Et lite gjennombrudd? (Hold fast)

Tør jeg slippe jubelen forsiktig løs over et aldri så (bitte)lite gjennombrudd i "Hold fast"-momentet, tro?

Kjørte ei mini-apportøkt i kveld. Innledet med noen repetisjoner av "grip apporten" (for anledningen gummislangebiten, den er favoritt). Når jeg tidligere har prøvd å dra forsiktig i apporten for å få henne til å holde igjen, har hun bare løsnet taket. Det gjorde hun forsåvidt i dag også når jeg prøvde, men istedet for å skru kriteriet tilbake til bare "grip" -som jeg bruker å gjøre, så utelot jeg klikket og bare gjemte apporten bak ryggen. Hun hadde hele tiden det rette fokuset så jeg ventet henne litt ekstra lenge ut (egentlig et lite sjansespill for det er nettopp i denne sekvensen at jeg kan virke litt påtrengende i all min påtatte taushet) før jeg presenterte apporten på nytt. Vet ikke om jeg kan sette fingeren på hva som gjorde susen idag, men ihvertfall så kunne jeg altså faktisk kjenne at hun gjorde litt motstand når jeg forsiktig prøvde å dra i gummislangen. Dette føles bare så riktig -noe skjer, liksom!....og jeg blir bare veldig, veldig glad:-D Ga oss imidlertid på topp, så veldig mange repetisjoner ble det ikke. Skal ikke ha noe av å trene "ihjel" den ørlille spiren av fremgang nå... Skal prøve igjen i morra (forutsatt at bikkja er i riktig treningsmodus).

Vi har gått spor i dag også. Reiste opp på yndlingssporplassen på Vardalsåsen. Bestemte meg for å legge et "superlangt" (etter min målestokk) spor til Heidi idag, men glemte å telle antall skritt da jeg gikk ut sporet. Men jeg telte skrittene da jeg gikk på vegen tilbake, og i luftlinje var sporet akkurat 650 skritt langt. Plusset på en masse vinkler og buer kan vi kanskje anslå at sporet ble omlag en halv kilometer langt (veeeldig røfflig anslått, selvfølgelig). La ut 25-30 pinner. Terrenget varierte mellom mosebunn, gressbunn, tørrskogbunn, kvist og høyt "ormegress". La pinnene tett der vegetasjonen var høyest for å sikre forsterkning av nøyaktig søk akkurat her.

Vi har aldri gått så langt spor før, så det var litt interessant å se hva som skjer underveis når hunden får jobbe over litt lengre tidsrom enn vanlig. Mulig det bare var dagsformen til bikkja som spilte meg et puss, men jeg syns hun fikk mer og mer en aura av ro og konsentrasjon over seg jo lengre vi gikk, ikke sliten som jeg i grunnen forventet... Hm....jeg hadde med vann idag og lot henne ta et par slurker av flaska underveis, kanskje det var det som skulle til?

Til tross for god nøyaktighet i sporet (jeg hadde merket sporet dårlig med merkebånd, men hadde noen lagt opp til noen referansepunkter for kontrollens skyld) hadde jeg bare 11 pinner i lomma da jeg telte opp. Hun plukket få pinner i starten av sporet, men fant fler og fler mot slutten av sporet. Hi,hi....og jeg vet hvorfor ;-) I starten av sporet hadde jeg lagt ut ferske pinner (plukket idag), men på siste halvdel hadde jeg brukt av de gamle, brukte tørrpinnene mine..... Så da skulle det vel være ganske åpenbart hva vi har å trene på fremover ;-)