Bønder i byen

Jeg har vært på Lysaker idag, hos Alternativ Vet med Heidi.
Puh! For en landsens stakkar var det en litt hektisk opplevelse å kjøre bil i trafikkmaskina på Lysaker med ørten filer og rundkjøringer i høy fart. Men vi kom oss helskinnet frem og tilbake takket være min private Los, Mr TomTom ;-) Er litt kei etter turen, men prøver å oppsummere litt

Bakgrunnen for turen er at jeg i lengre tid har gått og lurt på om noe feiler Heidi (er man hønemor - så er man det til gangs!). Mistankene mine har først og fremst gått i retning av at Heidi sliter med noe hormonelt. At hun av den grunn tidvis er så vanskelig å motivere i trening, blant annet. Løpetid er selvsagt ingen sykdom, det er jeg klar over. Men jeg opplever henne som varierende og uforutsigbar gjennom hele året. Jeg merker det spesielt i trening, men det er også småting i hverdagen som setter igang tankemølla.

Jeg har tenkt på kastrering som en mulighet for å få henne mer jevn. Men for at et slikt tiltak skal gi noe utbytte bør problemene selvsagt ha en hormonell sammenheng. Nå har jeg hørt så masse om at kastrering kan forverre mentale problemer som skyldes usikkerhet/redsel (jf Heidis hundeaggresjon) at kastrering ikke er noe jeg tar lett på. Så på tirsdag tok jeg kontakt med AlternativVet for å få en time med full utredning med både veterinær og adferdsspesialist, og høre deres synspunkter på saken.

Veterinæren mener at Heidi sine symptomer ikke peker i retning av hormondannende cyster, men at en kastrering ihvertfall kan eliminere de normale svingninger som følger løpetidssyklus. Adferdsspesialisten mener etter vurdering av Heidi og hennes adferdshistorikk, at en kastrering ikke vil forverre hundeaggresjonen. Forøvrig, en artikkel om temaet her

Det ble snakket mye, mens veterinæren gikk grundig over Heidis fysikk. Hun klemte og strekte på henne, og studerte bevegelsesmønsteret. Hun fant en del spent muskulatur. I fronten på brystet og mellom skulderbladene er det stramme muskler, men ingen ømme punkter. Men på bakparten derimot fant hun et par ømme punkt, samt redusert fleksibilitet i hoftene (noe som kanskje forklarer det karakteristiske, trippende ganglaget hennes) I tillegg har Heidi en svak forkrumming i ryggen som ikke lot seg rette ut ved naturlig provokasjon.

Jeg var ikke forberedt på slike mistenkelige funn, så jeg synes brått det liksom ikke er så viktig å fokusere så veldig på disse hormonene lenger ...

Jeg fikk med veterinærrapport -samt forslag til tiltak:

"Hjemme: masser Heidi daglig etter aktivitet. Bruk hendene dine og kjenn på muskulaturen hennes. Observer om hun viser tegn til smerte/muskelømhet. Prøv også forsiktig å strekke bakbeinet hennes bakover, parallelt med kroppen og se om du får strukket det helt ut når dere er hjemme og avslappet. Dersom hun fortsetter å være stram rundt skuldrene og bakover langs ryggen bør du søke hjelp for dette"

Så det blir en del massering og strekking på oss fremover. Og det vil også være nyttig å føre logg over ting&tang som skjer i forbindelse med adferdsendringer eller allmenntilstand.
Jeg må børste støv fra massasjeboka jeg kjøpte i våres, men ikke fåttt lest, og lære meg å kjenne etter muskelspenninger. Alternativt få litt hjelp til dette av noen som kan.
PS Om bloggens lesere har erfaring med ømme/spente hundemuskler, så hører jeg gjerne fra dere! Tips trengs :-)

Jeg fikk også med treningsplan fra adferdsspesialisten. Dette i anledning hundeaggresjonen. Denne planen er en 15 dagersplan for sitt-øvelse. Heidi skal på 15 dager lære å sitte og slappe av med ulike påvirkninger over lenger og lenger tid, etterhvert i ulike miljøer. Dette passer meg i grunnen veldig bra for jeg hadde likevel tenkt å jobbe mer med bli-momentene våre. Da er det flotters å få en fix ferdig kriterieplan ;-) Men denne sitt-øvelsen vil ikke ha fokus på konkurransevarianten av sitt. Dette skal være en avslappet sitt, så presisjon og nøyaktighet vil ikke bli vektlagt.

Denne uka har vi verken gått tur eller spor. Heidi har brukt timene på dagtid til å lade opp mens jeg er på jobb, og så har jeg latt henne slippe ut det som måtte være av virkelyst gjennom små klikkertreningsøkter spredd utover eftan/kvelden. Jeg synes faktisk dette har fungert, for nå er det igjen blitt litt mer snert og iver når vi trener. Lekelysten (hurra!) er også i oppadgående kurve om dagen:-)
I treningsøktene har vi ikke trent på noe spesielt, bare hatt fokus på å klikke frem litt mer kreativitet igjen. Og jeg har selvsagt vært i tenkeboksen (er jo stadig vekk der, hehe): Heidi er ingen belønningsjunkie som kan gå på ren "tomgang" i evigheter etter pølsebiter. Dårlig trening er lett gjennomskubar på hunder som henne ;-)
Hun trenger riktige utfordringer til enhver tid, og det skal jeg prøve å gi henne. Noe av dette har selvsagt med planlegging av treningen å gjøre... På det punktet har jeg et klart utviklingspotensiale som klikkertrener ;-)