3. juni 2008

Seminar med Ramirez/Sdao

For en helg! Jeg er bare så utrolig fornøyd med seminaret!!
Supre forelesere! varierte og interessante tema, hyggelige folk med samme nivå på hundeinteressen som meg selv, nydelig vær, hyggelig selskap på kvelden med exotisk middag. Jah...i det hele tatt :o))


Dessverre har jeg ikke denne gangen heller gjort noen notater. Jeg har mer enn nok med å konsentrere meg om å forstå alt som blir sagt under forelseningene som ble holdt på amerikansk. Men vi fikk tildelt et hefte med ferdige notater og foiler fra forelsesningene, så jeg har noe å gå tilbake til ved behov.


Vel, seminaret hadde som nevnt et variert utvalg av temaer. For å oppsummere i korthet:


Ken Ramirez åpnet seminaret med en forelesning med arbeidstittelen "A practical approach to using the science". Her hadde han en presentasjon av et "flytskjema" man bør arbeide etter:

- identifiser problemet
- planlegg læringsprosessen
- forstå motivasjon hos den arten du skal trene
- implementer planen
- vedlikehold treningen (f.eks problemadferd kan forsvinne fra adferdsreportoaret, men forvinner ikke fra hukommelsen)

Kommentarer: Å planlegge treningsøktene mine har jeg aldri vært god på. Og etter denne forelesningen forstod jeg at for å noengang bli en riktig dyktig hundetrener, er jeg nødt til å forandre min holdning til planlegging og organisering. Jeg må også bli mye mer observant og analystisk i forhold til motivatorer/aversiver hos arten/individet jeg trener, og ikke minst bli mer dedikert konkrete målsetninger. Ja....har i grunnen masse å jobbe med hvis jeg ønsker å bli riktig, riktig dyktig noengang , hehe ;o)

**

Kathy Sdao overtok stafettpinnen i siste bolk før lunsj, og holdt et gnistrende innlegg om trening av problemadferd av typen "leash agression", frykt og aggresjonsproblematikk hos hund. Her har jeg sett videoen Cujo Meets Pavlov tidligere og fått med meg langversjonen av Sdaos forelesning. Innlegget på helgens seminar var en kortversjon av denne videoen (som er av 6 timers varighet..) som dessverre bar preg av for stramt tidsskjema. For Kathy har virkelig mye på hjertet rundt dette temaet. Synd hun ikke fikk nok tid her, men det viktigste kom likevel frem: Skillet mellom klassisk og operant betinging ble viet stor oppmerksomhet: Før vi begynner å arbeide operant med å forme alternativ adferd hos f.eks en hund som er båndaggressiv, må vi først forandre hundens følelser for det den er redd for/sint på etc. Det er mye stress innvolvert i frykt og aggressjonsbasert adferd. Dette stresset må vi først redusere via klassisk motbetinging før vi overhodet tenker på å ta frem klikkeren for å forme inn ny og ønsket adferd.

Kommentarer: Denne forelesningen burde gi noen enhver en real aha-opplevelse om hvordan frykt- og frustrasjonsbasert problemadferd bør gripes an. Jeg skulle virkelig ønsket jeg hadde denne kunnskapen den gang Heidi begynte å utagere på andre hunder. For Heidi sin del startet utageringsproblemene antageligvis, som for veldig mange andre hunder, med frustrasjon/usikkerhet når hun møtte hunder på tur. Fordi jeg visste lite om hvordan jeg skulle håndtere de tidlige tegnene, fikk frustrasjonen anledning til å utvikle seg til et kraftig stress som så gikk over i aggresjon. Det ble håpløst å nå igjennom til henne for å trene inn kontakt og alternative adferder. Hun ble fullstendig blokkert og overhodet ikke mottagelig for noen påvirkning. Vi begynte etterhvert å unngå hundemøter i stadig økende grad, og denne tankegangen sitter dessverre i sterkt i ryggmargen på meg den dag i dag. Hadde jeg bare visst hvordan dengang... Heldigvis er det ikke for sent å forsøke å endre adferd, bare man vet hvordan :o)

