Yess! Yess! YESS!!! :-D
Og jeg må få være så ublu å si det høyt: denne frøkna er et naturtalent på spor!
(PS det er ikke bare jeg som mener det. For å ha sagt det så alle vet: på Sølen for 2 år siden påpekte nemlig treneren som er brukshunddommer, nøyaktig det samme!) ;-)
Det at Heidi er naturtalent er noe jeg vil hevde på grunnlag av hvor utmerket hun sporer på tross av min totalt usystematiske trening av henne. Hun har aldri vært vond å be når det gjelder å gå spor, og viste fine takter allerede på sitt første spor som hun gikk da hun var rundt 8 mnd gammel. Hun har alltid vært flink til å holde seg rimelig i spor-kjernen. Det jeg har måttet jobbe mest med, er luxus-problemer som forventingsstresset i starten av sporet. Og pinneplukkingen da. Men resten av ferdighetene hennes må jeg nesten tilskrive utmerkede gener ;-)
Såh.. det får være nok skryt før jeg tar helt av her;-) men jeg føler bare så inderlig lykke over at hun i dag viste hva hun er god for..
Over til selve sporgangen og bakgrunnen for dagens økt (og treningsrus):
Det har gått noen uker siden vi gikk spor. De siste gangene vi har sporet har hun utført veldig urasjonelle spor. Ukonsentrert, slumsete og lagt igjen mange (omtrent alle) pinner i sporet. Sånt mister jeg dessverre guts og treningsiver av :-(
Men resignasjonen varer heldigvis ikke lenger enn at jeg etter en stund får abstinenser, og bare MÅ prøve igjen, for å se om treningspausen kan ha hatt effekt på bikkja.
Så da jeg idag bestemte meg for å prøve igjen, ville jeg legge et spor totalt annerledes enn de sporene vi er vant med.
- Jeg ville ha et skikkelig langt spor (har gått mye 2-300metere så langt i år)
- Sporet skulle gå i variert terreng og ha ulike utfordringer
- Sporet skulle ikke merkes noe særlig, jeg ville øve meg på å lese hund
Det sporet jeg endte opp med ble ca 1,5 km langt. Ble lagt umiddelbart etter et kraftig regnskyll. Lett bris. Ca 15 grader i lufta. Liggetid: snau time
Terrenget var veldig kupert i visse partier. Sporet hadde sin oppstart på en sti, deretter skar det av inn i skogen med blanding av lyng og mosebunn, inniblant noen tørrere kvistpartier. Sporet gikk i buer og snirkler gjennom trær, stein og nedfall. Opp en bratt lyngskråning, videre nedover en steinur. Så kom vi ut på et åpnere parti med masse høyt gress som førte oss over en bekk. Videre gikk ferden gjennom et nytt lyngterreng, langs en myrkant før vi kom til en ny bekk. Etter bekken måtte vi gjennom flere bringebærkratt før vi igjen kom inn i tjukk-skauen igjen og opp og ned noen skråninger der.
Hadde fordelt 30 pinner usystematisk og ujevnt fordelt gjennom sporet. Noen pinner lå "oppe i dagen", mens andre var godt gjemt nedi gras, mellom steiner, nedi groper.
I det hele tatt hadde jeg laget et spor med en hel masse utfordringer, og hadde helt ærlig ikke helt troen på at Heidi skulle ta dette på strak arm uten pauser. Ihvertfall hadde jeg ikke ventet at hun skulle plukke pinner. Så hadde forberedt meg på å bruke dette sporet først og fremst som en motivasjonsøkt for bikkja sin del (hun kan nemlig gå forholdsvis lange spor med stor iver selv om hun ikke finner pinner), og med lesing av hund som treningsmål for min egen del.
Av de 30 pinnene fant hun....24 av dem!! Ikke verst hva?? ;-)
Hun gikk i et forrykende tempo, og somme plasser småløp jeg etter henne. Var en stakket stund bekymret for at tempoet skulle skape trøbbel, men fant fort ut at hun var veldig godt samlet i hodet idag. Hun var vannvittig nøyaktig farten til tross, og hadde lav nese det meste av tiden. På de stedene jeg hadde hengt opp noen merkebånd (for kontrollens skyld i tilfelle vi skulle rote oss bort), gikk hun så godt som helt nøyaktig der jeg hadde gått. Vi snakker nå om max 20-30 cm avvik fra sporkjernen. Har ikke noe bevis på at hun gikk like nøyaktig gjennom hele sporet, men jeg tror antall funn av pinner taler sitt..
Jeg sitter nå og klør meg i hodet over denne hunden... Gjennom hele sporet kunne jeg fullt og helt stole på Heidi i dag. Og så utrolig artig som det er å lese henne når hun går lange spor! Jeg ser så tydelig forskjell på når hun utreder/problemløser, og når hun går transportetapper. Selv når hun går transportetappene (med litt høyere nese) så jobber hun, men ikke like intens som når hun utreder. Meget rasjonell måte å spore på iflg en instruktør på et helgekurs vi var på for to år siden.
Vi brukte ca 15 minutter på sporet. Hadde to-tre korte pauser med innlagt vanning (jepp, husket vann-flaska idag), og det må jeg si ikke var verst, terrenget tatt i betraktning. Var ganske ufremkommelig enkelte plasser, men tydeligvis ikke til noe som helst hinder for lille frøken "tre-knekker" ;-)
Verre med meg kanskje, som kjenner at jeg burde få opp litt bedre kondis om vi skal gå flere sånne spor. For slitsomt var det ja! Puuuh! - men utrolig artig ;-)
She`s Fabolous!
Puste ut etter en flott innsats
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar