Ikke helt umulig, egentlig :O)

Altså, jeg trodde det umulige fortsatt var umulig...inntil jeg så dette:



Nå er det jo bevist, at det faktisk ER mulig likevel!! Selv det umulige..!

Så hvorfor være så pessimistist mht utgangsstillingen??

Har nå tatt et endelig (og selvstendig) standpunkt (ref. forrige innlegg): Vi kjører nå for fullt på med utgangsstilligen a`la "The svenskeinnsitt"-way, men nå med helt nye kriterier for utførelse. Mao: Vi kjører altså på med reparasjonstrening av etablert adferd.

Den gamle adferden (de "grunne innsittene") forekommer til stadighet, men blir nå ignorert i sin helhet.

Istedet har jeg nå begynt å shape fram en dyp oppsøken til min venstre side. Kjører egne økter med ren fokus på nettopp dette. Denne nyinnlæringen foregår vha shaping-prosedyre hvor jeg forsterker all spontan "snute-peking" i retning mitt venstre lår (veldig forenklet forklart).

Parallelt med shaping-prosedyren kjører jeg også egne økter med flyt-trening på dype innsitter vha en bakke-target slik at hun får mange forsterkninger på korrekt teknikk. Dette er dog en visuell hjelpebetingelse som gradvis må fases ut. Men, Heidi er allrede en shaping-klok hund, og siden jeg bruker shaping parallelt, har jeg ingen store vegringer mot å ta i bruk litt visuell hjelp for å "finstille" muskel-minnet. Det handler rett og slett om "moment"-tenking.. En veldig fin oppfinnelse innen hundetrening :O)


Øvelse gjør mester