Det går seg til :o)

Jeg må nesten skrive det ned, for det er en så morsom erfaring :o)

I vår/sommer har Heidi og jeg vært med på ukentlige fellestreninger sammen med en av de lokale hundeklubbene. Her er det vanligvis mye av de faste ekvipasjene, ikke veldig mange, og plassen er stor og romslig slik at jeg alltid har en mulighet til å trekke oss ut til ytterkanten om det viser seg nødvendig (med tanke på utagering/stress hos Heidi). Og bare tanken på denne rettrett-muligheten gjør meg mye mer avslappet, og det påvirker igjen treninga mi - og Heidi.

Vi har jobbet mye med klassisk motbetinging. Dvs jeg krever ingenting av en over-stresset Heidi, men fokuserer kun på følelsene hennes, og passer på at hun assosierer situasjonen med noe positivt og avslappende. Mater henne med noe skikkelig godt i nærheten av andre hunder; men har samtidig krevet litt mer av henne, f.eks enkle kontaktøvelser når vi har hundene på litt mer avstand. Supert å trene på en slik plass der vi har mulighet til å strekke strikken litt frem og tilbake uten å bli presset inn i en situasjon hun (og jeg) absolutt ikke takler.

De siste gangene har hun faktisk vært trenbar også. Dvs jeg har kunnet jobbe med noen øvelser med henne, utover de superenkle kontaktøvelsene.

I går var vi også på klubben. Det er sommerferie, slik at sammensetningen av folk og dyr ikke var helt som vanlig.

Men jeg merket ingen spesiell forskjell på Heidi egentlig. Så jeg tror at hun begynner å bli fortrolig med selve plassen og situasjonen nå. Da spiller det mindre rolle hvem hunder som er der ser det ut til, siden vi uansett ikke pleier noen sosial omgang med andre hunder på trening.

Heidi var i grunnen ganske kjapt på nett, og etter litt innledende kontakttrening fikk jeg noen frivillige innsitter. Vi trente i tre omganger - og, dette er STORT:

Vi kunne trene på noen av moves`ene i freestyleprogrammet vårt! :D

Baklengs fvf, venstrevendinger, rygging mellom bena, hoppe opp på ryggen er ting vi har trent mye på i det siste. Og gjett! Vi har ikke trent systematisk på disse tingene noe annet sted enn hjemme i hagen..

Det betyr at disse adferdene antageligvis begynner å bli så godt gjennomtrent at de er enkle å generalisere (forutsatt en lagom Pavlov). Det er altså ikke sted/situasjonsavhengig at jeg får disse adferdene, selv om vi ikke har ofret generaliseringstrening en tanke.

Hemmeligheten kalles FLYT ;o)

Øvelse gjør mester