Siden siste blogg har vi jobbet bittelitt mer med enkeltmomenter på baklengskjeden "hente gjenstand i skuff". De som har sett videosnutten (se forrige innlegg) har nok ganske enkelt kunne konkludere med at dette er en kjede som ikke henger helt "på greip" ^^
Kjeden vår ble forsøkt satt sammen, litt på impulsiven -og altfor tidlig , og resultatet ble jo selvsagt deretter ;o)
For at en adferdskjede skal sitte som et skudd, så må alle enkeltmomentene være godt innlærte, og hunden må ha en utelukkende positiv forventing til hvert enkelt ledd.
Vi har derfor kjørt noen isolerte repetisjoner spesielt på delmomentet "dra ut skuff". Dette er det svakeste momentet i kjeden, her er det også litt utrygghet inne i bildet, så ting tar tid. Så derfor velger jeg å sette ekstra mye fokus på dette momentet.
Dernest har vi også selve apporteringsbiten. Hvis jeg skal være litt kravstor, så ønsker jeg at Heidi skal apportere gjenstanden og sette seg prompte inn i utgangsstilling. Men hun setter seg veldig gjerne foran meg, for hun synes det er vanskelig å kombinere bakpartskontroll og "holde fast" (noe vi har trent altfor lite på) Dermed er dette også et moment vi må jobbe litt ekstra med.
Jeg skal få lagt ut en filmsnutt så fort vi er klare for det, men enn så lenge må vi jobbe litt mer med de ovenfornevnte delmomentene.
På 1. mai var det opprinnelig meningen at vi skulle ha treningssamling på Hønefoss. Men samlingen ble utsatt til idag, søndag. på grunn av værforholdene (jada, vi pingler ut av litt regnvær,vi ;o)). Istedet ble den en skikkelig langtur på oss her hjemme, og siden dette som sagt var 1. mai -O`store fridag! var det ikke til å unngå et par hundepasseringer underveis...
Og, vi har jo liksom max flaks også da - når vi først møter noen.... :-/ Den første hunden vi møtte, var selvsagt en feit og bjeffende (på grensa til utagerende) Labradorhann. Jeg merket, sånn ca 50 meter i forkant på Heidi, at hun hadde fått ei lukt i nesa. Hun begynte å trekke noe voldsomt og jeg tenkte automatisk i retning fugl, katt - eller et annet dyr i umiddelbar nærhet. Men, så skimter jeg en menneskeskikkelse fremme i tåka, og begynner å sakte tempo siden hun trakk slik. Men så hører jeg hunden, som pruster og peser -og bjeffer ganske grovt. Jeg aner trøbbel - og det går et kraftig støkk i meg. Hva nå??
Jeg begynner å mate Heidi. Har stadig disse kyllingbollene med meg på tur. Jeg mater henne først inntil meg mens vi er på vei imot. Hun gjør et lite utfall (uten lyd) idet jeg nøler litt. Her rår det en liten usikkerhet hos meg hvorvidt jeg skal øke kriteriet og forlange kontakt, eller kjøre ren betinging. For sikkerhets skyld velger jeg det siste og moser på med kyllingboller idet hun fortsatt agerer uten lyd. Idet vi passerer kaster jeg bollene på bakken litt uti grøfta slik at hun passerer den andre hunden på god avstand og med nesa ned i bakken. Vips, så er vi forbi!Samboer stanser og snakker litt med labradoren og eieren, mens jeg slipper Heidi løs i fleksien så hun får utrede duftene etter de nylig passerte. Heldigvis har hun ingen "hangover" etter møtet, og bryr seg filla om den andre hunden der den står og småbjeffer og stresser. Jeg kjører noen sitt og kontatktøvelser med henne før vi går videre.
Litt lenger oppi gutua passerer vi en eiendom med et uthus. Først så øyner jeg en hale og et hundehode i den åpne døra til uthuset. Uæææ! En hund... igjen! et kraftig støkk... Hva nå?? Det aner meg denne gang, at dette er en LØS hund. Litt verre.... Og jammen hadde jeg rett. Det VAR en løs hund der. På toppen av det hele- en boxer!! Den første gangen jeg ante virkelig uråd med Heidis utagering var det en boxer med i bildet, og det var ingen hyggelig opplevelse skal jeg si. Siden har jeg hatt et litt...eh...anstrengt forhold til boxere. Særlig siden hun også i fjor sommer reagerte helt ualminnelig avsindig på en stakkars, nysgjerrig boxervalp.
Boxeren, jeg tror det var en veldig ung boxer. Hann eller tispe, jeg vet ikke. Men da hunden kom imot oss og ingen eiere var i nærheten, valgte jeg å droppe godbitene og lot det stå til. Hadde fleksien på, men holdt den låst. Først var det ingen lyd, og Heidi snuste bortpå boxeren. Men pultselig følte hun det tryggest å bjeffe og gjøre et lite skinnangrep. Og boxeren bakket unna og så rimelig forbauset og snurt ut (ja, dere vet hvordan et snurt boxertryne ser ut? jeg mener, de ser jo alltid snurte ut, men denne så virkelig LEI seg ut, stakkar..) Boxeren var helt uforstående til Heidis utfall, men ble stående på litt avstand uten å bakke ytterligere. Perfekt! Heidi gjorde ingen fler utfall, og da hun var ganske rolig igjen sa jeg "kom!", og vi gikk videre uten større men enn litt hjerteklapp.
Idag startet fikk vi nok en passering på morgenturen før vi vendte nesa til Hønefoss på samling. For første gang i historien hadde Heidi en intensiv og helt frivillig kontakt idet vi passerte 1 stk fuglehund m/eier på kun to-tre meters avstand. Rett nok ble dette en kontrollert passering, helt etter boka, hvor begge eiere hadde kontroll. Hundene på plass på venstre ytterside med eierne imellom. Sukk, måtte enhver passering foregå på denne måten! Hun øynet dem mens hun befant seg i yttersete kant av fleksien, men snudde seg og tok kontakt med meg. Jeg har et håndsignal som jeg bruker for å få henne helt inntil. Og hun kom inn og plasserte seg i utgangsstilling Jeg fikk henne koblet fra sele til halsbånd for å ha best mulig kontroll i selve passeringa, en prosedyre hun tok veldig fint. Og så passerte vi da - med superduper kontakt. Og jeg var bare lykkelig :o))
På Hønefoss var det en litt ny gjeng for mitt vedkommende. Tre av dem fra klikkertrenerkullet 2008, resten diverse kursdeltakere som jeg ikke har truffet før + et par kjente. Hm...ble vi sånn ca 8-9 stykker alt i i alt tro?
Med Heidi hadde jeg egentlig mer enn nok med å ha kontakt idag. Nye hunder, en del lyd etc setter henne litt ut sånn trygghetsmessig, så må nesten sette kriterier etter det. Kjørte litt kontakttrening med god avstand, men forsøkte oss også så smått litt på noen grunnposisjoner under marsj, samt litt utgangsstilling, fvf og posisjonsforandringer på musematte. Men noen flytkontroll på frivillige adferder var vi langt unna idag, så prøvde heller ikke noe særlig på det.
Jeg la et spor til henne på veien hjem, noe som gikk ganske greit. Hun er nok litt ute av trening. Jeg også! Resultatet ble 9 av i alt 13 pinner. Men dette tar vi igjen med litt trening utover sesongen tipper jeg :o)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar