Spennende søndagsutflukt

Søndagsutflukten resulterte i 3 hundpasseringer/møter:

Første passering var helt perfekt. Vi står med ryggen til et boligfelt mens jeg står og myser utover Mjøsutsikten. Plutselig blir jeg var at Heidi retter fokuset mot ett eller annet bak oss (boligfeltet). Jeg snur meg for å se hva hun har sett. Joda, det var en eier med stor, svart hund (flat?) som passerte på ei av tverrgatene rett ovenfor. De dukket brått opp, passerte og forsvant like brått igjen bak en høy snøkant. Heidi sladret perfekt og fikk kyllinghals som belønning for det.

Andre hundemøte var av de mindre bra (mildt sagt!). Her går vi langs vegen og aner fred og ingen fare idet det plutselig kommer en rakett av en mynde-sak (whippet?) rusende rett mot oss. Jeg tror ikke mine egne øyne når jeg ser løs hund løpe på traffikert veg :O Ikke veldig mye biltrafikk, men dog. Hundeeierne kom 40-50 meter bak hunden og gjorde ingen mine til å ta kontroll over hunden sin. Tror ikke jeg tenker helt klart her, innser bare at et møte er uungåelig og kobler løs Heidi også slik at hun er fri sekundet før mynden er helt inne ved oss. Kortenkt som jeg var tok jeg ikke med i betraktning at et møte mellom en mynde og en gjeterhund fort ender i løping/jakt. Det oppstår lyd og halvhjertet skremselspropaganda fra Heidi, men det roer seg litt når de har fått løpt noen runder sammen og snust litt. Jeg slapper av en stakket stund og roper Heidi inn. Men i det samme kommer en bil kjørende forbi og jeg blir livredd for at mynden kommer etter slik at Heidi blir jaget uti veien. Men det gikk heldigvis bra. Hundeeierne flirer når de passerer meg og roper noe slikt som "Fin trim for dem dette her!".....*kyss meg en viss plass* Jeg svarer ikke, bare kobler Heidi og tusler videre.

Det er dessverre slike møter som gjør at jeg lett tyr til altfor lange pauser fra passeringstreninga og gjemmer oss istedet langt inni skauen fjernt fra folk og fe :o(

Men heldigvis fikk jeg en liten opptur og fin avslutning på turen ved det neste møtet:

Vi går langs veien og ser det kommer et par med en Golden i bånd på motsatt side av vegen 20-30 meter foran oss. Her er det duket for å teste ut om sladretreninga virkelig funker slik den er tiltenkt. Her har jo Heidi sett hunden ganske lenge før den passerer og hun får goood tid til å tenke over alternativene. Hun kan velge å jazze seg opp og så eksplodere idet hunden passerer. Eller, hun kan velge å sladre til meg (slik vi har trent på). Hun blir gående litt "stivbent" og følger de møtende med blikket helt frem til de er fem meter unna. DA gjør Heidi et svært klokt valg, og tar kontakt med meg. Jeg mater henne forbi og er skikkelig raus med kyllinghalsene. Hun kaster et kort blikk bakover etter at de har passert, men er deretter ferdig med saken. Bingo! :D

**
Ang toleranse for kyllinghalser:
Hun har fått noen halser både i går og idag. Hun er litt løs i magen og fiser en del. Formoder det skyldes halsene. Men hun synes ikke å ha vondt i magen, så jeg vil fortsette å la henne få noen hver dag for å sjekke om det bare er tilvenning som skal til.