Seminar med Gry Løberg

I går, 4.oktober, var det på dagen 5 år siden Heidi kom hjem til oss. Det var da jeg ble hundeeier for første gang. Tenk så fort tiden går...

Jeg valgte å feire dagen med å være på seminar, og høre Gry Løberg snakke om adferd og adferdsutvikling hos hund.

Heidi og ”far” feiret dagen sammen med tur og sofakos. De hadde en fin dag :o)

**

SEMINARET:

Presentasjon:

Gry åpnet med en presentasjon av seg selv. Her snakket hun om sin utdannelse, og hvordan hennes interesse for adferd startet da hun tok på seg å rehabilitere en skikkelig problem-bordercollie.

I sin søken på kunnskap for å løse adferdspoblemene hos denne hunden, fattet hun mer og mer interesse for adferd som fag, noe som til slutt endte med en Mastergrad i problemadferd hos selskapsdyr.

Gry Løberg en av svært få adferdsspesialister her i Norge med akademisk relevant bakgrunn.

Hun har arbeidet med problemhundkonsultasjoner siden 1999, først under navnet Steinkjer Hundeskole. Men siden Gry jobber med problemadferd hos mange andre arter innen gruppen ”selskapsdyr”, så heter hennes bedrift i dag Manimal.

Hundeadferd:

Som en introduksjon til hundeadferd presenterte Gry en rekke forskere som opp gjennom årene har hatt betydning for menneskets måte å betrakte hunden på:

Frem til 1920-årene var hunden mye brukt som forsøksdyr. Fordi man antok at hundens adferd var rent instinktiv, og at hunden som art verken var i besittelse av et følelsesliv eller intelligens, ble de offer for mye stygg forskning. Her kunne Gry fortelle om hunder som ble spikret fast og dissekert levende uten bedøvelse…

**

Noen forskere som har hatt betydning for de ulike syn på hund og adferd opp gjennom nyere tid:

Charles Darwin (1872) Romanes (1882) – kognitiv etologi og et syn på hunder som en art med menneskelige egenskaper som følelser og intelligens

El Thorndike (1898) – pioner innenfor ”læring ved prøving og feiling”, det som i dag kalles operant betinging.

Pavlov som er kjent for prosjektene bak Klassisk betinging (1890-1910)

B.F. Skinner som beviste at prinsippene for læring ved hjelp av forsterkning er gyldig for alle arter.

I laboratoriene knyttet menneskene som jobbet der lett altfor sterke bånd mellom hundene, noe som kunne påvirke forskningsresultatene. Hunden ble derfor byttet ut med andre arter, og på den måten erkjente man indirekte at hunden er ganske likt mennesket.

Hund og hundeadferd ble på dette stadiet i diskusjoner ofte sammenlignet med mennesker –og da spesielt barn.

På 60-tallet ble hunden igjen ”offer” for forskningen:
- Lært hjelpeløshet (Seligman og Maier 1965)
- Ontogeni (Scott og Fuller 1963)

**

Etologi:

Nobelprisen i medisin og psykologi i 1973 til Konrad Lorenz, Niko Tindbergen og Karl von Frisch for Klassisk Etologi (”hvorfor gjør dyrene slik?”)

Etter at etologien ble kjent, ble det større interesse for å studere andre arter (bl.a Ulv!), og hunden ble nedprioritert idet den ble betraktet som en kunstig art.

Scott og Fuller gjorde en studie (1965) som avdekket store variasjoner mellom rasene.

Den økende interessen for hvordan tankeprosesser virker hos menneskene gjorde det igjen interessant å bruke hunden som modelldyr. Frank 1980 og Beckoff 1996 argumenterte for å bruke hunder og å studere dem i sitt naturlige miljø og sammen med folk fremfor å studere dem i kunstig laboratoriemiljø. Dette ville føre til at vi fikk observere hundens naturlige kapasitet.

**

Evolusjonen:

For å gi oss en helhetlig forståelse av adferd hos dagens hunder ble vi tatt med på en evolusjonær reise om hundens opprinnelse:

Den nålevende hundefamilien, Caninae, oppstod for 35-40 millioner år siden. Det vi vet om dannelsen av hunden som art er basert på arkeologiske funn og studier av geneologisk materiale.

