Hadde egentlig ikke tenkt å blogge idag siden jeg ikke har så veldig mye å skrive om. Men nå i kveld kjørte jeg ei lita shapingøkt med Heidi her hjemme, og tok opp igjen tråden på et shapingprosjekt jeg har jobbet litt med sånn histen og pisten for moro skyld: Vi trener inn at Heidi skal tilby foran-førermappen bak-frem. Dvs at hun skal jobbe med grunnferdighetene stå, sitt og dekk, men med ryggen til meg.
I kveld har vi hatt et gjennombrudd i saken! :-D
Etter en del økter hvor jeg bare har forsterket bakpartskontroll foran meg, tilbød Heidi endelig både dekk og sitt med ryggen mot meg. Vi er riktignok fortsatt ørtenogfjørti mil unna flyt på adferdene bak-frem, for det ser ut til å være ganske vanskelig for Heidi å løsrive seg fra default-adferden med øyekontakt og fokus mot meg. Men poletten har helt tydelig ramlet ned, og vi er kommet over ei avgjørende kneik: Ting er ikke tilfeldig lenger, og jeg ser tydelig at hun tenker så det knaker og jobber som en helt for å få sine etterlengtede klikk. Hun bruker bakpartkontrollen sin aktivt og flytter rumpa etter når jeg går både med og mot klokka. Nå har hun også begynt å tilby adferder hvis jeg står stille. Juhu!!!
Alle som har prøvd shaping, opplever slike "magiske øyeblikk" som nesten umulig å beskrive... Uttrykket i fjeset på hunden, når det utløsende klikket endelig kommer, er ubetalelig!
Shaping er utrolig GØY, og når man får til ting oppleves det nesten som en beruselse. Man får lyst til å trene mer, mer og mer.... Og det beste av alt: Hunden ser ut til å oppleve en vannvittig mestringfølelse og yter maksimalt under treningen.
Her er forresten et par linker til noen artikler, for de som måtte være interessert i å lese og lære litt mer om shaping og shapingprosedyrer:
Shaping
Lokking Vs Shaping
:o)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar