Igjen litt om hormoner, form og humør og sånt. For de som ikke er intr i sånt kan bare hoppe over dette innlegget ;o)
Vel, Heidi har ganske nylig avsluttet sin løpetid. Hun er nå på første løpetidfrie uke, og hun har de siste to dagene gått fra å være spretten, treningsvillig, ha god mat- og turlyst, til å være den rake motsetningen...
Det begynte i går morres da hun kastet hun opp to digre hauger i sofaen etter å ha inntatt en solid porsjon tørrfor kvelden før. Hun var påfallende glupsk i matfatet, noe som straffet seg morgenen etter. Både i går og idag har hun vært veldig daff. Ja, så daff er hun at hun ikke kommer meg i møte i døra når jeg står opp eller kommer hjem. På tur idag reagerte hun knapt på en hund vi passerte (på lang avstand, men dog...) og omtrent midtveis satte hun seg ned og hadde virkelig ikke lyst til å gå videre. Merkelig...
Vi snudde ikke, men jeg bestemte meg for å ta en kortere runde enn jeg opprinnelig hadde tenkt.
Men på nesten hele turen gikk hun bak meg og hang med hodet. Bare unntaksvis var hun ute i grøftekanten og snuste litt. Ikke veldig hyggelig å gå lang tur med en hund som er sånn, liksom..
Jeg har sett henne slik før, men da mer i forkant eller i starten av løpetiden og ikke sånn rett etterpå. Og akkurat dette nye mønsteret gjør meg litt usikker... Er hun bare normalt hormonelt preget av syklusen, eller er det noe annet jeg burde bekymre meg for? Tenker på livmorbetennelse bl.annet..
Følger med på matlyst og ikke minst drikkelyst. Syns kanskje hun drakk litt mye da vi var på Hønefoss i går, men det kan selvsagt skyldes både varmen og godbitene. Og hun drakk rikelig av noen sølepytter på turen idag... Men utover det har jeg ikke observert at vannskålen hennes må fylles oftere enn normalt.
Hun ligger ved siden av meg i sofaen her nå. Er ganske varm på nesen, men sukker og brummer slik hun gjør når hun føler velbehag etter en lang og god tur. Så regner ikke med at hun har smerter eller annet ubehag, men kun er litt slapp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar