Sniff-sniff....

I dag fikk jeg selskap på sportreninga :-) Nina spurte i forrige uke om vi ikke skulle ta en sporkveld sammen snart, for det var lenge siden Luna hadde gått. Og lille Wilma, Ninas nye tilskudd, skulle også få prøve seg litt i skogen.
Når det gjelder sportrening, er ikke jeg akkurat vondt å be. Så i kveld reiste vi opp til Vardalsåsen med frøknene våre.

Til Heidi la jeg ut et 300-400 meter, sånn omtrentlig vurdert. Hadde på feelingen i dag at Heidi var i det rette humøret for et litt utfordrende spor. Så jeg la et spor med masse vinkler (tilmed en spissvinkel samt en u-sving rundt en busk) i et terreng med god variasjon i både vegetasjon og topografi. Pinner ble lagt oppå stubber, mellom røtter, noen pinner ble trykket godt nedi mosen enkelte plasser. Sporet ble liggende, tja....kanskje en god halvtime-trekvartes tid (husker sjelden å se på klokka når jeg legger ut spor).

Var litt bekymret for at hun skulle være litt for heit ved sporstart. Til tross for en god tur tidligere på eftan, så hørte jeg på bil-bjeffinga hennes mens jeg gikk ut sporet at hun ville ut å jobbe NÅ! Siden det tok litt tid før hun fikk slippe ut, tok vi oss en kort "nedkjølingstur" før oppsøk. Tror det var lurt, for da hun endelig ble satt på, gikk hun ut med stor iver men likevel behersket og fokusert på å søke pinner, ikke bare ruse hodeløst gjennom sporet. Lav nese og bra fart. Sånt liker jeg å se ved oppstart :-)

Nå er jeg like dårlig til å telle antall pinner som å se på klokka når jeg legger spor... så hvor mange pinner av x antall hun fant, aner jeg ikke. Men hun fant ihvertfall flesteparten av pinnene. Tror jeg...

Jeg observerer imidlertid en trend etterhvert som vi har begynt å gå litt lengre spor: Hun går veldig bra i starten, men sliter noe mer mot slutten. Hun virker sliten... På siste del peser hun og tunga kommer lengre ut, og da faller hun lett på overvær. Fikk et tips av Nina om å begynne å ta med vann og tilby henne. Det skal jeg jammen prøve :-)

En annen trend jeg ser, som vi egentlig aldri har tatt særlig tak i, er nøyaktighet i vinklene. Hun går forsåvidt bra vinkler på gress, mose og annet flatt terreng. Vi kjørte masse vinkeltrening på nyslåtte jorder i fjor høst, og det har hjulpet mye. Men i lyng og annen høy vegetasjon kutter hun svinger. Ofte veldig store svinger :-( Og det har jeg latt henne få drive med litt for lenge... Spørs om vi ikke skulle kjøre på med litt konsentrert lyngtrening med masse pinner, selv om sånt ikke er det morsomste jeg vet...

Jeg husket å ta med fotoappartet, men glemte at batteriene var utgått. Isj! Hadde som intensjon å få foreviget Wilma sitt første sporsøk. Hadde også husket videokameraet, men dessverre hadde jeg glemt å sette i dv-plate. Isj! Usj! Du snakker! *flau*

Men Wilma fikk gå spor likevel, hun. Ja til og med TO spor fikk hun gå. Første sporet gikk kanskje ikke helt såpeglatt. Men på andre forsøk hadde Nina lagt ut belønningene litt tettere, og da gikk alt så meget bedre :-) Vesle, gode Wilma...En meget trivelig og sosial liten tispe på 4 mnd er godt i gang med sporkarrieren ;-)

Og Luna imponerte stort i dag! Bortsett fra et spor-kurs i fjor, har ikke Luna gått spor på 2(!) år, så Nina var veldig spent på hvordan dette skulle gå... Men, jeg tror ikke hunder glemmer å gå spor når de først har blitt "vekket" på det. Det blir som med sykling, det... Om det er lenge siden er det litt uvant i starten, men man kommer fort inn i det igjen. Og det beviste Luna idag :-)
Første sporet til Luna var et enkelt rett spor (for sikkerhets skyld). Det andre sporet var et litt lengre U-spor. Men Luna fikset det også hun, til stor glede og jubelbrus hos "mor".

Håper dette ga mersmak Nina!

Kari-Anne :-)