**

Etter lunsj var det Ramirez sin tur igjen. Fy dæven for en spennende og kunnskapsrik fyr! Her ble vi introdusert for "konsepttrening". Tradisjonelt er mange hundetrenere bundet i forestillingen om at hunder (og andre dyr) kun kan lære seg konkrete, operante adferder (sitt, dekk, apport, kom etc). Men at de også er i stand til å forstå begreper som "største" "minste", "høyre for","venstre for", "finn lignende gjenstand", "gå utenom alle gjenstander lavere enn.." etc. Dette er spennende saker, men samtidig et svært avansert nivå å drive trening på. Fanny Gott har et velskrevet innlegg i sin blogg fra forelesningen, og som jeg likesågodt linker til her.
Han hadde også i denne forelesningen en gjennomgang av ulike måter å bruke targets på. Selv unngår jeg helst å bruke targets for å forme frem adferd, mener å lære mest av å frishape aderd så langt det er mulig. Men etter dette innlegget fikk jeg et helt nytt perspektiv på hvordan man kan bruke de ulike target-konseptene på svært så kreative måter :o)

**

Kathy avsluttet første dagen med en forelesning med arbeidstittelen "Maximizing the power of clickertraining". Dette ble en forelesning med en innledende gjennomgang av begrepet klikkertrening (bl.a ulike definisjoner av klikkertrening). Deretter fulgte en rekke praktiske tips på hvordan man kan gjøre sin trening mer effektiv. Selv om "ekte" klikkertrening for det meste baserer seg på hundens egetinititativ og kreativitet, fikk vi også noen praktiske tips om hvordan bruke lokking og hjelp mer effektivt (det vil alltid finnes hundetrenere som vil foretrekke denne måten å få frem adferder på). Det var også en leksjon om begrepet signaler kontra kommandoer. Her er det en viktig forskjell: en kommando har ofte betydningen "gjør slik...ellers", mens et signal har mer betydning av å være mer som et "grønt lys" for å utføre en adferd som hunden (dyret) er veldig motivert for å utføre. Det er altså ikke ordet signal eller kommando som er viktig her, men forståelsen av begrepene sett i lys av hvordan innlæringen har blitt utført. Derfor hører man ofte at klikkertrenere bruker begrepet signal der den tradisjonelle hundetreneren bruker begrepet kommando.

Etter en lang, men lærerik dag, var det deilig å komme seg ut i det sommerlige Oslo. Etter en innsjekk på hotellet dro vi rett til New Orleans, en sjarmerende kreolsk restaurant midt i byen som hadde utendørsservering i anledning en opptreden med et gla-jazz band som spilte ute i bakgården. Det var ikke mulighet for bordbestilling så vi installerte oss tidlig for å sikre oss plass.


Som om vi ikke hadde blitt introdusert for mange eksotiske dyr i løpet av forelesningene tidligere på dagen, måtte vi liksom sikre oss litt eksotisk middag også: Grillet alligator the cajun-way! ;o)



**

Kathy startet opp forelesningen søndag morgen med en leksjon om innkallingstrening. Her innledet hun med et innlegg, med film, om hvordan de arbeidet med ville delfiner ute på åpent hav. For å få delfinene til å frivillig komme inn til dyretrenerne for å samarbeide, var det ikke snakk om å bruke straff og tvang i behandlingen av dyrene. Til det var de altfor fri og selvstendige. Å skulle shape et vilt dyr til å frivillig hoppe opp i en båt, er en lang og omhyggelig prosess. Men absolutt mulig.

En god "in real life" innkalling hos hverdagshunden er heller ikke umulig å få til. Men vi må kunne stille gode kriterier for adferd som vi kan belønne. Derfor må vi planlegge, definere målsetninger og lage kriterier for hva som skal belønnes:

- hvilken fart ønsker vi?
- hvor kjapt skal hunden reagere på innkallingssignalet?
- plassering ved innkomst (ved foten? foran? sitte? ligge? stå? etc)
- retning (rett linje inn? sikk-sakk? bue? )
- intensitet (galopp? trav? gå?)

Ofte når vi trener på innkalling sier vi innkallingssignalet mens hunden er på vei inn til oss, eller ser på oss. Mange hundeeiere ser seg fornøyd når hunden kommer prompte på innkalling fra sittende med fokus mot fører, men blir likevel skuffet (over hunden, selvsagt) hver gang hunden i full galopp på vei vekk fra oss (på jakt etter en katt?) "viser oss fingeren", "lukker ørene" etc.

Sdao viste oss bl.a med filmeksempler at å snu 180 grader på innkallingssignal under bevegelse vekk fra fører må trenes på som en egen ferdighet. Kreative innspill til måter å trene inn ulike forstyrrelser hadde hun også. Alt i alt en meget bra forelesning om hvordan vi kan bruke læringsprinsippene til å optimalisere hverdagslydigheten hos våre hunder.

**

Ramirez tok oss gjennom en forelesning om alternative belønningmåter før lunsj.

Sentralt stod begrepene: primærforsterkere og sekundærforsterkere.

Mat er eksempelvis en primærforsterker (andre primærforsterkere kan være sex, og ellers andre ting som dekker et biologisk behov).

En sekundærforsterker er en innlært forsterker. Ramirez brukte her eksempelet med en pengeseddel. I seg selv har ikke seddelen noen verdi for oss, men fordi vi kan kjøpe ting som dekker våre behov får seddelen verdi.

Eksempler på sekundærforsterkere som kan læres inn ved klassisk betinging (KB=man parer en primærforsterker med en sekundærforsterker):

- klappe i hendene og le
- lek
- tactile berøringer (kos og klapp)
++ mange andre ting som bare kreativiteten setter en begrensing for

Men det Ramirez poengterte svært ettertrykkelig var at individet må ha en 100% trygg relasjon med treneren når man eksempelvis benytter taktile berøringer som sekundærforsterker. Har man ikke dette avklart, må man sørge for å ha denne basisen før man gjør forsøk på å bygge opp sekundærforsterkere av denne typen. Han viste oss i den anledningen en søt filmsnutt av hvordan man sosialiserte små tigerunger på mennesker for å skape dette tillitsforholdet.

Mye av forelesningen handlet om hvordan man kan gå systematisk frem for å bygge inn verdi i sekundæreforsterkere via primærforsterkere (klassisk betinging). En, eller helst flere, alterative og ikke-spiselige belønningsmåter er viktig å lære inn. Og innlæringen blir omtrent som å lære inn et hvilket som helst tricks eller en annen ferdighet. Prinsippene for læring er de samme, og kravet til planlegging og systematikk gjelder i samme grad også her. En god trener slurver ikke når det gjelder å utvikle gode belønninger!
Dette var en forelesning jeg hadde mye å lære av. Må si jeg ble litt ekstra inspirert av denne, for jeg er virkelig ikke særlig kreativ når det gjelder belønninger...

**

Etter lunsj holdt Kathy Sdao et innlegg som jeg egentlig ikke fikk med meg så veldig mye av...
Her skulle hun vise oss noen eksempler fra sine adferdskonsultasjoner. Forelesningen bar preg av litt dårlig tid, og hun leste opp en hel masse "bla-bla-bla" fra en journal (eller hva det var) fra en problemadferdskonsultasjon. Jeg tror poenget her var å vise oss at adferdsproblemenes årsaker, og mulige løsninger ofte ligger et helt annet sted enn hva hundeeierne selv tror.

Det beste innlegget i denne forelesningen var en filmet konsultasjon hvor de jobbet med systematisk desensitivisering på en hund som var livredd for klotanga.

Skulle nok ønsket meg mer bruk av filmeksempler i denne forelesningen siden seminaret nå var på hell og jeg begynte å bli litt sliten og kanskje litt ukonsentrert ;o)

**

Seminaret ble avsluttet med en liten spørretime, men her fikk jeg heller ikke med meg så mye egentlig. Det var vanskelig å høre spørsmålene fra salen. Synd at foreleserne ikke tok seg tid til å repetere spørsmålene i korthet før de svarte. Men de var vel slitne de også, hehe

**

Ellers fikk jeg utvidet boksamlinga mi med et par bøker i løpet av helgen også. Jeg kjøpte "When Pigs Fly" som handler om hunder som er "håpløse" å trene. Nå vil jeg ikke si at Heidi er så håpløs å trene, men håper boka kan sette meg imodus til å tenke litt alternativt rundt trening og belønning. Den andre boka jeg kjøpte var Learning Games.

Canisinstruktørene skulle bli igjen i Oslo for å få praktisk undervisning/demo av Kathy Sdao. Skikkelig misunnelig på dem, asså! Men heldigvis kjenner jeg noen av de som var med *hint-hint* så håper å få et aldri så lite resymme fra instruktørsamlingen når vi treffes igjen ;o)

**

1 kommentar:

  1. Dette var interessant. Linker til bloggen din, hvis du ikke har noe imot det.

    SvarSlett