Mens jeg tar en liten tenkepause i skriving av handleliste til i morra (litt mat og annet småtteri som må huskes på før langhelgen setter inn) tar jeg likegodt å blogger litt, jeg -selv om jeg ikke helt vet hva jeg skal skrive om da ^^
Hm...
Har fundert litt de siste dagene på om det går an å ha innbildt løpetid... Håper at det bare er jeg som er litt småparanoid, men syns Heidi oppfører seg akkurat som hun har gjort før løpetid. Masing, klenging, slikking, riing, snusing og markering. Alle tegn er tilstede. Men det skal jo være fysisk umulighet siden hun ble kastrert i høst. Tydelig at jeg ikke har rare problemene her i livet, så flink som jeg er til å konstruere meg opp banale bekymringer, hehe
I går var Heidi og Rex på sin første tur sammen. Hadde fått overtalt sambo til å bli med for å gå med Rex, mens jeg gikk med Heidi. Så for meg parallellgåing hvor hundene kunne gå av seg litt stress, roe ned og bli litt avstandskjent før evt litt kort hilsning. Men Rex er altfor vimste og overgira til at jeg kunne la Heidi gå ved siden av han på den smale veien. Dermed ble det til at sambo og Rex gikk foran mens Heidi og jeg dannet baktropp. Rex hadde det fryktelig travelt med å komme seg fremover til alle lukteflekkene (hele verden skal jo erobres når han først får komme ut på tur må vite), med det resultat at Heidi halset etter i fullt jaktmodus bak. Ikke spesielt avslappende tur for å si det slik :-/ Det endte med at vi svingte av den brøyta vegen og inn i skogen i håp om å slite ut bikkjene med litt gåing i dypsnø. Mest for å slite ut Rex egentlig, for han var skikkelig pes å gå med. Det hjalp på ei stund, men da vi kom ned på vegen igjen var han like gæern, og sambo erklærte irritert at dette var første, og definitivt siste gang han ble med på noe slikt :o(
Det er jo veldig synd, for Rex trenger virkelig å få brukt seg. Hadde jo vært så fint å ta de med på turer sammen. Bra for Heidi også å ha en turkompis å snuse og ordne litt sammen med.
På den annen side skjønner jeg samboer godt også, for det er virkelig ikke trivelig å gå på timeslange turer med en sprettball av slike dimensjoner. Å gå inn for et anti-dra-i-bånd-trening med Rex er et altfor omfattende prosjekt som verken jeg eller samboer er interessert i å bruke masse tid på. Så jeg ser for meg å ty til noen form for remedier, slik at han i det hele tatt får bli med på turer med oss i framtida. Haltigrime el.l er jo en mulighet. Men har litt lyst å teste denne selen først.
Ellers er det snart klart for årets julefeiring. Pakkene er ferdig pakket, juletreet er tatt inn i stua og venter på å bli pyntet i morrakveld. Har hatt fri idag for å vaske og pynte litt i huset. Men skal en tur på jobb i morra, det blir mest for å være med på juleavslutningen for de ansatte på rådhuset. Bruker å være veldig stemningsfylt på disse avslutningene med god mat, underholdning og allsang.
Obs...kom på at jeg nå må skrive ferdig handlelista mi og komme meg i seng..^^
Hvis du kjøper den selen, må du rapportere hvordan den fungerer for dere! Det er et langt lerret å bleke før Hilma greier å gå pent i halsbånd i en time hver eneste dag - og i mellomtida kunne det vært greit å vite at vi ikke blir invalidisert når vi må ut på holka :-/ Nå som vi går med to hunder og alt... ;-)
SvarSlettSkjønner forresten samboeren utmerket! Det er lite som er såå egnet til å gjøre meg "adrenalinsint" for å sitere krompern, som en hund som rykker og drar konstant i båndet... Hilma har vært akkurat som Rex på samtlige parallellturer som vi har gått - helt til nå i det siste. Nå har hun gått sammen med en hund som hun _bor_ sammen, og da har det gått ørlitt bedre...
P.S.: GOD JUL! :)
SvarSlettJepp jag ser for mej turen dere hade! Lia er helt håpløs, sprettboll er en fin beskrivning faktiskt, men min sprettball har också lydefekter, phu!! Jag har blitt sån att jag undviker å gå turer där hu må gå i band, alltså litt asosial vi trekker oss laaangt ut i skogen:)
SvarSlettSes på trening!
En riktigt God Jul till dere og Gott Nytt År:)
Regnbuedalen: Adrenalin-sint er jammensann ordet! En prøver så godt man kan å holde seg i skinnet, men i sannhet er det en vannvittig irritasjon som bygger seg opp inni en -inntil det til slutt sprekker. *Oooh, frustrasjon!!! hrmff* Jeg håååper, håper... at Rex blir bittelitt mindre intens hvis han får bruke seg litt mer jevnlig. En stram og målrettet treningsplan på båndtrening fra tidlig alder hadde nok fortere ført oss frem til målet.Kanskje..
SvarSlettBTW: Kommer gjerne med en tilbakemelding på hvordan selen funker :o)
Linda: Er jammen glad for at vi ikke har lyd i tillegg! Tipper sambo neppe hadde holdt ut 50 meter en gang på det viset :o(