I dag har jeg lånt Rex (valpen til foreldrene mine) og tatt han med til klubbens treningshall.
På tirsdag skal vi samles til fellestrening i hallen her på Gjøvik (Aase + noen andre klikkerfolk) og jeg tenkte å ha med Rex på den treningen. Men for å forberede han litt så syns jeg han burde få et møte med hallen i ro og mak uten hunder tilstede.
Bortsett fra den lange trappa ned til hallen (den var visst litt skummel) så var Rexe-gutt helt "sjef" med en gang. Jeg sang litt for han også (stakkars!) slik at han skulle bli vant med ekko-lyden i hallen. Men det tok han også med stoisk ro (forsåvidt ingen overraskelse, men greit å ha det på det rene til tirsdagen når vi blir flere og potensielt mer støy) han er tross alt i en alder for mulige fornemmelser av "spøkelser ved høylys dag" (er 5 mnd gammel nå), så jeg syns det er ok å sjekke ut terskler for sånne ting på forhånd.
Rex er imidlertid litt av en nøtt når det gjelder kontakt. Han er konstant orientert i bakken og liker helt klart å undersøke og utrede med nesen. Det er jo slik han er genetisk programmert som den harehunden han er. Disse er jo på evig vandring, og i sånne hunders hode er det slik at ferten av harefot kan tenkes å dukke opp bak etthvert hjørne... Han skjønner jo ikke (ihvertfall ikke enda...) at man ei finner noen harefot i lagerhaller, hehe ;o)
Jeg skjønte fort at det ikke var noen vits å tenke primært på lydighets/kontakt-trening idag....
Hm..hvorfor jobbe mot hunden når man kan jobbe med den?
Ide!! Jeg kom til å tenke på noe Canis-Morten skrev om i en artikkel i Canis-bladet en gang. Artikkelen hadde tittelen "For å få kontrollen må du tørre å miste den"...
Noe så bakvendt egentlig... men jeg tenkte at jeg skulle prøve ut Canis-Mortens innfallsvinkel. Bokstavelig talt:
Jeg slapp Rex løs og lot han snuse og undersøke etter hjertens lyst. Jeg overså han totalt. Satte meg ned i en campingstol og leste nyheter på mobilen. Tipper det "bare" gikk en 20-25 minutter så merket jeg at Rex begynte å holde et øye med meg meg. Hm...interessant!
Jeg fortsatte å overse. Så begynte han å surve, tydligvis hadde han snust seg ferdig og begynte å kjede seg (han er foreløpig for ung til å finne tilfredsstillelse i å markere på alle slags lukter).
Is i magan....
Ventet han ut enda litt til, og til slutt kom han og dasket labben på meg og ville helt klart ha litt action. Jeg prøvde først å gi oppmerksomhet med godbit, men den spyttet han bare ut igjen og fortsatte å spinne litt rundt. Han svarvet innom meg igjen, og jeg forsøkte med litt jaklek med godbiten. Litt mer interesse! ....men fortsatt ikke med en intensitet som ville tilsi at han var villig til å jobbe for godbiten.
Hm....
Hadde med ei tau-leke som var betydelig mer attraktiv. Prøvde å kaste den og han løp etter. Men fortsatt ikke noen forsterkning verdt å jobbe for.
Hmmm...
Nye forsøk på kontakt og action.
Det var ikke før vi begynte å dra-kampe litt om leka, at Rex ble skikkelig med på notene. Vi trente pittelitt kontakt med drakamp som belønning, og han var helt med :o) Vi kampet og røsket litt (obs! måtte ta litt hensyn til tenna som for tiden er i ferd med å løsne), jeg kastet leka og han kom prompte tilbake for mer dra-kamp. Fikk litt knurring også. Herlig!!
Men så avbrøt jeg spillet tvert, og vi "forlot åstedet" mens lysten på kamp-lek enda var på vei opp.
Her har vi da altså en hund som potensielt trigger mer på kamp-lek enn hva jeg er vant med. Så det blir en aldri så liten omstilling for meg å bruke lek som superbelønning.
Det gjenstår nå å se hva slags preferanser Rex har til treningshallen neste gang, når vi på tirsdag når skal treffe de andre. Er det formålsløs snusing, eller er det kamp-lek, action og trening han forventer? Det gjenstår å se...
I`ll do my very best ;o)
Det blir spennende å se hvordan det går på tirdag:-)
SvarSlettVi gleder oss til å hilse på gullgutten:-)
Slippe kontrollen? Du er galen! :)
SvarSlettHadde det ikke vært mer effektivt å ha han i bånd og shapet fram øyenkontakt med å belønne med leke/godbit og sååå slippe han i noen sekunder?
Dette er så baklengs tankegang for meg at det er ikke mulig.. :P
Meget mulig at du har rett Simen :o)
SvarSlettSamtidig ser jeg at Mortens ide kan ha noe for seg i visse sammenhenger hvor det er ønskelig å slokke ut hundens interesse overfor nyheter. Tror de kaller det habituering på finspråket ^^
Men ikke like praktisk gjennomførbart i alle sammenhenger...
Hadde vi hatt mulighet til dette med vår frøken da hun var i verste alderen, ville vi grepet sjansen med begge hender! Det er en utfordring å trene valper som er veeldig interessert i miljøet og dessuten åpenbart trenger habitueringstrening like mye som kontakttrening, og som samtidig ikke er interessert i godbit :D
SvarSlettTenkte en del på dette før vi fikk noe særlig kontakt med Hilma i kurssituasjoner... Spesielt siden det er en valp, tenker jeg at det med å drive habituering (altså slokke ut interessen for det nye, spennende...) faktisk er minst like viktig som kontakttrening, siden det er grunnlaget for å kunne få kontakt? Men så er det det med praktisk gjennomførbarhet på kurs etc., da... ^.^
Regnbuen:
SvarSlettJeg føler å ha forsømt dette veldig med Heidi også. Opplever å trene kontakt til den store gullmedaljen, men må likvel starte på nytt for hver nye situasjon. Og det er vannvittig lite motiverende, særlig med tanke på at hun er over 5 år..
Men jeg vet ihvertfall nå hvor jeg skal legge fokus med neste valp^^ Miljøtrening, sosialisering kommer til å stå laaaangt oppe på prioriteringslista mi. Nettopp for å legge grunnlaget for bra kontakt:o)
Vi får som sagt se hvordan det går med Rex på tirsdag. Har liten tro på at 1 økt i hallen er nok til at han er habituert og fullt fokusert på meg. Tenker vi må jobbe litt med å få han til å ta imot forsterkninger (godbiter, lek) med andre hunder tilstede også ;o)
Hehe, ja, det er nok en helt annen ting i dag tenker jeg - spent på å høre om det :-)
SvarSlett