Kommentar: Jeg skal ikke skrive så veldig mye om alt dette, for mye av dette var en solid leksjon i historie... Kjedelig og tørt som lesestoff, men desto mer interessant å høre på. For her holdt Gry en flott og levende forelesning som jeg på ingen måte har ambisjoner å prøve å gjenskape engang ;o)

Men noen overskrifter som kan være verdt å nevne:

Hundefamilien: Vulpini (de revelignende) og Canini (de hundelignende)

Eldste arkeologiske funn som beviser at hund og menneske har levd sammen er rundt 12 millioner gammelt (Ein Mallaha i Israel)

Konklusjoner basert på genetiske studier av bl.a mtDNA fra 654 domestiserte hunder og 38 Eurasiske ulver: Hunden stammer ikke fra ulv, men de har en felles stammor.

**

Domestisering – hva er det?

En definisjon:

”den prosessen som en populasjon av dyr
gjennomgår når det tilpasser seg til
menneskene og et liv i fangenskap. Dette skjer
ved genetiske forandringer gjennom
generasjoner og endringer i utviklingen av
hver generasjon som følge av miljøet”.

(Price 1999)

To hypoteser omkring domestisering av ulver:

- Man fanget ulve-valper og fostret dem opp (Pinnoccio-hypotesen)
- Ulven valgte å følge mennesket, fordi det lønte seg (slippe å jobbe for maten, mennesker=matrester etc)


Hva har skjedd i domestiseringsprosessen?

Adferdsmessige endringer:

- Responsterskler (like nødvendig med lave terskler overfor trussel?)
- Ontogenetiske endringer (adferdsutvikling)
- Neoteni (underutvikling)
- Kommunikasjon (atferdsreportoar)
- Jaktadferd

Utseendemessige endringer:

- Hodet er blitt mindre (ulv har f.eks større hode enn hunden)
- Kroppen
- Pelsen
- Ørene
- Halen
- Løpetiden

Et interessant prosjekt som har pågått i over førti år ble startet av russeren Belyaev. Hvor man (forenklet forklart) studerer domestiseringsprosessen i mini-perspektiv.

Hvorfor domestisering?

Endrede levevilkår:

- skjul (f.eks lever mer beskyttet overfor trusler/andre typer trusler)
- rom
- agonistisk adferd (adferd relatert til konfliktsituasjoner)
- Mat og drikke (f.eks lettere tilgang)
- Sosialt miljø

Utvikling i fangenskap:

- Kunstig seleksjon (f.eks mennesket bestemmer hvilket individ som får parre seg med hvem)
- Naturlig seleksjon i fangenskap
- Frafall av naturlig seleksjon (f.eks dårlige gener kan føres videre på grunn av bedre beskyttelse)

Et lutter øre publikum..

**

Feralisering= et forsøk på reversjon av domestiseringsprosessen:

Av ferale hundedyr har vi Dingoer, Carolina Dog, Canaan Dog og Pariah dog.

Det er påtakende likhet i utseende mellom disse gruppene av hunder som er feralisert:

Kommentar: Det er masse, masse mer som kunne blitt sagt og nevnt i forbindelse med domestisering og evolusjon. Dette er forsåvidt er meget omfattende fagområde, og jeg avrunder derfor denne bolken med konklusjonene av nødvendigheten av domestisering:

-Målet for domestisering, ut fra velferdshensyn, er et veltilpasset individ
- Viktige særtrekk ved domestiserte dyr er en normal reproduktiv suksess og lav
fryktsomhet overfor mennesker.

Lav fryktsomhet overfor mennesker kan oppnås ved:
- genetisk seleksjon
- tidlig håndtering
- metoder som skaper positive
forventninger til mennesket

**

Valpesosialisering

Det finnes en rekke kritiske stadier veldig tidlig i valpen liv:

- Før fødsel - prenatal periode

- Nyfødtperioden - neonatal periode

- Overgangsperioden (utvikling av nervesystemet (motorikk, syn, hørsel), bære egen vekt ved 12 dagers alder, kommunikasjon med de andre valpene etc)

- Sosialiserings og habitueringsperiode (å gjenkjenne og samhandle med individer av den/de art(ene) den skal leve sammen med, samt lære toleranse for inntrykk fra det miljøet den skal leve i (lyder av mennesker, biler, normale huslyder, håndteringstrening etc etc)

- Artsidentifisering: Når flere arter er til stede, er det lettere
for hunden å sosialiseres til egen art. Sosialiseringen er ikke helt absolutt hos alle
hunder, det ser ut som noen valper ikke har den egenskapen at de kan generalisere fra deres egen art eller rase, til andre hunder. Altså at de ikke skjønner at andre raser av
hunder faktisk er en hund. Sosialisering hemmer jaktatferd mot den arten/rasen/individet den er sosialisert på.

