Ja, her er han:
Pipehøna fra Julestrømpen falt i "smak", hehe
Han er blitt diger! 
...og tar seg til rette som det midtpunktet han tydeligvisoppfatter seg selv som^^
Idag fikk han bli med meg ut på en liten tur for å prøve julegaven sin, Heidis gamle web-sele.
Som vanlig var han i fyr og flamme og verdens lykkeligste sprettballhund. Men vi hadde ikke gått 200 meter engang før han fikk los (yepp! los, ja) ..øh..på en gammel dame som gikk foran oss. Da ble det sprettball med lydeffekt! *himle*
Det verste var likevel ikke losen, men snarere det faktum at fleksi-lina ikke tålte påkjenningene.. :-S For plustelig sa det bare "snapp!" og jeg stod igjen med bare håndtaket og måpte etter Rex som feis videre og frem til damen. Gud, noe så flaut!...
Som vanlig var han i fyr og flamme og verdens lykkeligste sprettballhund. Men vi hadde ikke gått 200 meter engang før han fikk los (yepp! los, ja) ..øh..på en gammel dame som gikk foran oss. Da ble det sprettball med lydeffekt! *himle*
Det verste var likevel ikke losen, men snarere det faktum at fleksi-lina ikke tålte påkjenningene.. :-S For plustelig sa det bare "snapp!" og jeg stod igjen med bare håndtaket og måpte etter Rex som feis videre og frem til damen. Gud, noe så flaut!...
Og moralen er? Det er ikke spesielt smart å la en sprettballhund få arve gammelt og godt brukt utstyr fra en annen sprettballhund. For det var nemlig Heidi sin gamle fleksisnelle, som jeg har liggende i bilen som reserve, vi brukte på denne turen. Enda jeg visste at mekanismen begynte å bli rimelig skranten... Føler meg som den idiothundeeieren nå...Hrmffff!!......
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar