16. august 2009

Rapport fra Sølenuka

Sølen 2009

Mens samboer koser seg med fisketur på Grønland, har Heidi og jeg vært å kost oss på Sølen på Årets største bruksbegivenhet ved Canis Hundeskole.

Nå er vi vel hjemme, og er gode og slitne etter 6 intensive dager med kurs og hundetrening fra morgen til kveld. Har vært ei drømmeuke, bare synd at tida har gått så altfor fort..

****

Søndag kveld var det innkvartering på hyttene, og påfølgende middag m/info om ukens program og lag-inndelinger

Ikke akkurat fem-stjerners..



Uka var organisert i tre hoved-deler, så det ble en fin variasjon over ulike emner:

Spor og feltsøk:

Instruktør-elevene ble delt i to lag (7 på hvert lag), og min gruppe skulle starte uka med spor og feltsøk, med Morten Egtvedt som instruktør.

Mandagen startet opp med en runde hvor hver enkelt ekvipasje gikk et spor for at vi skulle danne oss et bilde av den enkeltes nivå. Det viste seg at vi var en gruppe med stor variasjon på ferdighetene. Det spente seg fra helt nybegynnere til ganske erfarne, noe som var et perfekt utgangspunkt med tanke på at vi fikk fordypet oss i ulike utfordringer, fra nyinnlæring til videreutvikling. Det å få se mange ulike hunder med så varierende kunnskaper, er gull verdt med tanke på at flere av oss en gang i fremtiden kanskje skal holde kurs. Vi ble utfordret av Morten til å observere og notere når de andre gikk spor, slik at vi kunne komme med innspill til hverandre. Også fin trening med tanke på instruktør-rollen.

En flittig gjeng følger interessert med på kurskamerat


Siden Morten tydeligvis har stor sans for effektivitet, fikk vi ikke helt fri i lunsjen heller ;o)
Her ble vi satt på enda en oppgave knyttet til instruksjon. I gruppesamarbeid skulle vi finne TAG-punkter for hvordan en sporline skal buntes sammen, og ha en demonstrasjon i plenum etterpå:

Åsa (t.v) underviser Kristin i bunting av sporline.
Den ble riktig så vakker til slutt :O)


Vi fikk også trent oss mer på å finne gode TAG-punkter ved å observere Morten når han underviste en av nybegynner-ekvipasjene i sporlegging. Og det var sannelig nyttig det også, med tanke på at det er en flere ting hundefører skal konsentrere seg om når sporet legges.
Korte og konkrete instruksjoner i kombinasjon med TAG-punkter, gir en uerfaren sporlegger muligheten til å lykkes helt fra start uten å gå omveien om frustrasjon på grunn av utydelige beskjeder eller for mye unødvendig info. For er det noe vi virkelig ønsker så er det jo høy grad av suksess, enten vi trener hundeeiere eller hunder.

Etter lunsj skulle ekvipasjene gi hundene nye utfordringer tilpasset indviduelle nivå. For det er viktig å tørre pushe grensene litt for å sikre utvikling og progresjon.

På bakgrunn av det fantastiske demo-spor vårt, hvor Heidi løste oppgaven på en slik måte at Morten fikk klump i halsen, fikk vi noen utfordringer å bryne oss på. Vi fikk i oppgave å gå et parallell-spor med krysninger sammen med Kristin og hennes dyktige labrador Maya.

Her fikk vi to helt nye vanskeligheter inn i sporet: forstyrrelse OG krysninger. Ingen av delene har vi trent på tidligere, så etter denne runden ble det tydelig hva vi bør trene mer på fremover ;o)

Klargjøring til parallell-spor (Heidi har tjuvstartet)

Tirsdag startet vi opp med en gjennomgang av de ulike momentene i feltsøk. I et feltsøk skal hunden søke, finne og apportere fem gjenstander som ligger gjemt rundomkring i et 50x50 meter stort felt. Dette er en av de obligatoriske øvelsene i nordiske brukshundprogrammet, så veldig nyttig å kjenne til innlæringen her også. Men vi brukte ikke veldig mye tid på dette.

Etter lunsj var det nye spor-utfordringer til hund og førere. Denne gangen skulle Heidi få et B-spor. Dvs et 1500 meter langt fremmedspor med 8 pinner, og liggetid ca 90 minutter.
Kristin og Maya fikk samme utfordring, så vi gikk spor for hverandre.

Heidi har tidligere gått 2 km lange spor og vist stor stødighet i pinneplukkinga. Det nye her var at sporet var lagt ut av en fremmed, men jeg var ikke spesielt utrygg på at hun skulle klare oppgaven. Hun har også gått fremmedspor, men kortere. Var bare mest spent på om hun hadde en god eller dårlig dag. Men Heidi innfridde positivt i starten av sporet. Og da hun fant den første pinnen etter noen hundre meter, var jeg sikker på at hun hadde en god dag.

Men, så kom utfordringen da vi nesten var kommet halvveis. Hun så ut til å ha mistet sporet, men jeg lot henne jobbe på inntil hun så ut til å ha kommet på track igjen. Så fikk jeg beskjed av Kristin om at hun var kommet inn på feil spor. Her hadde vi krysset Åsa`s viltspor, og Heidi hadde tydeligvis veldig lyst til å følge dette (med lukt av skank og greier). Så igjen, fikk jeg en påminnelse om hva vi bør trene mer på ;O)

Kurskompis Åsa har også blogget om disse to dagene:
Åsa skriver om mandagen
Åsa skriver om tirsdagen

**********

Rundering
Onsdag og torsdag fortsatte med Cecilie Køste som instruktør. Nå byttet vi treningsterreng, og emnet var rundering.

Her også ble det innledet med en runde hvor hver enkelt ekvipasje fikk vise status. Og interessant nok befant gruppa seg på ulike nivåer også her!

Jeg fant ut at rundering er veldig mye mer enn jeg først trodde. For som Cecilie poengterte: kunnskap om rundering er noe man tilegner seg gjennom praksis og erfaring, ikke noe man leser seg til. Og det er nok veldig sant ;o)

Instruktør Cecilie tegner og forteller

I runderingstreningen er det mange faktorer vi ikke har kontroll på, i motsetning til hva vi har i mange andre treningssituasjoner. I runderingen har vi flere uforutsigbare faktorer som Vær&vind, variasjoner i terrenget, figurantenes innsats etc å forholde oss til. Vi kan dra på trening med verdens smarteste og gjennomtenkte plan i tankene, men når vi kommer i skogen går det ikke alltid som planlagt. Vi må derfor klare å lære av erfaringene vi gjør, og å kjapt fokusere på nye muligheter for å sikre at neste forsøk blir 100% vellykket. Å trene rundering på en god måte krever med andre ord en sporty og konstruktiv grunninnstilling hos både hundefører og figuranter.

Helena og Puzzel kjører flying med fin passering av fører på midtlinja

Kort oppsummering av Heidi sine økter:
Helt i tråd med det jeg har erfart på trening her hjemme, er flyingen på langt nær automatisert enda. Hun løper gjennomgående altfor langt vekk fra meg på midtlinja, og/eller hun stopper opp på midtlinja for å prøve å få øye på figuranten. Flere ganger fløy hun tvers gjennom "påhenget" (de andre kursdeltakerne) på midtlinja istedet for å passere tett inntil meg. Dette er jo i grunnen ganske merkelig siden en skulle tro at hun ville velge den korteste veien til figuranten på motsatt side. Hm...

Konklusjonen ble at jeg må fokusere på bare korrekte utslag, inntil vi får 100% flyt på flyingen. Det er ikke rom for å slippe gjennom mange feil med en hund som Heidi. En god grunnregel som Cecilie anbefalte var at vi heller skulle stoppe hunden på midtlinja dersom vi var i det minste tvil om en flying blir 100% korrekt. Sort/hvite kriterier og raske avgjørelser etter føre var-prinsippet er altså god trening i denne sammenhengen.

Meg på midtlinjen under kyndig veiledning av Cecilie

Heidi i farta :O)

Overvær-søk:
Med Heidi (samt noen av de andre hundene) kjørte vi også noen runder med overværssøk ved hjelp av vind for å "aktivisere" nesene. Å måtte bruke vind som hjelp i treninga er ikke så utypisk problemstilling for mange gjeterhunder, som har sterk preferanse for bruk av synet når de arbeider. For disse hundene er det viktig å gi dem vellykkede erfaringer på at nesebruk også lønner seg.

Tror vi fikk arrangert en 5-6 vellykkede overværsoppgaver til Heidi, med figuranter gjemt bak steiner, bak busker og oppi trær. For meg ser det ut til at Heidi synes det er veldig spennende å finne fert av figuranter, og dersom vi klarer å flette dette inn sammen med flyingen, så tror jeg runderingstreningen når nye høyder for vår del.

Hva med en runderende Setter? ;o)

Trekant-innkallinger:
Et gjengangerproblem hos flere av hundene i gruppa, var at de ikke trakk tilstrekkelig fremover mot midtlinja når de var ferdige hos figurant (eller ved innkomst fra blindslag). De fleste hundene ville helst tilbake til det punktet på midtlinja de ble sendt ut fra selvom fører hadde flyttet seg lenger fremme i løypa.

Derfor kjørte vi hundene gjennom noen runder med "trekantinnkallinger" hvor hund, hundefører og medhjelper går sammen ut på 50 meters dybde i terrenget. Hunden og medhjelperen står igjen mens fører vender tilbake til midtlinja. Fører går videre et overdrevent antall meter fremover på midtlinja og kaller inn hunden fra det nye punktet (synlig fører i starten). På den måten skaper man en høy forventing hos hunden om å søke seg fremover når den vender tilbake til midtlinjen. Dette viste seg å være en veldig enkel og nyttig øvelse som man gjerne kan trene mye på egenhånd ute på tur også (dersom hunden har en god sitt/bli)

Elín og Zanto i startposisjon

Det er mange flere ting enn overværssøk, flying og innkalling/lydighet man med fordel kan starte tidlig å trene isolert på selv om hunden er helt fersk i skogen. Meldingstreningen er et eksempel på dette.

Maya og Kristin gjorde en demonstrasjon for oss på hvordan man kan baklengskjede meldingen.
Med utgangspunkt i grunnferdighetene apportering, utgangsstilling og doggie zen har man et godt grunnlag for å få meldingsprosedyren skikkelig automatisert innen man kobler det inn i selve søksarbeidet.

Se også Diverse runderingstips av Morten Egtvedt


Dyktige og engasjerte figuranter:

Elín og Popsy (10 år) har en koselig pludrestund i skogen...


Kristin og Micke (7 mnd) leker heftig ;o)


Godt humør! :O)

Anna Karin (fuglehund- og jaktprovspesialisten i gruppa)

Elín (åff kårs) :o)

*********************

Lydighet
Fredag og lørdag ble alle instruktør-elevene slått sammen til en stor gruppe for å ha lydighetskurs med Maria Hagström.

Jeg var litt spent på hvordan det skulle bli mulig å få gjennomført særlig med trening av hundene med så mange ekvipaser (14!) og kun en instruktør. Men det ble løst greit ved at vi jobbet gruppevis med en og en hund. Jeg liker veldig godt denne typen trening, hvor man veksler på å trene hundene og å observere andre.

Disse to dagene ble heldigvis ikke veldig lydighetstekniske, men mer generelt rettet mot å planlegge og gjennomføre sine treningsøkter med utgangspunkt tre ulike perspektiver:

- detaljer
- helhet
- konkurransetrening
Lek og lekutvikling er en viktig basis i Maria`s grunntrening med lille valpen, og var et tema som inspirerte meg veldig.

Når hun "leker inn" hunden ser hun for seg fremtidige lydighetsøvelser. F.eks tenker hun innkallinger med ekstremhøy fart når hun leker med hunden. Her viste hun oss noen morsomme eksempler på ulike fartsleker som utvikler hundens bevegelsesmønster og reaksjonsevne som man siden trenger på lydighetsbanen. Å shape frem et lyn-kjapt gripende om kamp-leka (Cobra-hugg) eller tennisballen kan være starten på raske apport-opptak etc.


Attityde Under lek og lekutvikling kan man også se for seg hvilken attityde hunden skal ha på lydighetsbanen, og så fremelske dette i leken. Forventer vi at hunden skal vise et høyt engasjement på lydighetsbanen, så trener vi på dette i leken allerede fra hunden er valp.

Marias lektips (fritt etter hukommelsen min):
  • Korte lekeøkter. Heller 4x15sekundersøkter enn to minutter sammenhengende lek. Slutt i god tid før hunden går lei/bli sliten

  • Tenk på lek som en lydighetsøvelse som må trenes opp fra grunnen av.

  • Leken må generaliseres. Lær valpen å leke i ulike miljø og med forstyrrelser

  • Regler for leken (takk , slipp, grip pent etc) tilpasses den enkelte hund. Forsiktige hunder trenger ikke leke-regler før interessen er tilstrekkelig høy.
Maria viste flere pratiske tips på hvordan man kan bygge opp hundens interesse for lek med både mat og gjenstander.

Lek med engasjement (Lotte&Malle)

Maria skiller mellom det hun kaller Aktive og Passive belønninger og har et bevisst forhold til å velge belønning utfra hvilken attityde hun ønsker å se hos hunden. Aktive belønninger øker adrenalin og stress i kroppen, mens Passive belønninger oftest roer ned. Dette er egenskaper vi bør tenke over når vi velger belønninger til momentene våre.

Maria skriver forresten veldig klokt om utvikling av effektive belønninger på sin blogg.

Et annet tema som inspirerte meg var konkuransemessig trening. Jeg har aldri tenkt tanken om at det kan være nyttig å trene konkurranselikt selv om hunden kan bare to grunnferdigheter. med to grunnferdigheten kan vi lage en liten minikjeder som vi kan trene på i konkurranselike situasjoner.

Under treningen med egne hunder på siste halvdel av lørdagen fikk vi prøve oss på å gjøre en konkurransemessig trening av valgfrie delmomenter.
Med Heidi prøvde jeg meg på en konkurransemessig innkomst på appellbanen med grunnferdighetene fvf og sitt i utgangsstilling. Her varmet vi opp utenfor ringen (som på konkurranse), så gjør vi oss klare til å entre appellbanen. En "dommer" roper oss konkurransemessig inn, og ekvipasjen gjør sin konkurransemessige entre. Det flotte var at vi kunne belønne hunden når som helst. Men hvis vi skulle gjøre et nytt forsøk måtte vi starte på nytt fra utsiden igjen, med opprop og hele pakka. Dette var veldig nyttig type trening som jeg kommer til å ta skikkelig tak i når instruktørkurset er ferdig i oktober.

Hilde&Saga gjør en konkurransemessig innkomst på appelplassen:



Mer bloggerier om kurset med Maria:
Lena Gunnarsson om Helhetstenkning og Attitydetrening
Åsa Jakobsson kurs med Maria Hagström

Øvelse gjør mester

5 kommentarer:

  1. Jeg er imponert over innlegget ditt !

    Forstår at dere som har vært der har hatt et utrolig godt utbytte av uka.

    Jeg skal gå gjennom dette lange innlegget en gang til, og ta for meg linkene du har lagt inn.

    Her var det mye å reflektere over, og mange ting å få aha opplevelser av å lese.

    Takk til deg, at du tar deg tid til å dele alt dette !!

    Beste hilsen Lilleba på Rusk og Rask

    SvarSlett
  2. TUSEN TAKK for oppløftende tilbakemelding, Lilleba!! Det er bare morro å få mulighet til å dele litt av det man lærer om på kurs. Blogging er som skapt til sånt! :D

    SvarSlett
  3. WoW! Wow! Wow!
    Nok et fabelaktig bra innlegg og herlig rapport fra vår fantastiske uke på Sølen! Du skriver så bra Kari-Anne, detaljert og godt utfyllende - vurdert å bli journalist eller skribent?

    Skjønner nå hvorfor det ble litt kommentarer med den giga regnbuksen min - ser jo ikke riktig rett ut der jeg står! *hehe*
    Meeen; jeg ble i det minste ikke våt! *knis*

    Har MASSE bilder av deg og skjønne snuppe-Heidi (hehehee!), tenkte å legge ut link med alle bildene - håper det er ok at jeg også linker til din blogg så alle kan få gelde av å lese hva du skriver :o) *flinke du!*
    Tusen takk for mange påminnelser også i innlegget ditt - leketipser med heller 4 x 15 sek hadde jeg helt glemt - det som er så viktig! Oii....

    Stor klem fra Elín - og tusen susser fra Zanto til sin fabelaktige figurant ;o)

    SvarSlett
  4. Takk til deg også Elín! Og takk for sist!

    Hehe, jeg klarte ikke la buksebildet være. Du er jo så søt i den *flir*

    SvarSlett
  5. Heheheheee...nåh, tar du den? *later som jeg er snurt* ;o)

    SvarSlett