Jeg skal innrømme at jeg blir svært indignert over artikler som dette: Duller vi for mye med hunden?
Særlig når man antyder at fasiten er: Slutt å belønne. Still krav. Slutt å ta i hunden med silkehansker etc etc
Svaret burde først og fremst være: Lær deg å trene hund!
Synes forøvrig at Gro Saugerud har et godt motsvar til innlegget i kommentarfeltet. Jeg siterer henne gjerne:
"Pendelen vil alltid svinge; fra den ene til den andre siden. Jeg har avholdt kurs i 30 år og har trent aktiv med egne hunder lenger enn det. I de siste årene har jeg spesialisert meg på trening av valper og grunnopplæring av hundeeiere.
Vi jobber "dypere" enn kun å lære bort tekniske øvelser og jobber mye med bevisstgjøring av dyresyn, læringssyn og hvem du vil være som hundeeier. Et gjennomgårende tema / spørsmål er hvor hardt man kan ta valpen / hunden. Det er særlig frustrasjoner rundt at hunden bjeffer, hopper eller biter (valpebiting) og generelt oppfører seg uønsket. Mange blir nok tatt litt på senga hvor krevende det kan være å ha valp i huset....
Jeg mener at min jobb er å utdanne hundeeieren til å se nye vinklinger og gi nytt verktøy i håndtering av uønsket atferd. Dette gjelder å belønne riktig atferd på riktig tidspunkt og veilede / justere uønsket atferd. Og det siste er det vanskeligste. Rett og slett fordi det ligger latent i mange at straff, i en eller annen skala, er veien å gå. De fleste får råd om å "ta hunden" av både fagpersoner og velmenende bekjente. Dette gjelder om hunden ikke står stille under stell / pelspleie, er uvillig til kloklipping eller andre hverdagslige ting. Mitt nntrykk er mange griper for lett til straff og ubehag og det er nødvendig med et fokus på positiv innlæring for å "justere skuta".
Om man kommer lenger på læringsveien og mener man kan begynne å stille krav, dukker ofte negative treningsmetoder opp. Det er mange hensyn å ta; kunnskap om rasen og individet, er hunden på det læringstrinnet vi tror den er osv. Mange tar et kjempehopp fra nyinnlæring til det å stille krav - og hopper litt for lett over trinnet vi kaller for "økte vanskeligheter". For rutinerte hundetrenere er dette kanskje en selvfølge, men jeg ser i min praksis at det ofte er et kjempegap mellom treningen som er gjort og de resultatene som er forventet. Forventningene er ofte litt større enn innsatsen....
Jeg er også veldig opptatt av at læring er læring og relasjonsbygging (ledelse) er noe annet. Mange baker inn lederskap over hunden i trening av ferdigheter. Og dette mener jeg må skilles. Jeg tror de fleste hunder utfører "ordre" hvis de har anlegg og fysiske / mentale muligheter for det, har motivasjon og har tilstrekkelig og generalisert læring for forståelse av øvelsen. Det er mange faktorer som påvirker at hunden "ikke vil" og det er disse faktorene som må analyseres før man velger metode. Å bruke straff eller krav skal være gjennomtenkt og ikke uføres som en "ryggmargsrefleks". Det er forskjell på å barbere seg og å skjære av seg hodet, men jeg tror mange vil forstå nyansene her.
Det å ha en rikt utstyrt verktøykasse, er til gode både for hund og eier. Dersom du kun har en hammer som verktøy, vil det begrense mulighetene. Om du skal legge fliser og kun har en hammer, så er det jo ikke flisas skyld at den ryker.... Så problemet er jo ikke bare at du har en hammer til verktøy - men du vil betrakte alt som en spiker....
En vanskelig debatt er i gang som berører verdiene og etikken i det å holde hund og å trene dyr. Dulling eller ikke; til syvende og sist skal det jo være gøy å trene hund - både for hunden og eieren."