- Frykt og tilknytningsperiode: Frykt har stor sammenheng med
valpens erfaring og utvikling å gjøre, og det finnes en sensitiv periode for
ting som har med følelser å gjøre.

Adferdsproblemer knyttet til tidlige erfaringer i valpen liv:

- De fleste atferdsproblemer er relatert til frykt og angst
- Fryktaggresjon utgjør nærmere
- 70% av alle aggresjoner hos hunder.
- Separasjonsangst kan ofte
tilskrives manglende sosialisering

Kommentar: Her fulgte det en rekke eksempler på problemadferdskonsultasjoner fra Gry`s egen praksis.

Videre ble det presentert data fra undersøkelser utført av Prodberscek og Serpell (1997)

**

Hjernen – et resultat av miljøet den lever i:

En biologisk forklaring: mellom 2-4 ukers alder vokser valpens hjerne fra 50-80 prosent.
Vekst i hjernens volum skyldes nevrologiske koblinger som dannes utfra hendelser og opplevelser i miljøet.

Kommentar: En valp som som opplever lite med stimuli, får dermed en volummessig mindre vekst. De opplevelser som danner grunnlaget for hjernens vekst i denne perioden, ”sitter” til evig tid, og er således lite påvirkelig for læring senere. Derfor hender det fra tid til annen at Gry anbefaler avliving som et humant alternativ for svært dårlig sosialiserte valper/unghunder...

**

Hva med oppdretters rolle mht sosialisering?

- Oppdrettes inne i huset hvor mennesker befinner seg
- Ta med valpen - la den oppleve reise, lyder, hendelser ++
- Miljøberikelse
- Valpen bør erfare mennesker i ulike aldre og kjønn, 50 ulike personer (?) (Ian Dunbar)
- Valpen bør erfare andre hunder (ikke hvemsomhelst, men sosiale og velfungerende hunder)
- Informere valpekjøper om sosialisering

Hva kan valpekjøper gjøre?

- Velge en oppdretter som tar sosialisering på alvor.
- Det er viktigere å velge riktig oppdretter enn å velge riktig
valp.
- Hente valpen til ”riktig” tid, ved 8 ukers alder.
- Fortsette sosialiseringen i det nye miljøet.

**

Kommentar: Ohhhh….det var sååååå mye mer Gry snakket om, og jeg vet ikke om jeg får med meg alt her nå....

**

Men verdt å nevne er hennes tanker rundt valpekurs...

Formålene med valpekurs kan vær så mangt:

Sosialisere og miljøtrene?
Lære eier om hund?
Lære eier å trene hund?
Lære eier å trene noen øvelser?
Lære hunden ferdigheter?
Kombinasjon av dette?

Kommentar: Gry hadde gjort et Google-søk på ulike norske hundeskoler, og sett litt på deres definisjon av et valpekurs. Det varierte mildt sagt veldig mye, mht til kursets innhold og målgruppens alder.

De fleste steder var en valp definert som” valp” inntil 7-8 måneder(..). På ett sted reklamerte man med et "valpekurs" som var åpent for voksne hunder også (!)

Kommentar: Det er et faktum at det er stoooor forskjell i både fysikk og mental utvikling på en ”valp” på 7-8 måneder og en valp på 9 uker... Førstnevnte er per definisjon langt inne i unghundfasen. Hva er fordelen med at disse går på samme kurs??

**

Adferdsvariasjon hos hund:

Kommentar: Neste ”bolk” handlet om rasedannelse og adferdsvariasjon hos hund. Igjen et voldsomt innholdsrikt tema... Jeg skriver ikke så mye om dette da vi igjen er inne på et tema med masse tørr historikk. Igjen, vel verdt å lytte til, med en god foreleser (som Gry er!)

