Laaang blogg ;-)

Hold fast
Har endelig funnet en "vei å gå" i anledning Hold-fast treninga vår! Det er ikke så veeeldig lenge til vi skal på tredje klikkersamling (begynnelsen av september), så bør jo helst ha fått litt fremgang på hold fast øvelsen som er viktig lekse til neste gang. Jeg var inne på Morten Egtvedt sin blogg, og leste hvordan han har gått frem for å trene Hold fast med valpen Kira. Treningsinspirasjon er hentet derfra :-)

Heidi var kommet inn i et mønster igjen hvor hun rygget når jeg holdt frem apporten. Jeg skrudde kriteriet helt tilbake for ørtende gang og klikket kun for eksponering av gjenstand. Gjorde flere repetisjoner med eksponering med ujevne mellomrom i håp om å få frem litt Pavlov-effekt her. Vel, gikk jo greit det. Men så, når jeg skrudde kriteriet opp og holdt apporten fremme litt lengre sånn at hun skulle gripe, så ble hun tvilsom igjen. Samme skjedde om jeg beveget apporten sakte vekk fra henne (hadde vi lekt med apporten hadde saken stilt seg annerledes, men man skal helst ikke leke inn denne øvelsen på den måten da). Ja, så ble det en laaaang pause fra øvelsen, helt til jeg ble inspirert av Morten til å prøve en ny innfallsvinkel. Jeg kom til å tenke på at Heidi alltid jobber med litt ekstra snert når jeg bruker avstandsbelønning. Siden vi trener så mye her hjemme er det lett at stressnivået blir for lavt for trening av visse øvelser, så hender det at jeg bruker godbitskål. Som tenkt så gjort. Satte meg på trappa, la en godbit i skåla. Heidi hadde veeeldig lyst på den! Så tok jeg fram apporten og holdt den foran henne og ventet -og ventet....og ventet. Til slutt tok hun meget tvilsomt apporten i munnen. Klikk-->Værsågod! Og derfra har vi jobbet. Hun tok apporten mer og mer villig i løpet av den økta -og jeg ble fylt av litt håp :-)
Siden har jeg trent både med og uten godbit skål. Har også passet på å variere posisjon i forhold til skåla. Helst med skåla ute av syne så ikke den blir en del av øvelsen liksom. Viktig å passe seg for det ;-) Status per nå er at hun har fått opp igjen interessen for apportgjenstand, og griper den villig. Skal sette meg ned og notere ned en kriterieplan som jeg tror kan fungerer for henne.

Struktur i treninga
Fant jo mer nyttig på Morten sin blogg :-) Nytt skjema for grunnferdigheter. Dette skjema gir mulighet for å gjøre opp treningsstatus på en oversiktlig og grei måte. Hvis man fyller ut skjemaet på en ærlig måte overfor seg selv, så er det lettere å holde orden på hva man bør ta tak i. Faktisk veldig motiverende for fokus på treningsprogresjon, slik Mortens intensjon var.
Og man trenger heller ikke være klikkertrener for å ha nytte av et slikt skjema. Ihvertfall alle som trener litt målrettet bør sort på hvitt gjøre opp status på enkeltmomenter innimellom ;-)

Jeg skal se om jeg får publisert mitt utfylte skjema her i bloggen etterhvert (om jeg finner en måte å laste det opp på), men ser at jeg har STORE huller i "Bli"/"Frys"-momentene :-O
Og jeg kan telle på -to fingre (!)- hvor mange av øvelsene som er på flyt (dvs er uten kvalitetsmessige variasjoner). Vi har trent i 4 år altså!! Tydelig at jeg synes det er mye artigere å shape og trikse nye ting enn å dra ferdigheter frem til flytnivå og kvalitetssikre dem *fnis*... Men har lagt meg litt i selen i senere tid, og faktisk øvd litt på frysposisjonen i stå-momentet etter at jeg fikk se sort på hvitt hvor ille det stod til.. Og hvis jeg tenker litt hverdagsnytte oppi dette her, så tror jeg at Heidi har godt av å bli hjernevasket litt på "bakkekontakt" fremover ;-)

Pavlov
Ellers er jeg litt i det Pavlovske hjørnet om dagen - som overheaden i dagens blogg indikerer ;-)Jeg har gått til anskaffelse av en DVD med 6 timers opptak fra et seminar med Kathy Sdao (som jeg forøvrig møter IRL på Bayley-seminaret i Oslo i september!). "Cujo meets Pavlov" er DVD`ens tittel, og tar for seg problematikken hund-hund aggresjon.

Med fare for å virke litt "blærete"...slettes ikke meningen det altså, men jeg synes ikke videoen i det store og hele brakte med seg så veldig mye nytt egentlig (får kanskje heller sette noe av det på kontoen for min dårlige engelskforståelse kombinert med Sdaos svært så engasjerte talemåte ;-) så noen repriser av enkelte leksjoner skader ikke)
Klassisk betinging er teori som jeg kjenner fra før gjennom bl.a Klikkertrening for din hund av Køste/Egtvedt, samt diverse artikler om trening av hund. Denne teorien er selve bærebjelken i metoden som Sdao presenterte (men hadde hun behøvd å bruke 6 timer på å formidle dette??) Hehe...

Det jeg synes er interessant er Sdao`s innfallsvinkel til aggresjonsproblematikken: "Change the dogs attitude!". Motbetinging.

Kari-Anne som tipset meg om DVD-serien, har vært så dyktig og skrevet notater fra leksjonene :-)

Når en hund har utviklet sterke følelser (sinne, frustrasjon, redsel osv) overfor et stimuli i miljøet, går den lett over i et stressnivå som umuliggjør påvirkning fra eieren. Når man ikke frem til hunden ved å snakke til den (NEI! FY!), så kan man heller ikke regne med at den er istand til å lære den noe konstruktivt med godbiter heller. Derfor opplever mange (de fleste??) at det nærmest er håpløst å trene vekk uønsket adferd som f.eks utagering på fremmede hunder.

På tradisjonelle passeringskurs lærer man hvordan trene hunden til alternativ adferd (sitt, gå fot, snu osv) slik at problemadferden uteblir. Sdao går imidlertid dypere inn i materien: Change The Dogs Attitude. Hun mener at en del hunder, trenger en helt spesiell "klargjøring" før man kan begynne å forme alternativ adferd. Man kjører nærmest en slags intensiv Balsam-kur på "håpløst hår" før man begynner å frisere. Hvis noen skjønte sammenligningen min ;-) (forresten, Sdao bruker selv ordet Conditioning...)

Jeg har gått to passeringskurs i regi av Canis Hundeskole og er allerede godt inne i tankegangen som Sdao presenterer. Har også hatt en viss fremgang. Men slik vi har jobbet så langt, fungerer metoden bare som ordinær sjamponering og balsam... Her må det til en real hestekur, tror jeg.

Hundetrening handler i stor grad om å være tydelig overfor hunden. Sdao mener at i denne klargjøringsprosessen skal man være overtydelig... Jeg mistenker at jeg kanskje ikke har vært tydelig nok overfor Heidi når vi har trent på hundeaggresjonen hennes... Når vi er ute og møter hunder, så klikker og belønner jeg for alt som ikke er utagering. Det blir faktisk ganske mye å klikke for egentlig :-)

Det er bildet Hund=Himmelen i hodet som jeg har litt lyst å jobbe enda tydeligere med fremover. Jeg har faktisk troen på at Sdaos opplegg kan ha god effekt på Heidi:

- Variabel eksponering av eksakt stimulus

- Kraftig forsterkning (Free bar) ved eksponering

- Tiden mellom hver eksponering skal være dørgende kjedelig, for å øke hundens forventing til neste eksponering ytterligere

Metoden er svært kraftfull dersom man lykkes å legge forholdene 100% tilrette mens prosesen pågår. Målet er altså å få en hund som sikler hver gang den ser en annen hund. Tenk det!

Vanskelig å få til i praksis, for dette er jo teori som er utviklet i laboratoriemiljø jf Pavlovs LABradorer ;-) Så jeg får pønske ut noen lure løsninger på hvordan jeg skal få fingert nok eksponeringer for henne som er forenlig med de muligheter vi har.

Spor

I forgårs var vi og sporet igjen. Fikk selskap av Line som har Dalmatinerene Pippi og Frida.

Heidi fikk et par hundre meters spor oppgått av Line. Har godt av å trene på fremmedspor også. Men det gikk bare slik måtelig.. Heidi var på tuppa før hun gikk ut (bjeffet i bilen) og dro med seg en del stress i starten av sporet. Dumt jeg ike lot henne få gå av seg litt stress før vi startet. Nå husker jeg ikke helt, men mener hun fikk med seg bare 5 av 10 pinner.

Ellers var det jo morro å hjelpe Line med jentene hennes. Pippi (den eldste) er litt "høy" med nesa si. Noe jeg mener skyldes for dårlig forsterkning av lavt søk. Line mener Pippi blir stressa av godbiter i sporet og bruker helst bare sluttgjenstand. Vi prøvde likevel med noen godbiter i sporet, noe som faktisk fungerte alldeles flott i kombinasjon med at Line holdt igjen Pippi hvis nesa gikk opp fra bakken. Syns Pippi gikk begge sporene sine kjempeflott jeg. Rolig og avbalansert med nesa i bakken. Slik skal det være :-)

Og vesle Frida (4 mnd) fikk også prøve seg. Til henne la vi opp godbitfirkanter. Startet med en firkant, noe som hun tok veldig bra. Line har trent godbitsøk med henne hjemme på plena så det var lett å overføre. Så la vi flere firkanter etter hverandre, med små sporstier mellom. Det så ut til at Frida hadde lært seg å holde seg innafor fertbildet for hun gikk faktisk med nesa fra firkant til firkant. Dette skal Line trene mer på hjemme, så jeg er spent på hvordan det går i skogen neste gang :-)