Derfor gjør det ekstra godt med en avspasseringsdag sånn at vi får tatt oss en skikkelig langtur i dagslys :-D
Med friskt mot langer vi ut over jordet. Har totimers-runden i sikte. Det er minusgrader idag, og skiløypa er nypreppet over jordet rett bak huset. Etter de siste dagers mildvær har det vært kjipt å vasse i slaps. Endelig litt fast underlag under føttene, om enn på grensa til isete... Men jeg var lur som reven, og hadde selvsagt broddene på :o) Selv med ei lita, nett frøken i kobbelet er det likevel ikke så mye som skal til for å vippe meg av pinnen, så brodder er en kjekk oppfinnelse ;o)
Sånn omtrent midtveis på turen kommer det ei svart, diger hannbikkje dundrende fra sidelinja. Heidi peip i forskrekkelse (- og jeg holdt på å svelge tunga mi!!!), men kjente fort igjen nabobikkja fra rett over gata der vi bor. Han hadde fulgt sporet etter oss i 3-4 km - ens ærend for å hilse på Heidi... Hvilken honnør! ;o)
Heldigvis er ikke ungjyplinger av dette slaget hund det jeg frykter mest, hva Heidi angår. Unge retrieverblandinger er veldig ofte i grunnen ganske så uskyldig tjomsete - og virrete i all sin ungdommelige eventyrlyst. Jeg liker denne rasen :o) Tror Heidi har samme oppfatning (eller kanskje hun fanger min sinnstemning?) for hun var overraskende utrolig tålmodig med han - vel å merke etter at første forskrekkelsen hadde lagt seg:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar