Kryper til korset..

Siste nytt i treninga mot debut i klasse D spor, er at vi har hatt et lite gjennombrudd i øvelsen "gå foran i line".

Dessverre fikk jeg det ikke til uten å bruke target...

Selv om jeg betrakter target som en veldig fin hjelper (som er enkel å fade vekk, spesielt hvis hunden er klikkerklok), kjenner jeg at det stritter litt imot inni meg.

For min egen del ser jeg på det som et nederlag å ikke ha klart å shape fram er ren og fin "gå foran" adferd. Å få til det ville jeg sett på som et bevis på at jeg er en rivende dyktig hundetrener.

Du snakker om å overvurdere seg selv..

Det jeg synes ble vanskelig var å få flyt i bevegelsen framover, samt få Heidi til å forstå konseptet "rett frem foran meg". Hun er flink å stille seg opp og stå med blikket vendt vekk fra meg, men når hun skal bevege seg skjærer hun ut til siden. Prøvde å rette henne opp med servering av belønning på hver side, men trolig må jeg ha bommet systematisk på timingen siden det ikke ledet til noen resultater. Det ble også vanskelig å komme seg vekk fra de rykkete start-stopp bevegelsene som igjen sikkert var et resultat av dårlig timing (variabel forsterkning av stopp-bevegelsen gjør adferden vanskelig å ekstingvere)

Dessuten virker det som om det er flere ting enn bare klikket og godbitene som forsterker adferd her. Og kanskje det er dette som gjør det så vanskelig med rett timing i denne øvelsen?

Og vi bare må ha denne øvelsen i boks siden denne og mange øvelser skal være klare til høsten. Og innen den tid må vi ha rukket å miljøtrene i stor skala. Derfor må min trener-utvikling gå på bekostning av effektivitet - denne gangen.

Øvelse gjør mester