26. juni 2010

Oppdragelse


Oppdragelse og trening av hund er et evig diskusjonstema. Så også barneoppdragelse (sjekk bl.a. diskusjonene på gruppa Grensesetting på Facebook)

For meg (og flere jeg kjenner) er det ingen prinsipiell forskjell mellom oppdragelse av barn og hund, selv om det metodisk sett kan arte seg litt forskjellig i praksis.

Hva slags oppdragerstil har du? Er det noen likheter/forskjeller mellom hvordan du oppdrar barn kontra hund?

7 kommentarer:

  1. Nå har jo ikke jeg barn, men det vil helt klart bli en forskjell på hvordan jeg oppdrar barn og hund.
    Flere aspekter vil bli like, men med barn vil jeg uten tvil benytte meg mer av kognitive og sosiale læringsteorier. Mye læring vil skje gjennom dialog. For å skape mening i den STORE verden :)

    SvarSlett
  2. Har hørt at lykkes du med barna, så lykkes du med hunden :D :D

    Mange vil nok dra paralleller !

    Ha en flott ukestart !

    Klem fra Lilleba på Rusk og Rask

    SvarSlett
  3. Jeg er ganske streng med valper (i hvert fall én), for de skjønner ikke hva som er mitt og ditt (i hvert fall ikke den første delen - hva som er MITT, og det er alt som er gøy). Barn har jeg ikke oppdratt, men jeg har hørt de kan trenes til å slippe mat på gulvet. Det skal i hvert fall jeg lære mine barn!

    Boxerkoz fra Hilma

    SvarSlett
  4. På hunden min bruker jeg typiske klikkertreningsprinsipper; Belønne god adferd, overse dårlig adferd og avbryte ulovlig adferd. Og jeg syns også det er viktig å være konsekvent.

    Nå har jeg ikke egne barn, men jeg ser for meg å bruke mange like prinsipper som beskrevet i bl.a "Ikke skyt hunden".
    Jeg ble selv oppdratt med at alt har en negativ konsekvens selv om man var uheldig, altså oppdratt med frykt.
    DET er noe jeg ikke vil gjøre med mine barn og heller ikke med hunden min. Jeg snakker av erfaring. :-/

    SvarSlett
  5. Jeg har brukt samme prinsipp på både unger og bikkje og det ser ut til at det har fungert veldig bra . Jeg får ofte tilbakemelding på at gutta er snille og høflige, og ikke minst at de er flinke til å komme med postive tilbakemeldinger/oppmuntring til andre. Det er kanskje det beste ved hele "filosofien" at de har lært seg å se etter det positive hos andre.Håper det fortsetter sånn inn i tenårene:-) bikkja er forøvrig glad og positiv den også, men det veit du jo. He he

    SvarSlett