sporteknikk er ettersøkshunder og jakthunder.

Denne artikkelen handler om grunnleggende innlæring av rent sporsøk, og kan være et passende utgangspunkt for deg som vil satse på konkurransespor, eller bare ha en koselig aktivitet sammen med hunden i skogen.


Hva slags utstyr trenger vi for å gå spor?

- Ei line på 10-15 meter (bør være behagelig å holde i og gli lett mellom busk og kratt)
- En god sele (gjerne en sporsele, men vanlig sykkelsele er helt ok)
- Godbiter til innlæringen – f.eks bittesmå pølsebiter på max 1x1cm (evt sporpinner/gjenstander)
- Merkebånd å merke lengre spor med (fargerike tøyremser av gamle laken, tremerkebånd fra felleskjøpet, remser av plastposer…eller bare vanlig dopapir)

Sporsøk er altså en forholdsvis billig hobby, og gir mye morro for penga :o)

*

Steg 1 – Innlæringen av luktbildet

Jeg foretrekker å starte innlæringen i gress eller på stubbåker. Men andre kan synes det er ok med jordbunn (pløyde jorder om høsten er en drøm for noen) asfalt, eller vanlig skogbunn. Mulighetene er mange.

Fordelen med å starte på gress, synes jeg, er at godbitene blir skjult av gresset og hunden må derfor skru på nesen for å finne de små godbitene.

*

Finn et uberørt gressparti i skogen eller hagen.

Se for deg et 1x1m kvadrat på bakken: Tråkk først opp ”rammen” til kvadratet. Tråkk deretter rammen full av fotspor. Strø til slutt en neve av de bitte små pølsebitene rundt i kvadratet.

Du henter hunden og kobler på den lange linen. Still hunden og deg selv opp med fronten mot kvadratet du tråkket opp, og la hunden fritt få snuse og undersøke bakken. Kontroller på forhånd at dere har vinden i ryggen (mål vindretningen med en tøyremse e.l. før du legger ut sporet.) Er hunden god og sulten, finner den fort frem til godbitene inni kvadratet. Du kan evt gi den et lite ”hint” ved å romstere litt med hånden i gresset første gangen. Hunden vil deretter veldig fort søke videre på egenhånd.

Om hunden finner på å søke utenfor kvadratet gjør ikke det noe. Det finnes jo ingen godbiter der, så den vil ikke bli forsterket for å søke feil. Etterhvert vil de fleste (sultne!) hunder selvstendig søke tilbake til kvadratet hvor godbitene ligger. Her er det mao ingen grunn til verken å korrigere, mase, eller lokke på hunden. Feiling er positivt for hundens læring: for å forstå hvor det lønner seg å søke, må den også få erfare hvor det ikke lønner seg å søke.

Om du likevel ønsker å ha litt kontroll over hunden, kan du justere dette med lengden på lina.

Du avslutter økta når hunden har spist opp alle (i hvert fall de fleste) godbitene.

Gi hunden pauser mellom hvert kvadratsøk.

*

Startproblemer?
Dersom du opplever hunden som veldig tung å få i gang, kan du evt lage et nytt kvadrat, hvor hunden får lov til å stå på sidelinjen å observere. Da vil den som regel, styrt av nysgjerrighet, lettere søke seg inn i kvadratet og finne godbitene.

*

Steg 2 – Å følge et spor

Du ser det tydelig på hunden når den er klar for Steg 2:

- den søker fokusert og rolig inni kvadratet med nesen i bakken hele tiden
- den holder seg mer og mer konsekvent inne i kvadratet, eller søker seg fortere og fortere inn igjen om den går utenfor.
- den er aktiv i søket og leter etter godbiter til kvadraten er tømt
- hunden logrer rolig med halen, og du kan også på noen hunder høre høylydt sniffing eller klukking i nesa. Hunden jobber! :o)

*

Å følge sporet videre:

Lag et nytt godbitkvadrat som i steg 1, men denne gangen tråkker du i tillegg opp en liten smal sti UT av kvadratet. Vi skal nå lære hunden å forfølge luktbildet den er satt på.

Legg en godbit i hvert fotspor. Stien mellom kvadratene kan være i størrelsesorden 1-3 meter lang.

Avslutt stien med enda et godbit-kvadrat.

Sporet ser nå slik ut:

Sett hunden på søk i det første kvadratet og la den jobbe seg ferdig der.

La den fortsette søket UT av kvadraten og inn på godbit-stien, gi den god tid til å utrede stien på egenhånd (evt gi et bittelite "hint" med hånden om det viser seg nødvendig)

Hunden søker seg nå via godbit-stien INN i den siste kvadraten. La den avslutte med å gjennomsøke denne til alle godbitene er funnet.

*

Progresjonen videre:

En naturlig progresjon videre kan være å øke lengden på stien mellom kvadratene.

Og/eller du kan legge flere kvadrater etter hverandre bundet sammen med godbit-stier av ulik lengde i mellom.

Du kan (bør) også variere med å legge stiene i vinkel ut av kvadratet. F.eks slik:

Du bør også gradvis minske størrelsen på kvadratene slik at de til slutt blir til små godbitdepoter. På den måten blir kvadrat-sporet seende mer og mer ut som et vanlig spor (kvadratene er bare en midlertidig hjelp i innlæringen som fases gradvis ut)

Godbitene skal også etter hvert vekk og erstattes med gjenstander: Først legger vi godbitene med større og større mellomrom (ikke lenger i hvert eneste fotspor). Utfasingen av godbitene må skje gradvis så vi ikke får inn stress og frustrasjon i søket vårt før hunden har en godt og korrekt etablert søksadferd. Så bruk god tid på utfasingen.

Etterhvert som du legger lengre spor som også går i ulike retninger vil du få behov for å merke hvor du har gått. Her benytter du merkebåndene. Merk heller litt for mye enn for lite, slik at du slipper å rote deg bort. Venn deg først som sist til å følge med på hunden fremfor merkebåndene. Merkebånd er bare for kontrollens skyld.

Hvor lenge bør sporene ”hvile” før vi setter hunden i søk?

Luktpartiklene vi etterlater oss når vi tråkker opp sporene til hunden ”svever” lenger i lufta når det er tørre forhold. Under fuktigere forhold (rå høstlukt, etter nylig regnskyll osv) fester luktpartiklene raskere til marken. Dette kan være nyttig å ha i bakhodet når hunden enda er ganske fersk på sporsøk slik at vi unngår innblanding av søk på overvær på dette stadiet.

Det hevdes (uten at jeg har noen referanser eller annen dokumentasjon på dette) at det for helt nybegynnerhunder er enklest å gå sporet, enten helt ferskt, dvs innen 5 minutter. Alternativt la det ligge ca 1 time for å la luktpartiklene ”feste” seg skikkelig på marken.

Det er greit å holde et øye på klokka på de aller første sporene, men ikke bind deg for mye til timer og minutter. Selv om det er kjekt med noen tommelfingerregler å forholde seg til i starten så er det til syvende og sist variasjon som utvikler hunden i sporet.