Noen korte fakta vedr raseavl:

Raseavl relativt nytt:- Bevisst raseavl kom ikke i stand før på begynnelsen av 1800-tallet.
- Men vi har hatt avlsarbeid før den tid også (tatt vare på kuriositeter)
- Hundetype
- Hunderase (Stambokført?)

Raseklassifiseringer kan variere litt ettersom hvilke ”briller” man tar på seg:

Morfologiske grupper (rasene bestemmes etter form): Mollosoid: Tunge hunder, kraftig bygget- Lupoide (ulvelignende i utseende)- Braccoid (Hound)- Graioid (Greyhound)

Rasene kan også klassifiseres utfra tidligere funksjon, Firone (1978)

eller...

De kan klassifiseres utfra hva man tror er det genetiske slektskapet til de ulike rasene, Clutton-Brook (1988)

Konkurransestandardene er inndelt slik:

FCI: man tar utgangspunkt i rasenes tidligere bruksområder (Gruppe 1: Bruks- hyrde- og gjeterhunder , Gruppe 2 : Pinscher-, schnauzer-, molosser- og sennenhunder Etc , etc…)

KCCB (England): rasene klassifiseres etter form: (Hound: mynder, Dachs, drever, elghund. Working: malamute, Molossere, Doberman Etc, etc..)

Kommentar: Det som er en vitenskapelig kuriositet, og nytt for meg, var at Schäferhunden er genetisk mer i slekt med Bullmastiffen. Og at Tervueren er mer i slekt mer Greyhounden, og i samme genetiske gruppe som Collien. Mens Border Collien igjen, er i en helt annen genetisk gruppe...

Forstå det, den som kan....

Det er en hel masse mer jeg kunne (og burde!) skrevet om adferdsvariasjon hos rasene, men for å fatte meg litt i korthet hopper jeg rett over til siste bolk:

Problemadferd:

Problemadferd deles vanligvis inn i tre kategorier:
- Relasjonsproblemer mellom hund og eier
- Eieren oppfatter det som et problem
- Samfunnet ser det som et problem

Kommentar: Presentasjon av en hel masse tall og statistikk…

**

Årsaker til problemadferd:

Arv eller miljø???

Miljø:
- Prenatalt stress (lavere stressterkel hos avkommene grunnet stressbelastninger hos mor under drektighet)
- Sosialisering
- Trening
- Sykdom
- Skader
- Traumatiske opplevelser
- Tilfeldige hendelser

Arv:
Noen problemadferder er relatert til kjønn (Notari og Goodwin 2007)

Arv OG miljø? Nesten 70% av aggressiv adferd mot andre hunder handler om frykt (Kilde: ukjent)

Kommentar:
Gry stilte en rekke spørsmål som foreløpig synes ubesvarte: Vet raseklubbene noe om tilstanden i rasen mht atferd? Evt hvilke tiltak er satt inn for å avle til eller fra visse
atferder? Individavl eller populasjonsavl? Populasjonsstørrelse etc..

Noen funderinger:

Tanker rundt rundt kjøp/salg av hund:
- Kompetent oppdretter?
- Seriøsitet i oppdrettet?
- Kompetent valpekjøper??
- Oppfølging etter kjøp?
- Oppdretter?
- Hundeklubb/valpekurs?
- Veterinær?

Kompetente oppdrettere:
- Utvalg av avlsdyr?
- Miljøet tispa er i under siste del av drektigheten?
- Forverthunder ?
- Miljøet til valpene?
- Valg av valpekjøper?
- Råd som gis med på veien og ev senere?
- Mange hundeeiere med problemhunder har ikke
kontakt med oppdretter?

**

Kommentar: På tampen av seminaret var mange spørsmål fortsatt ubelyste...

Hvem har f.eks ansvaret for at vi får sosiale og velfungerende hunder som er tilpasset det norske samfunnets krav jf Hundeloven ?

Det er ikke så enkelt å håndheve strenge påbud i praksis, men desto mer sannsynlig å nå frem ved å gjøre hund og hundehold til en forbrukersak. Ved å f.eks opplyse fremtidige hundeeiere kan man oppnå mye gjennom at forbrukenen gjennom økt kompetanse blir mer selektive når de skal anskaffe hund.