Vaktmester eller jeger?

Det er voldsomt til fugleliv om dagen. Og Heidi tar (varmen til tross) oppgaven som patruljerende 1. vaktmester alvorlig når skjærene blir for nærgående ;o)

Jeg har alltid vært litt redd for at hun med sin voldsomt store jaktlyst (jf. funksjonsanalysen) ville kunne skade dem om hun fikk tak på de. Jeg har da også tenkt mine tanker når jeg har funnet fjær og fuglekadaver i hagen...

Men mine observasjoner de siste dagene har avdekket at Heidi antageligvis ikke er på jakt i det hele tatt... Jeg mener, hvem jeger med respekt for seg selv ville avsløre seg selv med høylydte brøl fem meter før byttet er innen rekkevidde?? I såfall er hun stokk dum... (og det tror jeg ikke hun er)

Jeg formoder at patruljerende 1. vaktmester faktisk tar sin oppgave som det den er: skremme vekk inntrengere. Og jeg forstår henne inderlig vel. Skvatrende skjærer er noe av det mest irriterende som finnes. Og vi har hagen flust av dem. Så formodentlig er ikke fuglekadavere og fjærpryd Heidi sitt verk. Vi har en del katter gående rundt her bl.a...

Her om dagen testet jeg 180 graders helomvending på innkalling da ei "stakkars" skjære fikk gjennomgå. Heidi snudde på femøringen hun. Men som synd var, hadde jeg ikke forberedt meg og hadde kun noen skarve tørre leverbiter i lomma å belønne med. Mon tro om jeg ikke litt sånn kynisk skal ta å utnytte disse skjærene som forstyrrelsesmomenter, og trene litt seriøst på innkalling fremover. Men da selvsagt forberede meg med noen skikkelig snadre godbiter.

Hm....