På bedringens vei :o)

Heidi sin form går gradvis fremover. Ringte dyreklinikken idag for å forhøre meg litt om såret og bandasjen, og om jeg skulle bytte denne. Jeg kunne visst bare ta den av sa de. Slik at såret får lufttilførsel og heles raskere. Men... *humtidum*.... det tror jeg er lettere sagt enn gjort med Heidi altså. Hun legger seg ikke på rygg verken frivillig eller på kommando, og jeg inngår overhodet ingen kamp med henne om å ligge på rygg nå. Så da blir det å prøve å få av denne bandasjen stående...eller `no i den duren... På et eller annet kreativt vis får vi det vel til ^^

**

Oppdatering:
Nå er bandasjen av. Det ble en stående variant av bandasjeavkledningen. Dette var ganske ubehagelig for Heidi selv om jeg brukte rikelig med plasterfjerner. Det lugget i hår og i den tynne tynne huden i området mellom innside lår og mage. Men hun er tapper og klok: Da det lugget som verst så løftet hun foten sin høyt opp for å lette trykket på luggingen og jeg kom bedre til og fikk gjort jobben raskere. Så at negativ forsterkning er effektivt er jammen sant!
Hun ble som en liten fole da bandasjen var helt av. Hun fartet runt i hagen her for liksom å teste den nyervervede bevegeligheten i mageskinnet . Det var nok befriende følelse å slippe den stramme bandasjen tenker jeg ^^

**

I går "flyttet" hun fra sofaen til saccoen sin. Det tok jeg som et uomtvistelig "på bedringens vei"- tegn :o) :

Apetitten er iorden og her går tørrforet, for anledningen oppbløtt i feit fårikålkraft, ned på høykant :o) :

Og her har vi øra på stilk (og rumpa bar!) , så nå det er nok ikke lenge før vi er i farta igjen :o) :

Heidi hilser og takker for alle god bedring-klemmer. De har tydeligvis hjulpet :o)