En helg i Trysil

Har vært på hytta i Trysil i helgen. En ganske så uvant situasjon for Heidi med masse folk og styr rundt seg. Vi var tilsammen en gjeng på 8 personer, både voksne og unger, trykt sammen i ei lita hytte.

Sånne intime hytteturer med masse folk er jeg i utgangspunktet svært måteholden til som den eremitten jeg er ^^ Og mer glad i denne form for hytteliv ble jeg ikke etter at vi fikk en hund med dårlig impulskontroll... Hytteturer med "møljetrekk" har opp gjennom tidene, spesielt etter at vi fikk Heidi, har vært en kilde til stress for mitt vedkommende. Hele tiden måtte passe på, følge med etc..

Hun er jo lite vant med ståk og støy, Heidi, siden hun lever et svært så rolig og oversiktlig hverdagsliv med kun to voksne, og har dermed veldig fått veldig få muligheter til å habituere til et travelt familieliv med masse uforutsigbar "liv&røre" rundt seg. Skal lite til fra omgivelsene før hun bygger seg opp i stress og klarer ikke å roe seg skikkelig når det først blir litt hektisk rundt henne. I etterkant av slike turer har hun gjerne sovet tungt et par dager i strekk uten krav om turer eller annen form for aktivisering. Det forteller meg litt om hvor uvant slikt er for henne...

Men dette til tross: Heidi overrasket stort i helgen hun! Hun har helt klart blitt en voksen dame som takler at ikke alle sitter rolig i sofaen hele tiden :O) Vel, hvis folk kontinuerlig svarer på hennes stress med å klappe og kosemose så blir det vanskelig for henne (hun er hele tiden på jakt etter oppmerksomhet, og jobber hardt for å få det..). Men heldigvis er det oppegående folk vi har med å gjøre, så når jeg forklarer at det er best om hun blir litt ignorert, så hører de på det. Hun fant heldigvis roen slik en hund bør gjøre :O)

Mens alle de andre i hytteselskapet joinet de alpinske skiløypene (de skal til Sveits neste helg og trenger å trene opp skiferdighetene), tok Heidi og jeg oss en snørekjøretur på lørdagen. Men det var slik vind og sno over fjellet slik at skituren ikke ble spesielt lang. Vi tok oss istedet en spasertur i hyttefeltet rundt Fageråsen med mål om å trene litt på hundepasseringer i nytt og uvant miljø. Dessverre merket jeg at JEG ble mer stresset av hundemøtene enn Heidi, slik at jeg gjorde en hel masse dumme ting, a`la trekke febrilsk i båndet, mase rundt godbitserveringen etc. Det ble vel mye litt pes fra min side, liksom...

Jeg fant imidlertid ut, i løpet av lørdags ettermiddag, at det var veldig stor flyt av eiere med hunder oppe ved skisenteret. Det var nemlig svært så mange "søndagsekvipasjer" som var ute og luftet hundene sine i dette området. Og når jeg fant ut at de hadde ett gjennomgående fast passeringspunkt, så jeg mitt snitt til å prøve å trene på systematisk motbetinging.

Så i dag plasserte jeg og Heidi oss strategisk til i utkanten av parkeringsplassen i nærheten av senteret, på et punkt hvor alle fot-turister måtte passere med god plass rundt oss.

Min plan: Alle passerende (på ski og uten ski, og uten hund) ble ignorert, og Heidi fikk rikelig anledning til å kjede seg. Men når det kom en ekvipasje med hund, ble det full baluba med hauger av godbiter. Vi fikk til, i løpet av en times tid, ca seks hunde-passeringer med ulikt intervall. Med unntak av kun en litt for nær passering, som forøvrig nesten endte i blindt raseri fra Heidi (som jeg heldigvis fikk stoppet ved å trekke oss bak bilen som stod lagelig plassert) fikk hun bygd opp positive forventinger til synet av hund. Ved ett tilfelle begynte hun å surve da en hund forsvant ut av synet og belønningene stoppet. Og ved påfølgende passering så logret hun i forventing om godbiter.

Yehe..! Motbetinging satt i system, funker som bare søren det!! Men det forutsetter dessverre at situasjonen er svært så godt kontrollert, og tilrettelagt mht jevn flyt på passeringer (dvs uten å måtte stå i timevis å vente på en passerende hund) + å ha mulighet til å regulere avstand. Har dessverre ikke funnet noen lignende treningstilfeller her hjemme. For på de tidpunktene jeg har planlagt å trene motbetinging, under ellers tilrettelagte forhold, har vi endt opp med å få kanskje max en passerende hund (som oftest ingen..typisk når man har planlagt å trene liksom!) Blir jo ikke all verdens progresjon uttav det da...

Men vi har jo øynene stadig oppe etter nye muligheter :O)