Rex i farta!

Etter en runde med Heidi nede i hallen i dag, var det Rex sin tur på eftan. Med han hadde jeg helt andre planer enn å trene i hallen. I dag skulle det være litt relasjonsbygging på helt andre areaner. Det var nemlig duket for ....tada!! SNØREKJØRING! :D

Nå er Rex i yngste laget for å trekke i særlig grad, men Heidi hadde sin skidebut bare 5 mnd gammel noe som var riktig så vellykket. Jeg tror ikke dette er skadelig så lenge man bruker huet og ikke lar hunden jobbe tungt, og at man fokuserer på at det skal være utelukkende lystbetont uten mas og kjas. Det bør derfor være ei lett løype uten oppoverbakker. Helst en så rett strekke som mulig, og gjerne med en litt slakk nedoverbakke slik at hunden erfarer at her er det bare å løpe ivei. Særlig med Heidi som er gjeterhund og har lett for å ty til klyping og gjeting i frustrasjon var det å få fokus rett frem i høy fart avgjørende for hennes suksess.

Idag så var det bare en liten tur vi tok. Målet var først og fremst å venne han til å løpe i sele og line med noen bak seg. Og jeg måtte passe på nå som det er silkeføre. Minimal lyd fra skiene i starten er en stor fordel slik at hunden ikke blir unødvendig skremt. Ikke for det at jeg tror Rex er så veldig pysete slik, men jeg liker å ligge så nær sannsynligheten for suksess som mulig når det gjelder slike ting. Er liksom mer tungvint å måtte "reparere" en evt traume enn å være litt føre var. Så derfor ble det snørekjøring akkurat i dag ;o)

Det var ørlitt trått føre for mine brede fjellski, men vi fikk da opp litt fart med stakehjelp fra min side (meg med dunjakke, skal si jeg ble svett!)

Og Rex er jo den jaktbikkja han er født som da, hehe... For rett som det var føyk han helt usaklig uti snøhaugen ved siden av vegen og tok stand mot skogen. Mye rådyr i området så er rimelig sikker på at han hadde fert på noen av dem. Holdt han bare rolig igjen og avventet inititativ til oppmerksomhet mot meg. Så, med en gang han slakket litt opp og kikket mot meg sa jeg "kom igjen gutt!" og dro på slik at han fikk litt positiv uttelling på å følge med meg. Han er nok ikke riktig så fremoverrettet som Heidi er i løypa, men jeg regner med at det kommer etterhvert med litt trening. Og selvfølgelig blir det artigere å løpe når vi kan dra på skikkelig med fart på et gnistrende blåføre.

Men jeg syns det så absolutt var en lovende skidebut på Rexern idag. Han er litt vimsete og umoden enda, men likevel en veldig cool kis som ikke mister hodet selv om han er litt het. Regner med at dette blir riktig så bra etterhvert jeg :o)

Da vi nærmet oss bilen igjen kjente jeg at han begynte å sakke etter og bli treg. Han er typen til å stille seg på bakebena og blånekte å bli med videre når han ser bilen. Fattern har hatt dette problemet på skogstreningene i hele høst. Derfor tenkte jeg å prøve noen av de tipsene jeg har gitt han.

Vel fremme ved bilen tar vi av skiutstyret, og Rex står med hengende hode og er hellig overbevist om han det nå er slutt på morroa. Er skikkelig skeptisk til å ta godbitene jeg byr han, men tar de aller nådigst imot. Som belønning for å spise godbitene overrasker jeg han med å gå videre forbi bilen og nedover veien hvor han får snuse av hjertens lyst. Vi går en liten runde, vender så tilbake. Rex begynner å stritte igjen, men jeg trekker han bare med meg helt inn til bilen. Flere godbiter, Rex er enda litt skeptisk, man tar de nådigst imot. På nytt durer vi forbi bilen og tusler ned til veien på en ny liten snusetur. Slik fortsatte vi et par ganger til. Og på siste runden var Rex riktig så snill og føyelig da vi kom frem til bilen. Og da nærmest insisterte han på flere godbiter også. Haha :D

Fortalte fatter åssen vi hadde gjort det og hvordan det virket, så jeg håper han også prøver ut dette neste gang de skal på skogtrening. Der er jo Rex løs også, så fattern er nødt til å få en løsning på dette etterhvert.

Rex fikk slippe bilburet i dag siden han har så aversjoner mot biljøring på den måten. Jeg har kjøpt en bilsele til han slik at han kunne sitte i forsetet sammen med meg. Det liker han veldig godt, og da vi reiste hjem la han seg ned i runding i passasjersetet og sukket fornøyd. Med tanke på å få med meg både han og Heidi i bilen samtidig, er bilselen en mulig løsning også på det.

****

På treninga med Heidi i hallen idag var det bl.a burlek på timeplanen. Har jobbet en del her hjemme med overføring av verdi til et tøybur vi har. Dette fungerer nå veldig fint hjemme, så tenkte å generalisere litt på bortebane nede i hallen. Har måttet innføre et "kom"-signal slik at jeg får henne ut av buret, hehe (de skjønner jo veldig fort hvor det lønner seg å være når man trener burleker). Men jeg prøvde også å kjøre noen innsitter på signal fra posisjon i buret, og da skal jeg si det ble fart i frøkna! Morro med burlek, men er litt usikker på hvor mye jeg kommer til å bruke dette i trening. Kanskje bruke det litt her hjemme, men ellers syns jeg det er litt tungvint å drasse rundt på et bur når vi skal ut. Vel, vi får se...

Ellers hadde jeg ingen forutbestemte treningsplaner. Men det ble til at vi jobbet litt med hopp over hinder m/sitt, og vi jobbet også med tempoendringer under fvf. Og så trente også litt på stå og dekk i fart inn mot fører. Her ser jeg at vi burde kjørt litt fokus signalkontroll på dekk`en spesielt. Det er lett for at farten blir dempet ned når hun er usikker på signalene.