Dårlig treningsopplegg :o(

Reiste en tur nedi hallen i kveld, Heidi og jeg. Der fikk jeg meg en påminnelse om at av og til, er det JEG som vil aaaaltfor mye på en gang...

I underkant av en snau times dårlig planlagt trening (vel, noe hadde jeg faktisk planlagt) så skulle Heidi:

- Finne midten av ruta uten hjelp etter kun to repetisjoner med musematte. Med inngang fra ulike vinkler inklusive... Resultat: masse inkonsekvent belønning av svært variabel adferd, og ditto forvirring hos bikkja.

- Forsøk på baklengskjeding på innkalling med stå. Var flink og satset på å kjøre noen reps med innsitt på kommando først. Belønning med lek, i all hovedsak, men gikk over til matbelønning etterhvert som frustrasjonen steg.... Resultat: Fant ut at stimuluskontrollen på dette siste delmomentet ikke er godt nok besfestet ennå til at vi kan bruke det til baklengskjeding. Avsluttet med stimuluskontroll på delmomentet stå under innkalling istedet, hvilket gikk mye bedre. Så da vet jeg hva vi må trene mer på.

- Fri ved fot. Her har Heidi en tendens til å trekke fremover. Strategien er å forsterke henne mer bakover og ut til venstre side. Litt omvendt lokking ble testet ut for å skaffe mulighet til å forsterke små muskelbevegelser retning bakover. Resultat: er ikke helt sikker, for jeg satset på veldig høy belønningsfrekvens etterhvert (back to basic, liksom). Men syns hun beholdt posisjonen noe bedre ved ørsmå forsøk på å strekke tiden. Må legge til at jeg la også inn en del venstrevedninger både med og uten holdt, for å ytterligere bygge oppunder riktig forventing i denne økta. Muligens var vi inne på et riktig spor her som vi skal ta med oss videre på veien mot en enda bedre utførelse av øvelsen (som egentlig er greit innenfor pari i utgangspunktet, sånn amatørmessig sett)

Det ble litt pause i kobbel mellom disse tre øktene, mens jeg ordnet med noen godbitgreier.

Så måtte vi kjøre på med noen agilityhindre:

Hjulet er et av hindrene som jeg sjelden gidder å styre med når jeg er alene. Tungt, rustent og skramlete som det er. Men i kveld stod det fremme og klar til bruk i vesle-rommet. Tenkte å repetere litt på dette ene hinderet uten noen andre hindre sånn i starten. Hjulet er et hinder som Heidi er litt variabel på. Noen ganger skummelt, andre ganger ikke. Hun har skaffet seg noen ugunstige erfaringer på å løse dette hinderet, og gjør sine mer eller mindre "artige" løsningsvarianter når hun finner det for godt. Men hjulet var innstilt på laveste høyde, så hun gjorde noen flotte gjennomhopp, noe som selvfølgelig ble behørig belønnet.
Forsterket av det flotte resultatet, fant jeg frem noen hopphindre som jeg etterhvert tenkte vi skulle prøve ut i kombinasjon med hjulet. Og, typisk nok, angrepet av grådighetssyndromet, fant jeg impulsivt ut at vi skulle trene litt på å følge førerhånd gjennom hindrene (noe vi ikke har trent på uten hindre heller..) . Jeg så det litt for sent, men Heidi var allerede på dette stadiet altfor sliten til å lære noe fornuftig. Hun var så mentalt "off" allerede, og helt uten snert, at dette innfallet skulle jeg spart meg for... Hun gjorde sine helt egne greier på slutten i denne økta:-(

På toppen av det hele, etter ei bittelita pause, tok vi ytterligere ei økt med slalomhinder. Et hinder som Heidi ikke kan, noe som gjør at jeg må betegne økta som ei ren innlæringsøkt. Ytterligere et tilfelle av grådighet, muligens drevet av det intense ønsket om trylle frem en positiv opplevelse av noe som i utgangspuntet var mislykket helt fra starten...?

Hvorfor kan man ikke ta til fornuft i tide, og innse at nok er nok??? Hrmff... :-(

Slalomøkta, sånn isolert sett, ble vel forsåvidt ingen direkte negativ opplevelse for bikkja, men jeg tror ei heller at hun lærte særlig mye... Men det var en tåpelig ide av meg å begynne på innlæring på dette stadiet (sånn sett i ettetid selvfølgelig)

På slutten var hun antageligvis så mentalt utladet at hun tød til riing på bena mine da jeg stod og pakket sammen sakene. Av erfaring vet jeg at når hun gjør sånt, så er begeret nådd for hennes del.

Mulig bommet jeg på prestasjonsnivået idag.... eller dagsformen hennes. Antageligvis var det aller helst mangel på planlegging, konkretisering og struktur i treninga - som vanlig...

Får prøve å ta litt lærdom av dette, da!

;o)