Da jeg kom inn døra til foreldrene mine i går formiddag, var det ingen logrende og vrikkende Bella som ønsket meg velkommen. Men hun kom omsider tuslende ut fra badet, og jeg så med en gang at noe var alvorlig galt med henne. Hun så drektig ut, buken var svulmet kraftig opp.
Tidligere denne uka hadde hun vært hos veterinæren og blant annet fått et nytt diettfor og noe antibiotika, så fattern trodde at hun hadde fått en forstoppelse. Men dette var ikke forstoppelse, for buken hennes var dvask og vandig, og bulet kraftig ut på begge sider.
Og så begynner styret med å få tak i en veterinær, og akkurat det er jo ingen enkel sak sånn på helg. Vi kom først i kontakt med en veterinærvakt som anbefalte umiddelbar avlivning etter å ha fortalt litt om sykdomshistorien. Gulsott, jursvulster og generelt dårlig allmenntilstand. Nå også store vannansamlinger i buken. Men, vi måtte reise helt til Hamar for å få dette gjort. Uten noen diagnose på hunden syntes jeg det var ille å følge et avlivningsråd per telefon.
For å gjøre en lang historie kort, endte det hele opp med at vi fikk ordnet en innleggelse hos veterinær Tore Berg på Gjøvik. Ikke det rimeligste alternativet, men uansett det eneste tilgjengelige alternativet som kunne gi oss litt fred med oss selv sånn like før helligdagene kommer på rad og rekke. Vi håpet på at undersøkelsene skulle resultere i noe som skulle gjøre valget litt enklere. Utfallet til syvende og sist var vi forberedt på, men det var kanskje et ørlite håp om å kjøpe oss noen ekstra dager med henne og så kunne ta farvel ordentlig etter jul.
Men Bella sovnet stille og fredelig inn i går kveld nede på klinikken.
Dessverre hadde hun ingen av "sine" rundt seg idet hun forlot denne verden, men Berg kunne fortelle at hun sovnet inn mens hun fortsatt lå neddopet av likegladsprøyta. Og jeg trøster meg med at jeg fikk være der og stryke henne inn i den siste søvnen da vi leverte henne inn til undersøkelse.
Vi snakket med Berg igjen i dag, og fikk se resultatet av prøvene. Klare indikasjoner på skrumplever. Leververdiene var gjennomgående dårlige, og røntgenbildene viste at levra bare var halvparten så stor som den skulle være. Vi kan bare spekulere i årsakene, men vi har vært inne på mulig senskader av kreosot (som brukes i impregnerte trematerialer) og bruk av Ivomec mot nesemidd (et omdiskutert middel til bruk på hund). Vel, vi er ikke klokere, men slår oss til ro med at Bella fikk slippe mens hun enda var i stand til å gå på egne bein inn veterinærkontoret. Prognosene var dårlige uansett, og vi hadde nok gått noen nervepirrende helligdager i møte dersom hun hadde blitt utskrevet med "lånt tid"...
Bella ble bare 7 1/2 år gammel og har vært fatterns jaktbikkje og mutterns "unge". For aller første gang på 40 år er foreldrene mine hundeløse, og jeg tenker at det vil føles tomt i huset nå.
Stusselig at du måtte reise allerede nå Bella, men vi sitter igjen med minnet om deg som den mest tålmodige, kosete og tvers igjennom snille hunden man kan tenke seg. Gojinta våres :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar