På kurs igjen

Da har det vært et par innholdsrike kurshelger igjen :)

Forrige helg var det kurs med Peder Christiansen på Hønefoss. Et kjærkomment kurs som på alle mulige måter har noe å tilføre oss som utgjør den faste gjengen som trener og kurses sammen i canismiljøet her på østlandet.

Peder har sin bakgrunn fra forsvaret og har trent opp og fått godkjent et titalls tjenestehunder. Han er i tillegg aktiv innen RIK-grenene Mondioring og IPO.

Tema for helgens kurs var i hovedsak spor og lekutvikling samt smakebiter på noen av RIK-grenene. Kurskamerat Christine Sørsveen har skrevet et fint og oppsummerende bloggeri fra kurshelgen.

Selv var jeg bare observatør, og jeg må si at noen ganger så synes jeg at observatørplass gir meg uendelig mye mer enn om jeg skulle ha egen hund og trening å konsentrere meg om i tillegg.

Når det gjelder praktiske treningstips så gir det meg en enorm FRIHETsfølelse å kjenne at”verktøykassen” fylles opp med gode tips. Det er så utrolig forløsende å se varierende måter å løse floker på. Jeg mener, når man omgås et fast miljø, oppsøker de samme kursholderne gang etter gang er det ikke fritt for at man blir litt ”ensporet” hva problemløsning angår.

Selv med masse kunnskap om hundetrening kan man bli lite kreativ hvis ikke nye impulser mottas. Så jeg mener at dette var et viktig kurs i så måte.

Flere i gjengen har etter hvert fått opp interessen for IPO-sporten, og i den anledning vil Peder etter hvert bli mer å se til i hønefosstraktene etter hvert som RIK-grunnkurs er kommet på plass. Jeg blir gjerne med som flue på veggen igjenJ IPO er utrolig facinerende, men noen IPO egnet hund er jeg ikke sikker på om jeg er klar for riktig enda..

Denne uka har vi hatt fjerde samling på Hønefoss med Thomas Stokke fra Klickerklok. Til denne samlinga hadde alle fått en hjemmelekse som vi har hatt nesten tre måneder å trene på.

Vi skulle alle trene på tre øvelser fra den klassen vi har som mål å konkurrere i (for vår del Bruks klasse D). Meningen var at vi skulle ha trent disse så godt at vi kunne kjøre alle øvelsene sammenhengende uten belønning i en konkurranselik situasjon ute på apellbane med dommer, publikum og alt.

Seansen ble filmet, og vi gikk gjennom hver enkelt i etterkant for å analysere sterke og svake punkter.

Når det gjelder Heidi og meg, så er den tekniske utførelsen av momentene helt ok. Helheten også ganske fin å se på, NÅR Heidi er med meg. Problemet vårt er at Heidi veldig lett faller ut, og stikker av gårde når hun ser sitt snitt til det.

Det å gå veldig konkurransemessig (med Heidi i konkurranse-fot) inn på apellplass og i forflytningene mellom øvelsene på banen, har vært til veldig stor hjelp for meg. Ved å holde Heidi i arbeid på denne måten så har vi faktisk hatt et aldri så lite gjennombrudd når det gjelder det å jobbe over lengre tid.

Men jeg, my ass, måtte selvsagt klusse det til da vi hadde denne uoffisielle konkurransen*sukk*

I kjølvannet av ”konkurransenerver” gjorde jeg slik som jeg har sett mange gjør mellom øvelsene under konkurranse. Nemlig å ”løse opp” med litt ros og klapp, liksom for å anerkjenne hunden etter vellykket øvelse.

Og hva skjer da?? Jo hun mister fokus, og stikker..

Vi har jo ikke trent på det at jeg klapper og "løser opp" mellom øvelsene, og da er det vel ikke annet å vente enn at hun mister fokus fordi hun sannsynligvis tror jobben er ferdig *s*

Men vi gir oss ikke. Lekse til neste (og siste) samling blir blant annet å lære Heidi å holde fokus på meg over lengre tid uansett forstyrrelse. Hun faller meget lett ut på plutselige forstyrrelser (bildør som smeller, hund som bjeffer, et vindkast, noen som plustelig ler høyt, nyser etc etc)

Jeg fikk kjøpt med meg den nyeste boka til dyktige Maria Hagström, og den skal studeres inngående med tanke på at hundetrening til syvende og sist skal handle om at hunden synes at trening er GØY GØY GØY, og derigjennom vil betale sin fører med høyt engasjement når konkurransedagen kommer.

Øvelse gjør mester