6. november 2007

På seminar: "The Tagpoint is..."

Som overskriften antyder er det dette "mantraet" som går igjen i Tagteach-metodikken, og som visstnok har en magisk kraft hos den som blir "tagget"...


Hvis dere blogg-lesere nå tror at jeg har gått helt i frø, og blitt religiøst omvendt (eller noe i den duren...), så må jeg bare skynde meg å presisere at Tagteach ikke på noen som helst måte dreier seg om mystifystiske meditasjonsgreier, altså ;-)

Neida, jeg har bare lært litt mer om hvordan tørr læringspsykologi blir omsatt i anvendelig praksis :-D
Utrolig spennende greier som jeg gleder meg til å teste ut på praktiske problemstillinger som måtte dukke opp på min vei.


"Sjefs-Tagger" Theresa McKeon har masse å fortelle og vise oss...
Læring med Tagteach-metodikk blir litt på samme måte som med klikkertrening på hund, og har da også den samme adferdsanalytiske tilnærmingen. Man fokuserer kun på det observerbare i situasjonen, man splitter (om nødvendig) problemområdet opp i mindre enheter, og fokuserer på at eleven skal oppleve å mestre hver eneste lille bit inntil man når sluttresultatet.

Tagpointene (Tag-punktene) er sentrale her. Et "Tagpunkt" kan vi si er det konkete delmålet vi jobber med i en spesifikk læringssituasjon. Tagpunktet skal oppfattes likt av både lærer og elev. Derfor er det et kriterie at Tagpunktet skal være helt konkret, og være observerbart for alle innvolverte parter. Man skal kunne svare enten JA eller NEI, og ikke NJAAA, på spørsmål om et Tagpunkt forekommer.
"Nå skal du være snill" er for eksempel ikke et spesielt godt Tagpunkt når vi lærer ungene å oppføre seg pent. Vi må være mer konkret enn som så. Her må vi altså plukke ut flere konkrete og observerbare ting som både elev og lærer forbinder med ordet snill... For eksempel kan dette være å smile? Tagpunktet er da "smil!", hvis man er enige om dette. Et neste Tagpunkt man kan jobbe spesifikt med, er for eksempel "være stille når andre snakker". Når eleven gjør hver enkelt av disse tingene, blir dette markert med en lyd slik at man får fokus og bevissthet på de riktige tingene hele veien inntil at man når sluttmålet.

Særlig hos barn, blir denne "taggingen" fort en form for lek/spill som settes stor pris på.
Instruktør Theresa McKeon tror at det nok skyldes at man hele tiden fokuserer på mestring hos eleven, og at følelsen av mestring/suksess oppleves særlig belønnende og lystbetont hos barn. Det samme gjelder selvsagt voksne ;-)

Iren skal lære å lære hunden sin å gå pent fri ved fot....


...av denne gjengen, som jobber med å finne Tagpunkter å sette fokus på: Hvor er blikket hennes festet, hvilken retning peker skuldrene, hvilken vei belønner hun hunden, hvilken fot starter hun med osv

I motsetning til klikkertrening, slik mange av oss driver klikkertrening, var det her helt legitimt å forklare, vise, hjelpe og ikke minst diskutere med eleven hva han/hun skal gjøre. Jeg tror nok enkelte av oss på seminaret har en aldri så liten mental omstillingsjobb i forhold til det å være litt mer fysisk og verbalt aktiv i læringssituasjonen, hehe... Jeg snakker da om oss som hovedsaklig driver med trening av dyr/hunder. Man benytter seg selvsagt av shaping innen Tagteaching også, men det er ikke alltid like nødvendig å shape mennesker i samme grad som dyr. Dette har visst noe med kommunikasjonsferdigheter å gjøre ;-)


Lesetrening. Tagpunkt er... bokstaven B som skal uttales riktig


Det ble en hyggelig helg - som forventet.
Jeg var så heldig å få selskap i bilen nedover til Grimstad av medelev Åse fra klikkertrenerskolen. Skravla gikk (selvsagt!) i ett kjør hele veien nedover - og hjem igjen, om hund hund og hund...stort sett ;-) Og jeg fikk dele husrom på Vertshuset rett utenfor Grimstad sentrum med to andre fra klikkertrenerskolen, Iren og Camilla. Morsomt med litt sånn internat/leirskole-opplevelse igjen, dere ;-)

Lunsj i vårlig vær på havna i Grimstad :-)

Helgens nyervervede kunnskaper munnet selvsagt ut i et flott Diplom med gull-ramme, i kjent amerikansk stil, som bevis på at jeg nå er sertifisert Tagteach Primary ;-D

Vel tilbake til hverdagen har vi allerede rukket å trene litt, da.
I dag ble det en meget vellykket spor-økt igjen. Hurra, vi seiler i medvind!

Heidi fikk et skogsspor i dag, for nå er det jammen lenge siden sist. Tror ikke vi har gått i skogen siden august... (må sjekke bloggen) Jeg la iallefall ut et spor på rundt 5-600 meter til henne som skulle ligge mens vi gikk en times tur. Var veldig spent på hvordan dette skulle gå, for selvsagt måtte jeg legge oppstarten på det mest kronglete og attgrodde stedet av alle mulige (det så jeg først etter at jeg hadde begynt å gå, så gadd ikke å starte på nytt)... Starten gikk gjennom et hogstfelt med masse kvist, røtter, stubber og høye gresstuer. Sporet førte oss videre over et litt myrlendt terreng og en bekk, før vi kom oss inn i selve skogen. Et spor med mye variasjon terrengmessig kan man si. Og ikke var det merket annet enn ved start og slutt heller..
Hadde lagt ut 11 pinner, som jeg overhodet ikke hadde forventet skulle bli med inn igjen (optimist - jeg??)
Men, jaggu meg ble ikke alle 11 funnet! *kryss i taket, og tenna i tapeten*
Jeg gir meg ende over, altså...Heidi er bare SÅ flink! :-D
Hun er rett og slett en FRYD å sette på sporet om dagen, og jeg må jo selvsagt fundere over hvorfor tingene går så vår vei om dagen...
Jeg har en teori, om at det skyldes høsten og det lett fuktige været. Ikke vått, men sånn passe rått, slik at sporferten blir smal og tydelig. Kan det være noe slikt, tru?
Ellers bruker jeg jo lina mer aktivt sånn at jeg får henne fokusert ned i terrenget, så kanskje det også gjør det lettere for henne å holde koken sporet gjennom..?

Jaja...jeg får bare nyte det så lenge det varer. Jeg kommer tidsnok ned på landjorda igjen, hehe ;-)

1 kommentar:

  1. Wow, for et sammendrag! :-)

    Og som det suser for dere i sporet for tida!! Det er så deilig når det går bra, altså!!
    Det har ikke blitt så mye trening på oss i det siste, annet enn det vi gjør på lufteturene, men når månedsavslutningen er over på jobb, DA skal jeg ta meg sammen... Tror jeg.. ;-)

    SvarSlett