Møte med naboen

Bortsett fra den ene dråpen med blod som jeg fant her om dagen, er det knapt mulig å se at Heidi har løpetid. Men at hun har løpetid -derom hersker ingen tvil!

Da vi var på vei ut porten i kveld, gikk vi rett på naboen som var ute med sine to hannhunder. Det ble et svare leven av kåte, skrikende hannhunder og frustrerte (les: høylydte) eiere. For en gangs skyld var det ikke Heidi som stod ansvarlig for spetakkelet :o) Hun så jo hundene, men jeg så de først, haha.. (dvs hodet til naboene over snøplogkanten gav meg bange anelser - man utvikler jo både vidvinkelsyn og syvende sans som eier av utagerende hund må vite) og var i kriseberedskap (mentalt, ikke fysisk) med godbithånda leeenge før Heidi merket at "noe" var på gang. Da hundene kom til syne, og Heidi på vei til å kaste seg frem i båndet (fortsatt uten lyd) fikk jeg navet til meg en solid dose fiskekaker fra lomma (for anledningen steinbitkaker m/purre&hvitløk) og moset de i trynet på henne før hun rakk å fullbyrde noen utagering (mer om "mose-mat-i-trynet-på-hunden"-metoden her). Hun glefset i seg de små oppskårne fiske-bitene med stor apetitt (Yess! hun velger fortsatt å ta maten fremfor å blokkere helt når hunder kommer så tett innpå). Dessverre fikk den ene hunden dratt eieren med seg helt inn til oss mens jeg bedrev panisk foring, men jeg valgte å mose innpå enda en neve saftige biter av steinbit (for det blir anbefalt i "mose-mat-i-trynet-på hunden"-metoden, nemlig). Og slik fortsatte jeg å mose innpå med fisk helt til de hadde passert godt forbi oss og ut av syne. Så ble det bråslutt på godsakene (også i tråd med "mose-mat-i-trynet..."-oppskriften), for vi møtte ingen flere på turen.
Får håpe Heidi sitter igjen med et ålreit minne om deilig steinbit m/purre&hvitløk-middag neste gang vi treffer en hund på vår vei, og (hvis avstanden ikke er altfor liten) at hun automatisk vender seg til meg i påvente av et gedigent fiskekakeregn. Man kan jo håpe..? ;o)

Men guttene (nabohundene), får de sove godt i natt med søte drømmer om Heidi tro? Eller vil de være våkne og urolige til eiernes store frustrasjon? Hm.... Sikkert ikke lett å være hannhund(-eier) med så deilige tisper som Heidi i nabo-laget altså...