Noe skjer... og jeg liker det jeg ser :-)

Fikk lurt med meg stakkars Line som sliter med halsbetennelse, til å bli med på sporing i dag. Veldig hyggelig med litt selskap i denne ellers så ensomme "sporten" :-) Men Prikkene trengte sårt til litt aktivisering etter noen dager med syk matmor, så kanskje var det en god gjerning lell? ;-)

Ett eller annet driver og skjer i sporet om dagen. Og det jeg ser, liker jeg veldig godt...

Heidi sitt spor ble omtrent som sist, 350-400 meter. Vi gikk det ferskt. Det var litt vind i dag, men tenkte å prøve ut samme strategi, med litt aktiv linebruk, for å se om jeg fikset å lese henne like bra.

Heidi var litt uryddig helt i starten, men da vi først kom i siget var Heidi veldig på track. Ivrig og konsentrert og jobbet jevnt over bra med nesa god nedi. Bare unntaksvis fikk hun sneket seg til noen overværsløsninger, og disse skjer helst i vinklene -når de går i en viss retning. Da er hun litt for kjapp til at jeg klarer å korrigere henne. Dessuten er jeg nødt til å merke vinklene hvis jeg skal klare å komme henne i forkjøpet. Det er jo ikke alltid så lett på disse jordene da...

Jeg mente jeg hadde lagt ut 13 pinner. Men siden vi kom inn med 15 pinner, husket jeg plutselig at det måtte være 16 (!) pinner jeg hadde lagt ut (korttidshukommelsen min trenger visst en liten oppussing, hehe). Men, var ikke 15 av 16 pinner flott da?? Jeg er ihvertfall utrolig fornøyd med resultatet :-D Et godt stykke teamwork, må jeg si, tatt i betraktning at sporet var totalt umerket, og jeg ikke eier retningssans, haha!

Tilbake til det jeg observerer, og liker så utrolig bra:
Etter å ha gått siste dagers spor, synes jeg at Heidi virker mye mer utladet enn hun bruker å være etter å ha gått spor. Jeg så det i sporet - og etterpå. Da vi kom inn igjen i litt før sju i kveld, var hun ikke sen med å ta kvelden etter å ha spist. Og hun har ligget pal og snorket siden åttetida. Ikke gadd hun bry seg stort med nabobikkjene bjeffet heller...

Ting tyder på at hun bruker seg mye, mye mer når hun ikke får anledning til å jobbe så masse på overvær... Jeg kan lite om disse tingene, men mener å ha lest at hunden har en helt annen sniffefrekvens når de sporer ordentlig i bakken?
Men, det kan like gjerne bare være at den måten hun blir "tvunget" til å jobbe på bare er litt uvant for henne, og at dette går seg til med litt mer kondis.
Jeg har også litt i bakhodet at vi nå har gått helt ferske spor. Heidi er dessuten i en god arbeidsperiode for tiden (hun befinner seg straks midt mellom to løp, og mer "seg selv lik"sånn sett).

Skal prøve oss med aktiv line-bruk på litt eldre spor igjen, så får vi se om teamworkingen fungerer like bra da. Og vi trenger også å få kjørt oss på noen skogsspor før snøen kommer... Blir jo litt bortskjemt av denne jorde-sporinga da! ;-)

Pippi fikk også et ganske langt jordespor. I likhet med Heidi rotet også hun litt i starten, men går seg fint opp etterhvert. Ingenting å si på motivasjon og virkelyst der i gården heller :-)

Frida (valpen) fikk en klikkertreningsøkt i tussmørket som begynte å sige på da vi var ferdige med sporene. Det var sitt, dekk og apport som stod på timeplanen. Og litt sitt-bli på slutten. Line prøvde med omvendt lokking på bli-øvelsen, noe som så ut til å være helt ok kriterie selv om vi var på fremmed sted.

Hadde forresten vært litt artig hvis jeg fikk logget sporene våre på profesjonelt vis ;-) Jeg har en Garmin GPS, som jeg ikke kan å bruke... Men hvis jeg får et lyn-kurs av min bedre halvdel, samt lest artikkelen fra "Redningshunden" (takk for tipset Kari Anne!), så skal jeg se om jeg også får til dette etterhvert. Fancy, ikke sant?