Onsdag og torsdagstrening

Apporten er noe jeg har satt litt fokus på denne uka:

Bære gjenstand i bevegelse: Målet er at Heidi skal bli fortrolig med å koordinere bevegelser samtidig som hun holder noe i munnen. Sånt er visst veldig vanskelig for henne. På dette bruker jeg foreløpig bare "snille" gjenstander (myke, lette) som ikke er så farlig om hun skulle slippe ned på labbene sine. Foreløpig er det blitt fremoverbevegelser (m/ litt vendinger + temposkifter). Men skal etterhvert avansere ferdighetene til å omfatte vanskeligere ting som å rygge med gjenstand i munnen + gå på forskjellig "skummelt" underlag. Fortsatt med bare snille gjenstander.

Introduksjon av "ekkel" gjenstand: Treapporten som hun har et svært negativt forhold til (takket være meg og min sløvhet) skal sakte men sikkert bygges opp igjen som "nøkkelen" til noen av de beste godbitene Heidi vet. Vi hadde ei super økt i går hvor jeg satt på trappa og lot henne få skikkelige biter med kjøttslintrer i bytte mot at hun grep og dro apportbukken til seg mens jeg hold igjen. Kjørte med stor sikkerhetsmargin her og satt slik at apporten havnet enten i hånda mi eller i fanget mitt når hun slapp den. Apport på tærne, eller ka-dunk i gulvet er fy-fy og må unngås for enhver pris. Flere "ekle" gjenstander skal introduseres og verdilades med ekstraordinære superbelønninger. Metall og stikkende børster bl.a. Men det gjelder å ta ting saaaakte og sikkert så jeg ikke river hele korthuset i ett utpust her.

Lek som belønning:
I går hadde vi ei økt på en ny plass med moderate forstyrrelser. Dette for å teste litt ut hvordan hun mottar lek som belønning på enkle momenter som hun vanligvis får godbiter for. Siden vi hadde god plass rundt oss fikk hun være i langline og vi trente både fvf og stå under marsj. Ble ingen lang økt dette her, men treningsutbyttet desto mer positivt. Så vi ga oss mens leken var god :o)

Passeringstrening:
På vei tilbake til bilen måtte vi passere ei skiløype, hvor det plutselig troner en snørekjøre-ekvipasje opp foran oss. Løpende hunder er ekstra vanskelig, men jeg vurderte avstanden passelig (12 meter) til å prøve å gjennomføre passeringen. Heidi har ikke oppdaget ekvipasjen enda, men jeg er parat. Idet Heidi får øye på dem stopper hun og går opp på to for å se dem bedre (litt høy snøkant mellom oss og dem). Jeg holder pusten og avventer et par sekunder. Heidi bryter tvert kontakten og vender seg mot meg (ja, hun har jo lært å sladre). Da ble det klikk-klikk-klikk...med masse deilig kylling på henne for å holde kontakten med meg til de var passert. Flere slike passeringer så er vi snart i mål, hehe..

Mappe-trening: fortsetter å holde mappe-adferdene "varme" ved å ta noen økter i forbindelse med kveldsmaten. Tørrfor funker supert så sant hun er sulten. Jobber hun uten særlig motivasjon så dropper jeg heller treninga i stedet for å skifte til grommere godbiter. Mat skal hun jo ha hver dag, så ingen krise om vi mister ei økt av og til.