Nina og Wilma på sporetI efta dro jeg så å si direkte fra jobb og opp på Vardalsåsen for å treffe Nina og Line. Vi hadde avtalt å trene spor. Fordi det var brukandes vær, gjorde vi også istand til grilling og inntok middagen ute i det fri i samme slengen :o)
Jeg syns vi fikk brukt tida godt de fire timene vi var på Åsen. Ikke bare rakk vi å å legge flere spor til alle hundene (5 i tallet). Men spist og skravlet masse fikk vi tid til, og selvsagt gå sporene. Og til slutt skravle enda litt til ;o)
Heidi...ja hva skal jeg si om henne? Hun er ihvertfall blitt en habil sporhund etterhvert. Stabil, trygg, selvstendig, problemløsende og "saklig" (dvs hun tuller svært lite og har bra konsentrasjon). Og det er utrolig morro å gi henne utfordrende sporoppgaver. Ihvertfall på slike dager som i dag, hvor hun virkelig viste seg fra sin beste side :o)
Jeg skal heller ikke i dag være bastant på lengden på sporet (GPS`en lå selvsagt igjen hjemme)Men Line tok tiden, og klokka kunne fortelle at vi var ute og sporet effektivt i 25 minutter i dag også. Og Heidi holder koken sporet gjennom hun :o) Litt pesing riktignok, men får håpe at sporkondisen tar seg opp utover i sesongen.
Kort fortalt:
Sporet ble ganske langt *himle* (jeg stoppet å telle etter 500 skritt, og gikk minst dobbelt så langt etterpå). Vekslende skogsbunn. Noe kupert. 12 pinner. Merking kun ved sporstart og slutt. Forholdsvis vindstille inne i skogen. Lett fuktige forhold etter små regnbyger. Sporet ble ca 2 timer gammelt før vi gikk det.
Type utfordringer i sporet: vinkler, kryssing av sti, kryssing av bekk, sporing nedi bekkefar, sporing på sti, naturlige hindere i form av veltede trær og kvist. For ikke å snakke om skravlende vedheng (les; Nina og Line) ^^
Heidi gikk ut ivrig og målrettet, men likevel holdt hun et behagelig tempo (jeg ble ikke anpusten engang!). Mot slutten skjedde det imidlertid et påfallende bråskifte i tempoet, og beina til Heidi begynte å gå som trommestikker mens hun hadde samme småfebrilske attityden i snusinga som når vi går i saueterreng . Jeg er ganske sikker på at vi ble forstyrret av et ferskspor etter et dyr av noe slags (men ikke sau, for vi hørte ingen bjeller), men "noe" var det som dro henne ut av sporet en stakket stund. Det ble dermed litt vanskelig for meg å ta over kontrollen her siden jeg ikke husket hvor sporet gikk, og angret meg litt for ikke å ha merket sporet bedre :-/ Tok derfor en råtjangs på å la henne prøve å løse oppgaven på egenhånd, men selvsagt med det resultat at bar langt utpå vidda med oss ^^ Jeg avbrøt henne og visste egentlig ikke hva jeg burde gjøre, men besluttet å gå i den retningen jeg trodde (lenge leve intuisjonen *himle*) sporet kanskje/muligens gikk, i håp om at hun skulle ta opp sporet igjen på oppsøk. Og jammen meg gitt...! vi var på track igjen før jeg hadde sagt "kake", hehe ;o)
Opptellingen viste at hun hadde funnet 10 av de 12 pinnene, og jeg var storfornøyd med resultatet :o) Men så, når jeg kommer hjem finner jeg enda en pinne til i lomma... Og dermed hadde Line rett likevel, Heidi hadde funnet 11 av 12 pinner. Hurra!!
Jeg gliser stort og er mer enn storfornøyd med dagens innsats :o))
Heidi...ja hva skal jeg si om henne? Hun er ihvertfall blitt en habil sporhund etterhvert. Stabil, trygg, selvstendig, problemløsende og "saklig" (dvs hun tuller svært lite og har bra konsentrasjon). Og det er utrolig morro å gi henne utfordrende sporoppgaver. Ihvertfall på slike dager som i dag, hvor hun virkelig viste seg fra sin beste side :o)
Jeg skal heller ikke i dag være bastant på lengden på sporet (GPS`en lå selvsagt igjen hjemme)Men Line tok tiden, og klokka kunne fortelle at vi var ute og sporet effektivt i 25 minutter i dag også. Og Heidi holder koken sporet gjennom hun :o) Litt pesing riktignok, men får håpe at sporkondisen tar seg opp utover i sesongen.
Kort fortalt:
Sporet ble ganske langt *himle* (jeg stoppet å telle etter 500 skritt, og gikk minst dobbelt så langt etterpå). Vekslende skogsbunn. Noe kupert. 12 pinner. Merking kun ved sporstart og slutt. Forholdsvis vindstille inne i skogen. Lett fuktige forhold etter små regnbyger. Sporet ble ca 2 timer gammelt før vi gikk det.
Type utfordringer i sporet: vinkler, kryssing av sti, kryssing av bekk, sporing nedi bekkefar, sporing på sti, naturlige hindere i form av veltede trær og kvist. For ikke å snakke om skravlende vedheng (les; Nina og Line) ^^
Heidi gikk ut ivrig og målrettet, men likevel holdt hun et behagelig tempo (jeg ble ikke anpusten engang!). Mot slutten skjedde det imidlertid et påfallende bråskifte i tempoet, og beina til Heidi begynte å gå som trommestikker mens hun hadde samme småfebrilske attityden i snusinga som når vi går i saueterreng . Jeg er ganske sikker på at vi ble forstyrret av et ferskspor etter et dyr av noe slags (men ikke sau, for vi hørte ingen bjeller), men "noe" var det som dro henne ut av sporet en stakket stund. Det ble dermed litt vanskelig for meg å ta over kontrollen her siden jeg ikke husket hvor sporet gikk, og angret meg litt for ikke å ha merket sporet bedre :-/ Tok derfor en råtjangs på å la henne prøve å løse oppgaven på egenhånd, men selvsagt med det resultat at bar langt utpå vidda med oss ^^ Jeg avbrøt henne og visste egentlig ikke hva jeg burde gjøre, men besluttet å gå i den retningen jeg trodde (lenge leve intuisjonen *himle*) sporet kanskje/muligens gikk, i håp om at hun skulle ta opp sporet igjen på oppsøk. Og jammen meg gitt...! vi var på track igjen før jeg hadde sagt "kake", hehe ;o)
Opptellingen viste at hun hadde funnet 10 av de 12 pinnene, og jeg var storfornøyd med resultatet :o) Men så, når jeg kommer hjem finner jeg enda en pinne til i lomma... Og dermed hadde Line rett likevel, Heidi hadde funnet 11 av 12 pinner. Hurra!!
Jeg gliser stort og er mer enn storfornøyd med dagens innsats :o))
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar