Langspor og seminarhelg

Da ble det langspor på oss igjen i dag. Denne gangen et ekstra-ekstra langt spor, i 24 varmegrader! Jeg teller jo aldri skritt, men at sporet ble godt over kilometeren er jeg ganske så sikker på. Skal jeg tørre tippe? Tja...mellom 8-900 m er det, sånn cirkus målt utfra strekket målt i luftlinje med avstandstelleren på bilen. Og plusser jeg på med masse vinkler og buer i ulike retninger, så er vi nok oppe i godt over kilometeren ja...

Jeg fordelte 10 pinner (+ 1 kongle mot slutten) utover i sporet som ellers gikk gjennom ganske flatt og kurant terreng. For det meste lav vegetasjon, for en stor del fuktig mosebunn. Men det var også en del skiftninger: Små bekkefar avløst av knusktørre partier blant annet. Samt et innlagt c-moment bare sånn for å ha testet det: passering av bilvei (!) sånn omtrentlig halvveis.

Vi gikk ut idag på en slik måte at Heidi måtte ta opp sporet utfra "intet", sånn for å ha prøvd det også. På profft språk kaller de det sporoppsøk (erindrer ett eller annet fra Sølenkurset i 2005..)Vanligvis setter jeg henne bare rett på (sånn mest for min egen enkelhets skyld, vi skal jo aldri konkurrere likevel) Nå har jeg ikke satt meg så godt inn i hvordan et sporoppsøk ideelt skal se ut. Men jeg satte på Heidi sporlina et godt stykke unna sporstart (15-20 meter?) , og kommanderte "søk". Vi gikk jo på en vei sånn at retningen var gitt på forhånd (sikkert litt juks..). Men da vi kom til sporstart var det ingen tvil hos Heidi hva som skulle skje. Hun tok et par korte sjekker vekk fra sporretningen, men å ta opp sporet var absolutt intet problem :o)

Hun sporet jevnt og fint uten nevneverdig stress, men ble ganske pesete etter noen hundre meter. Det var jo ganske varmt idag... Jeg syns hun likevel sporer veldig nøye tatt i betraktning denne pesingen, Hadde tre-fire merkebånd underveis som referansepunkter. Men det er nok mest i transportstrekkene hun går med åpen munn og peser, men når det "skjer noe" som krever mer konsentrasjon, som vinkler, pinner og sånn, så lukker hun munnen igjen.

Passering av vei gikk bra. Litt nøling først, for dette er jo ikke så vanlig for henne. Men da hun forstod at det bare var å spore videre så gjorde hun jo det :o)

Et annet lite c-moment var en pinne som jeg hadde gjemt under mosen blant noen tre-røtter. Hadde overhodet ikke forventet at hun skulle finne denne egentlig. Men hadde lyst å teste henne litt på hvor ivrig hun egentlig er på pinner. Men jommen meg, gitt! Hun fant denne også! :o) Dette var på siste halvdel hvor hun var godt i siget, men også litt sliten. Plutselig bråstopper hun, tydeligvis har hun ferten av noe. Hun tar labben og krafser så mosen spruter, og der var det en liten pinne, sann ;o)

Funnet ble 9 av 10 pinner (konglen fant hun imidlertid ikke). Og dette resulatet synes jeg var strålende bra! Idag hadde jeg følelsen av at balansen mellom sporlyst og pinnesøk fungerte helt optimalt :o)

******

I morgen tidlig bærer det ivei til Tigerstaden. Hele helgen er viet seminar med de amerikanske dyretrenerne Kathy Sdao og Ken Ramirez i oslo, folk som tar trening av dyr med vitenskapelige metoder på alvor. Dette er det andre store seminaret med store internasjonale kapasiteter innen avansert dyretrening som folkene bak Canis arrangerer her i norge.
Gleder meg :o)