Sporsøndag på Åsen

Har akkurat kommet inn igjen etter en lang utedag i skogen sammen med Line og Prikkefrøknene. Og Heidi er sååå sliten! Det første hun gjorde da hun kom inn igjen var å velte seg over på siden og sovne tvert. Hun ligger i sofaen her nå og purker mens jeg oppsummerer dagen litt ;o)

Line og jeg var enige om at idag skulle jentene få skikkelig laaaange spor. Og vi startet med å legge ut de lengste sporene tidlig på dagen. Vi reiste videre innover til et annet terreng for å legge flere spor og for å campe der.

Heidi sitt førstespor ved basecamp hadde jeg opprinnelig tenkt skulle være ganske kort, så hadde lagt ut kun 6 pinner her. Men det ble visst ganske langt likevel. Er ikke helt sikker, men rundt 400-500 meter kanskje? Dette sporet ble også ganske vanskelig fordi det gikk gjennom veldig kupert terreng med masse skiftninger i underlaget. Heidi var godt ladet og gikk på med full spiker og jobbet skikkelig bra med godt drag i lina. Funn: 6 av 6 :o)

Etter ei lengre pause kjørte vi tilbake for å gå de lange hovedsporene som nå hadde ligget noen timer. Heidi sitt spor hadde 8 pinner og var vel kanskje rundt 7-800 meter (kanskje mer). Men etter den forrykende innsatsen i det første sporet hadde nok steamen gått ut av henne, og det ble brått litt vanskelig å få henne skikkelig på track i dette sporet gitt. Tror hun var grundig sliten. Starten her ble skikkelig surrete og hun så nesten ikke ut til å ville gå noe spor i det hele tatt :-O
Og fordi jeg ikke lenger merker sporene i noen grad, så føltes det ganske håpløst en stund før hun plutselig våknet til littegrann og satte nesa i sving. Men det var utrolig lite trøkk i sporinga så det var utrolig vanskelig å skille mellom når hun var "på" og når hun var "av", så jeg var nær ved å gi opp tidlig i sporet...
Hun fant smått om senn de seks første pinnene. Den sjuende pinnen gikk hun over, men jeg så den og fikk plukket den med meg. Fra sjuende pinne og frem til den åttende og siste hadde jeg lagt inn et temmelig langt strekke uten noen forsterkning (kanskje 150-200 meter). Dermed ble hun gående på halv motor veldig lenge uten noen mulighet for pinnefunn, og det er hun ikke vant til siden jeg vanligvis bruker mange fler pinner i så lange spor. Hun mistet helt gløden så det endte med at jeg tok henne av før vi kom frem til sporslutt.

Men jeg er i sum allikevel veldig fornøyd med dagen, og da særlig med førstesporet som hun gikk overraskende godt. Heidi er ikke i spesielt god fysisk kondisjon, og jeg tipper at dette er noe som melder seg når sporene begynner å bli både lange og krevende. Hun elsker å gå spor og å finne pinner, så jeg bekymrer meg ikke så mye for at hun ikke har motivasjon nok. For det har hun :o) Men å kjøre henne så ned i kjelleren som idag skal jeg nok ikke gjøre så ofte for da kan det hende at det vil påvirke motivasjonen på sikt. Vi skal kjøre lange spor, joda. Men kanskje ikke TO lange og krevende på sammen dag ;o)

Både Pippi og Frida fikk kjøre seg på lange spor og er nok gode og slitne de også ;o)

Nå står det ikke så mye mer på programmet idag. Men i morra og tirsdag har jeg lyst til å jobbe litt med utgangsstilingen igjen. Har begynt sånn halvveis å sette den under stimuluskontroll og skulle gjerne testet den med litt forstyrrelse på onsdag når vi skal ha fellestrening igjen. Men frem til da har vi litt hjemmelekse :o)