Fra stagnasjon...til inspirasjon?

Eh *kremt*....den stimuluskontrolltreningen (gud, for et grusomt lang ord!) ser det ut til at vi må la ligge litt på is nå.

I går prøvde jeg meg på både sitt, dekk og stå mens vi var på tur. Men jeg får ikke fram noe adferd som er i nærheten av å gjøre seg fortjent til å sette kommando på for tiden. Det føles virkelig tungt å trene Heidi om dagen... Det er omtrent ingenting som funker som bra nok forsterker for henne. Vi snakker om kylling, biff og andre delikatesser i samme klasse. Vi snakker også om hjemmemiljø, ikke bare ute på tur. Det som liksom skal være signalet for å jobbe aktivt foran fører, konkurranseposituren, er blitt et signal om å jobbe treeeegt - ja, på grensen til passivitet.

Og dermed kommer jeg til dagens erkjennelse: i sommer har Heidi hatt sine opp og ned -perioder. Hun fikk løpetid i overgangen juli/august, og det har vel hatt sin innflytelse på både arbeidslyst og matlyst, i tiden før og underveis i løpet. Dermed har jeg antagelig fått feilforsterket adferd. Fart og egetinitiativ har gradvis forsvunnet som dugg for solen. Og det oppleves helt feil å skulle "bruke opp" effekten av superbelønningene på middelmådige prestasjoner om vi skal fortsette på denne måten...

Så, hva gjør vi nå? Verktøykassa i klikkertreningen er utrolig mangfoldig, så jeg trøster meg med at vi helt sikkert finner en løsning til slutt :-)

Problemløsning er jo spennende, så her er noen tanker om hvilke tiltak jeg føler er mest hensiktsmessig å prøve ut først:

Pause: Jeg tenker nå aller først å ta en total pause (en ukes tid) fra repetisjonstrening på obligatoriske momenter. Momentene er der (øh...et sted langt derinne), og kan plukkes frem igjen på et senere tidspunkt. Men akkurat nå er repetisjonstrening gørr, og er under innflytelse av altfor lavt forventingsstress.
Jeg har til nå prøvd å øke forsterkningskvaliteten (type godbiter og servering). Jeg har også prøvd å øke belønningsfrekvensen (dessverre på bekostning av for lav intensitet og kreativitet). Timingen mener jeg er ok (ihvertfall på de enkle øvelsene som sitt dekk og stå). Kriteriene kan alltids diskuteres. Kriteriesetting er et kritisk punkt, og det er faktisk en mulighet for at jeg har en tendens til å trene på altfor lavt progresjonsnivå (jf belønningsfrekvens, hehe). Kriteriesetting er imidlertid en mulighet jeg skal se litt nærmere på mens jeg gjennomfører følgende tiltak:

Frilek: Jeg tenker videre at vi som ren motivasjon (og inspirasjon) kan kjøre små økter hvor vi kun jobber med å leke frem egetinitiativ, kreativitet, fart og snert. Målet med denne treningen blir først og fremst å jobbe frem igjen konkurranseposituren som trigger for aktivitet. Og la Pavlov få dirigere fra både høyre og venstre skulder ;-)
Under denne treningen blir det i stor grad frie tøyler på hva slags adferd som forsterkes. Jeg vil ha farten, iveren og kreativiteten tilbake, og kommer til å forsterke all mulig aktivitet uten noe fast mønster. Men selvsagt gi full pott på superbra prestasjoner. Synes Heidi leken/treningen er moro, så har jeg er faring med at forsterkerkvaliteten spiller mindre rolle. Så, dersom jeg observerer at Heidi jobber bra og variert med frolic som belønning i hjemmemiljø, så vil det være en indikasjon på at vi er på rett vei :-) Jeg skal gi oss en uke med slik frilek. Hvis ikke dette funker, kommer jeg til å ta turen til veterinæren for å få henne sjekket -sånn for sikkerhets skyld. Vaksinen skal likevel fornyes i oktober, så kan evt fremskynde besøket litt for å ta en helsesjekk i samme slengen.

PS Hvis bloggens lesere har innspill til mine treninsplaner - eller annet, så er dere velkommen til å benytte kommentarfeltet. Jeg trenger all den hjelp og erfaring jeg kan få for å komme videre :-)

Tillegg:
Hehe, kom på at jeg i bloggen 3. september skrev litt om "perfeksjonismens fall" og hvordan vi selv perfeksjonerer oss ut på ville veier. MEN, jeg snakker nå ikke om at Heidis adferder ikke er perfekte nok og at jeg av den grunn er redd for å sette dem under stimuluskontroll. Det vi sliter med er virkelig en treningsdepresjon. Vi får ikke frem adferder i det hele tatt (nesten). Og hvis jeg venter henne ut, så ser hun rett og slett trykket ut. Sånn skal det selvsagt ikke være når man driver med klikkertrening

Nå skal ikke bare elendigheten få råde dagens blogg ;-)

I går møttes Line og jeg for å gå åker-spor igjen. Natt til i går var det sterk kuling, og dagen derpå var preget av etterdønninger med sterk vind. Men utpå kvelden var vinden heldigvis løyet betraktelig, og solen strålte fra klar himmel. Høsten *sukk* er nå jammen vakker da :-)

Jeg la ut et "noen hundre meters" spor med både mange vinkler og pinner. Jeg talte verken pinner eller metere (som vanlig, hehe). Men hun fikk et spor hun kunne jobbe skikkelig med ihvertfall. Etter den innledningsvis omtalte treningsinnsatsen på turen vår, var jeg heller nullstilt i mine forventinger til hvordan hun ville løse sporoppgaven sin. Jeg tenkte som så, at det får gå som det går... Og det gikk over all forventing, MEGET bra! Hun søkte i perfekt tempo, med lav nese (så jammen ut som om hun gikk vinklene ganske grundig også!) og plukket pinner som rene trøskemaskina;-) Mens vi gikk våres spor, gikk Line og Pippi samtidig litt lenger borte. Heidi så dem og konstaterte at de var der, men satte nesa ned i bakken og duret videre uten å la seg affisere. Juhu! En skikkelig opptur ble denne kveldens spor-økt :-)

Etter at vi hadde gått spor tok vi med vesle Frida ut på jordet så kunne få løpe litt løs der. Line ville trene litt innkalling, så vi lot Frida få løpe litt budføring mellom oss. Fin kontakt med vesle-prikk ser ikke ut til å være vanskelig i det hele tatt, enda hun begynner å komme i "rette alderen" for ymse overraskelser nå. Men Line har vært ute en vinternatt før, og vet jo hva hun må jobbe med til enhver tid :-) Frida fikk også en tauball å leke med, og den så ut til å fall i god smak. Vesle frøkna lot seg underholde med leka alene i sikkert et kvarter mens vi skravlet. Fasinerende! Synd jeg ikke hadde med videokamera, for det var virkelig artig å se hvordan hun lekte med den nye "kameraten" sin. Hehe :-)