Har fått meg "valp" igjen jeg!
Ikke sånn ordentlig valp asså ;-) Men det er Heidi, hun er helt skrullete om dagen. Hun er blitt som besatt av å slikke meg på armene/hendene, og sutte på klærne mine. Hvis jeg lar henne drive på, så girer hun seg så mye opp at hun begynner å gjøre jukkebevegelser. Ber jeg henne gå ned av sofaen, så begynner hun å hente sko for å sikre seg oppmerksomheten vår. Snåle bikkja.
Har nesten vurdert å koble henne til stuebordet, slik vi gjorde da hun var uregjerlig valp og trengte tvangsroing. Men heldigvis greier hun å finne roen av seg selv etter ei lita stund nå. Riene hennes er intense, men forholdsvis korte heldigvis. De kommer på kveldstid, helst når det går en spennende serie på TV`n, lissom.. Det er tredje kvelden med tulltak nå. Hun starter omtrent på klokkeslettet halv ni om kvelden, og er ferdig mellom ni halv ti tida (unntatt om fredagen, da holdt hun det gående bortover til halv elleve). Hadde det ikke vært for at hun ellers virker frisk og grei, hadde jeg trodd hun kanskje var syk, hadde smerter eller noe...
Men jeg tror hun er ful. Kort og godt mannfolksyk! Det er godt over en uke siden de første tegn på løpetid, så jeg tror hun er på vei inn i brunst. Har ikke opplevd henne slik før (untatt da hun var valp) så helt sikker på om det er brunsten kan jeg jo ikke være. Men sannsynligvis er det det.
Regner med at dette går seg til etterhvert som hormonene roer seg, jeg. Skjønt noen ville sikkert be meg akte meg.. så hun ikke tar over rollen som Alfa-tispe her i huset. Komme igang med lederskapstrening fortere enn svint - og sånn ;-)
På torsdag var vi og sporet igjen sammen med Line og prikke-jentene. Heidi fikk et mellomlangt spor på to-tre hundre meter. Fant 8 av 11 pinner. Syns hun jobbet som hun har en tendens til å gjøre. Starter med litt for mye stress innabords og misser de første pinnene. Jobber seg fint opp utover i sporet. Lange spor gjør henne godt, men jeg MÅ få gjort noe seriøst med oppstarten. Jeg er tendendiøs på hvor første pinne legges ut. Det er (etter nærmere ettertanke) sjelden jeg legger ut pinner i de første 50-100 metrene, så dette har Heidi sikkert lært seg. Og de gangene jeg faktisk legger ut pinner der, så rusher hun over de fordi hun ikke forventer at det ligger pinner der, liksom. Dette er ihvertfall en teori jeg har, så skal forsøke meg på økt pinnetetthet i starten av sporet heretter. Og jeg skal forsøke å sette henne på spontanopptak av sporet for å se om det kan justere forventingene hennes litt.
Prikke-jentene fikk også prøvd seg. Pippi (eldstefrøkna) viser litt samme tendenser som Heidi. Hun starter litt vimsete, men går seg fint opp etterhvert. Det andre sporet til Pippi gikk mye bedre enn det første, men hun er nok en del mer ukonsentrert og lar seg generelt avlede i mye større grad enn Heidi, av diverse lukter og ting og tang i skogen. Kanskje øke Pippis motivasjonen ytterligere? Pinner er en fin ting, Line *hint-hint* ;-)
Veslefrøkna, Frida, fikk prøve seg på flere godbitruter. Hun har helt klart forstått at det lønner seg å søke innafor tråkket/fertbildet. Derfor fant vi tiden moden for å prøve med noe som lignet mer på et spor. Vi la en liten sti på tre-fire meter med godbiter oppi hvert tråkk. På dette "sporet" brukte vesla nesa så høylydt at det eslet liten tvil om at hun virkelig jobbet ;-) Vi la deretter et ordentlig spor til henne (ti meter deromkring), men med litt lengre avstand (30-40 cm) mellom godbitene. Hun sporer :-) MEN, hun viser en tendens til å bli litt av en luring i sporet hvis godbitene legges ut med faste intervaller. Jeg personlig holder en knapp på å opprettholde høy tetthet mellom godbitene en stund til for å befeste et virkelig rolig og konsentrert søk. For ivrig sporing nå, er litt farlig...
Skulle egentlig til fjells i helgen, men valgte å bli hjemme da vi så værmeldinga. Har likevel fått gått noen fine turer i regnværet da, så pinglete er vi jo ikke ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar