Om tidsbegrep og sånn...

Jeg tror jeg heretter skal slutte å anslå lengder, bredder og Youneimit når det gjelder spor. For det viser seg nemlig når man begynner å få på bordet de harde fakta, at intuisjonen min er helt på jordet...

Her om dagen la Line ut et fremmedspor til Heidi. Vi hadde ikke noe måleinstrumenter å måle lengden med. Men Line forsikret meg at dette sporet var LANGT, uten å kunne komme med noe vettugt om antall meter (hun er omtrent like flink som meg til å telle skritt, hehe).

For morro skyld målte vi tiden. Heidi gikk ut med et bra tempo. Målrettet og tent, men meget behagelig tempo iflg Line som hang på bak. Litt uti sporet tok jeg en kort time-out (Heidi begynte å bli sliten), og litt over halvveis rotet vi oss litt bort og sløste vekk litt tid på et sportap. Sånn totalt sett hadde vi riktignok noen minutter inneffektiv sportid. Men bortsett fra disse to avbrekkene jobbet Heidi stort sett i ett.
Da vi kom frem ved sporslutt så Line på klokka og erklærte at vi hadde vært ute i 27 minutter!!!

Jeg tør fortsatt ikke tippe hvor langt Line-sporet egentlig var, men jeg fikk meg en real støkk på tidsbegrepet mitt... Når vi går spor ser jeg ikke på klokka, men inbiller meg at vi er ute i kanskje 15 minutter på de skikkelig lange sporene våre. Og hvor dårlig jeg da anslår lengden på sporene , tør jeg ikke tenkte på engang :-Z


I håp om å slippe sportap i dag, tok jeg tiden for å sjekke om sportapet vårt i forrige runde stjal mer tid enn vi trodde.

Jeg gikk ut et spor av en lengde jeg synes er sånn passe langt (uten å telle skritt selvfølgelig), med 10 pinner + 1 klesklype i. Heidi gikk like mårettet og tent ut og holdt godt tempo hele sporet gjennom. Og vi rotet oss ikke bort denne gangen.
Med unntak av belønningsprosedyrene ved pinnefunn, var det effektiv sporing hele veien. Funnet ble 9 av 10 pinner + klypa. Vi gikk ut kl 17:10 og var inne igjen kl 17:35... Altså hele 25 minutter!! Og jeg følte det som 10 minutter....

Jaja....tida går fort når man har det morro ;o)

Så moralen må vel bli noe sånt som: kvantifiser det som er kvantifiserbart. Slutt å "tru" og "synse". Ikke ta noe for gitt før du ser det svart på hvitt!

Hehe ;o)

Altså, nå er det ikke av største viktighet å bevise for noen hvor lange, hvor brede, hvor mange og hvor lenge (og youneimit.. ) vi går spor. Vi gjør jo dette for morro skyld, og Heidi elsker sporoppgaver.
Men det er en viktig tankevekker for meg å se svart på hvitt hva slags oppgaver det er jeg faktisk gir henne, og kanskje bør ta ting til ettertanke... Som for eksempel hvorfor hun veldig ofte peser, og blir synlig sliten mot slutten. Der jeg tror hun har jobba i bare 10 minutter, viser det seg altså å være kanskje 20-25 minutt.

Hva med å koste på henne et par-tre pauser underveis, liksom? Hva med drikke?

Sånne ting blir litt mer selvfølgelig når jeg nå har litt mer begrep om oppgavens omfang :o)

Sånn til slutt for å oppsummere hvor langt jeg er kommet i min egen oppfording om å måle det målbare:

- jeg har begynt å telle opp antall pinner jeg legger ut (også hvor mange vi kommer inn med)
- jeg har negynt å ta tiden

Og for å få enda bedre oversikt over sportreninga kunne jeg f.eks fortsette med:

- å måle lengden på sporene (har jo både GPS og skritteller, jeg...)
- å loggføre forholdene - vær, vind, terreng, type utfordringer etc (kan jo lage meg et spesialdesignet loggskjema, jeg...)

Og sånn apropos: Simen har skrevet i bloggen sin idag om å begynne å trene seg selv når man trener hund... ABSOLUTT en god ide! ;o))