Vi gikk en tur på stien, og søkte skogens ro....
Plutselig knaker og braker det i skaukanten foran oss:
Et lite varselbjeff fra Heidi: "noen der?"
Joda, det ser ut til at vi skal få selskap på morraturen..
Nesten litt magisk...
Hvem er du? (ser det ut som begge tenker)
Eeh...mutter. Hjelp??
Forstår "tingen" hundespråk tru?
Oi, det skjer no borti der!
Jøss......
To små "ting" til, jo!
Og med det så trakk vi oss stille og rolig tilbake den veien vi kom. Ikke så smart å bli veldig nærgående på elgkuer m/kalver.
Åååh, Jøss!!!
SvarSlettSå flott opplevelse, da !
Godt at Heidi var i bånd, så hun forholdt seg rolig, ellers tror jeg det lett kunne ha blitt litt for spennende !
hilsen Lilleba på rusk og rask
Så moro :-) dette var vel en opplevelse for live å få de så tett på:o) Glad det ikke var meg med bråkebøttene mine, hadde nok ikke fått tatt bilde engan jeg før vi måtte snu ha-ha
SvarSlett