Vi jobber "dypere" enn kun å lære bort tekniske øvelser og jobber mye med bevisstgjøring av dyresyn, læringssyn og hvem du vil være som hundeeier. Et gjennomgårende tema / spørsmål er hvor hardt man kan ta valpen / hunden. Det er særlig frustrasjoner rundt at hunden bjeffer, hopper eller biter (valpebiting) og generelt oppfører seg uønsket. Mange blir nok tatt litt på senga hvor krevende det kan være å ha valp i huset....
Jeg mener at min jobb er å utdanne hundeeieren til å se nye vinklinger og gi nytt verktøy i håndtering av uønsket atferd. Dette gjelder å belønne riktig atferd på riktig tidspunkt og veilede / justere uønsket atferd. Og det siste er det vanskeligste. Rett og slett fordi det ligger latent i mange at straff, i en eller annen skala, er veien å gå. De fleste får råd om å "ta hunden" av både fagpersoner og velmenende bekjente. Dette gjelder om hunden ikke står stille under stell / pelspleie, er uvillig til kloklipping eller andre hverdagslige ting. Mitt nntrykk er mange griper for lett til straff og ubehag og det er nødvendig med et fokus på positiv innlæring for å "justere skuta".
Om man kommer lenger på læringsveien og mener man kan begynne å stille krav, dukker ofte negative treningsmetoder opp. Det er mange hensyn å ta; kunnskap om rasen og individet, er hunden på det læringstrinnet vi tror den er osv. Mange tar et kjempehopp fra nyinnlæring til det å stille krav - og hopper litt for lett over trinnet vi kaller for "økte vanskeligheter". For rutinerte hundetrenere er dette kanskje en selvfølge, men jeg ser i min praksis at det ofte er et kjempegap mellom treningen som er gjort og de resultatene som er forventet. Forventningene er ofte litt større enn innsatsen....
Jeg er også veldig opptatt av at læring er læring og relasjonsbygging (ledelse) er noe annet. Mange baker inn lederskap over hunden i trening av ferdigheter. Og dette mener jeg må skilles. Jeg tror de fleste hunder utfører "ordre" hvis de har anlegg og fysiske / mentale muligheter for det, har motivasjon og har tilstrekkelig og generalisert læring for forståelse av øvelsen. Det er mange faktorer som påvirker at hunden "ikke vil" og det er disse faktorene som må analyseres før man velger metode. Å bruke straff eller krav skal være gjennomtenkt og ikke uføres som en "ryggmargsrefleks". Det er forskjell på å barbere seg og å skjære av seg hodet, men jeg tror mange vil forstå nyansene her.
Det å ha en rikt utstyrt verktøykasse, er til gode både for hund og eier. Dersom du kun har en hammer som verktøy, vil det begrense mulighetene. Om du skal legge fliser og kun har en hammer, så er det jo ikke flisas skyld at den ryker.... Så problemet er jo ikke bare at du har en hammer til verktøy - men du vil betrakte alt som en spiker....
En vanskelig debatt er i gang som berører verdiene og etikken i det å holde hund og å trene dyr. Dulling eller ikke; til syvende og sist skal det jo være gøy å trene hund - både for hunden og eieren."
Så veldig enig!! Får ofte spørsmål om dette når jeg holder kurs. Hvordan "ta hunden" slik at den lystrer og hvordan være dominant overfor hunden. Men har man behov for å "ta hunden" har man rett og slett trent for dårlig!
SvarSlettJa! Det jeg syns var det mest provoserende i denne artikkelen var at forfatteren (som også er kursholder og hundesintruktør) formulerte seg på en slik måte som om det å tilføre "mer negativt" i hundeholdet skulle være et mål i seg selv. Feil fokus, etter min mening!
SvarSlettHelt enig og bra du kommenterer denne artikkelen. Jeg ble skikkelig provosert selv da jeg leste den. Følte et gufs fra fortiden og min gamle hundebok "Full kontroll" av Nordenstam, som forlengst er kastet. Det jeg syns er merkeligst er hvorfor folk som trener og bruker hunden aktivt vil risikere å få en usikker og passiv hund, og i værste fall aggressiv hund, hvor er gleden i treninga da?
SvarSlett