Flink bisk :o)

Må bare skrive en liten notis om dagens lille "højdare" :o)

For det er jo slik at vi svært sjelden møter hunder når vi er på tur. Jeg mener..vi er jo kommet godt inn i tralten med å gå turer på steder og tider på døgnet når det er få andre turgåere på farten. Det føles tryggest og mest komfortabelt på den måten. Ja, vi liker jo å kose oss vi ;o)

Men i dag, på grytidlige morrakvisten i nydelige solskinnet, gikk vi oss en runde utenom det vanlige gjennom et lite, rolig og oversiktlig boligfelt. Jeg forventet egentlig ingen store overraskelser, og gikk med Heidi i løst, litt langt bånd. Men, plutselig fikk jeg øye på en løs hund inne på en av eiendommene vi gikk forbi. Heidi fikk øye på hunden i samme øyeblikk, det så jeg på holdningen hennes. Det gikk selvfølgelig et kraftig støt gjennom meg, i engstelse for vill utagering. De vanskeligste situasjonene for Heidi, er de brå og uventede hundemøtene (det er liksom herfra vi ikke kommer så mye lenger i passeringstreninga). Som sagt, jeg forventet selvsagt at Heidis neste trekk ville være at hun kastet seg ut i båndet siden denne hunden kom så brått til syne og jeg ikke hadde nubbetjangs til å bråsnu uten å dra henne med makt hvis hun utagerte. Men jommen meg....trur du ikke bikkja så ut til å koblet kjapt om i hodet sitt og henvendte seg direkte til meg, helt frivillig og helt uten kommandoer fra meg, istedet for å blåse ut mot hunden som stod å glodde på oss. Og, mitt kriseberedskap svikter aldri;o) jeg vet alltid hvor jeg har godbitene mine (sånn i tillfelle rottefelle..). Heidi fikk dermed servert en solid dose med kyllingboller som takk for sladrejobben, og passeringen gikk just slik jeg drømmer om. Yess! :o)