Line og jeg benyttet den vindstille og friske ettermiddagen i dag til å prøve oss på sesongens første åker-tråkk:
Vesle "brun-prikk"er på sporet av noe.... ;-)
Store "sorte-prikk" var rene IPOhunden i sporet i dag :-D
Heidi fikk et spor med masse vinkler og pinner. Utfordringen med å gå åkerspor er å lese hund, for det finnes jo ikke så mange muligheter for merking av sporet der. Så jeg tenkte at noen utfordringer måtte jeg jo legge inn.
I så måte fikk jeg litt å bryne meg på, mildt sagt! Heidis spor lå ikke lenge (kanskje et kvarter? -altfor ferskt, sett i ettertid...) Problemene meldte seg allerede ved første vinkel som jeg hadde lagt tidlig i sporet. Heidi har som tidligere nevnt litt problemer med å feste seg tidlig i sporet, så det med tidlig vinkel i dette sporet var nok å skyte over blink. Fordi Heidi ble i villrede, ble hun plutselig fryktelig opptatt av Line som holdt på å legge spor litt lenger utpå åkeren. Oppå det hele fikk Heidi ferten av retur-stien etter meg som gikk i åker-skillet mellom oss og Line, så Heidi var helt overbevist om at det var i den retningen vi skulle gå. Jeg var ikke sikker på hvor det egentlige sporet vårt gikk heller (siden sporet ikke var merket), så alt ble bare kaos. Dermed tok vi en kort time-out borte hos Line.
Heidi rotet masse mer da jeg satte henne utpå igjen, men (puh!) til slutt fikk hun nesa i en pinne, og derfra var vi på track ;-) Resten av sporgangen gikk i bra tempo med brukbart lav nese. Men (uten at jeg kan si det for sikkert -igjen, fordi sporet ikke var merket) har jeg en ekkel følelse av at Heidi sluntrer fælt i vinklene. Har litt lyst å finne ut av dette, så lurer litt på å stikke ned noen små blomsterpinner der hvor vinklene befinner seg, neste gang.
Nå til helgen er det tid for klikkertrenersamling igjen hos Camilla på Hønefoss. Denne gangen skal det visst bli nesten bare praksis, og det blir spennende. ;-)
Spør videre om pinnene her, jeg..
SvarSlettHva er poenget med pinnene? Hvorfor legger du ut så mange?
Er det som belønning eller hva?
Hallo!
SvarSlettPoenget med pinner stammer vel fra det nordiske brukshundprogrammet. Der går noe av konkurransen ut på å sanke flest mulig av de utlagte pinnene. Pinnene er nummererte og gjør grunnlaget for poengsummen man til slutt ender opp med.
Nå har ikke jeg planer om å gå konkurranser med Heidi, så hvorfor jeg bruker pinner vet jeg egentlig ikke ;-) Men trolig er det vel mest fordi gjenliggende pinner ikke er så farlig med, i motsetning til leker og andre gjenstander liksom. Gidder ikke bruke halve kvelden på å tråkke rundt i skogen på leit etter favorittballen vi gikk forbi, liksom...
Pinnen fungerer i høyeste grad som forsterkning. Før brukte jeg godbiter i sporet for å forsterke riktig sporgang. Nå gjør pinnene samme nytte :-)
Antall pinner i sporet varierer ettersom hva vi har som mål å trene på. Mange pinner justerer gjerne farten ned (på samme måte som høyt antall godbiter).
Jeg bruker ganske små pinner, ca halvparten så store som de som brukes i konkurranse. Syns det er ålreit å bruke så små gjenstander som mulig, så minskes muligheten for overværsløsninger. Og jeg bruker å gjemme pinnene litt godt nedi terrenget (kanskje litt for godt av og til, hehe)
Vet om de som bruke avklipte fyrstikker(!)i sporet. Men det har ikke vi begynt med enda, asså ;-)