Belgerbloggen

Dulling og dilling..

2012-01-28T07:49:00.003+01:00

Jeg skal innrømme at jeg blir svært indignert over artikler som dette: Duller vi for mye med hunden?

Særlig når man antyder at fasiten er: Slutt å belønne. Still krav. Slutt å ta i hunden med silkehansker etc etc

Svaret burde først og fremst være: Lær deg å trene hund!

Synes forøvrig at Gro Saugerud har et godt motsvar til innlegget i kommentarfeltet. Jeg siterer henne gjerne:

"Pendelen vil alltid svinge; fra den ene til den andre siden. Jeg har avholdt kurs i 30 år og har trent aktiv med egne hunder lenger enn det. I de siste årene har jeg spesialisert meg på trening av valper og grunnopplæring av hundeeiere.

Vi jobber "dypere" enn kun å lære bort tekniske øvelser og jobber mye med bevisstgjøring av dyresyn, læringssyn og hvem du vil være som hundeeier. Et gjennomgårende tema / spørsmål er hvor hardt man kan ta valpen / hunden. Det er særlig frustrasjoner rundt at hunden bjeffer, hopper eller biter (valpebiting) og generelt oppfører seg uønsket. Mange blir nok tatt litt på senga hvor krevende det kan være å ha valp i huset....

Jeg mener at min jobb er å utdanne hundeeieren til å se nye vinklinger og gi nytt verktøy i håndtering av uønsket atferd. Dette gjelder å belønne riktig atferd på riktig tidspunkt og veilede / justere uønsket atferd. Og det siste er det vanskeligste. Rett og slett fordi det ligger latent i mange at straff, i en eller annen skala, er veien å gå. De fleste får råd om å "ta hunden" av både fagpersoner og velmenende bekjente. Dette gjelder om hunden ikke står stille under stell / pelspleie, er uvillig til kloklipping eller andre hverdagslige ting. Mitt nntrykk er mange griper for lett til straff og ubehag og det er nødvendig med et fokus på positiv innlæring for å "justere skuta".

Om man kommer lenger på læringsveien og mener man kan begynne å stille krav, dukker ofte negative treningsmetoder opp. Det er mange hensyn å ta; kunnskap om rasen og individet, er hunden på det læringstrinnet vi tror den er osv. Mange tar et kjempehopp fra nyinnlæring til det å stille krav - og hopper litt for lett over trinnet vi kaller for "økte vanskeligheter". For rutinerte hundetrenere er dette kanskje en selvfølge, men jeg ser i min praksis at det ofte er et kjempegap mellom treningen som er gjort og de resultatene som er forventet. Forventningene er ofte litt større enn innsatsen....

Jeg er også veldig opptatt av at læring er læring og relasjonsbygging (ledelse) er noe annet. Mange baker inn lederskap over hunden i trening av ferdigheter. Og dette mener jeg må skilles. Jeg tror de fleste hunder utfører "ordre" hvis de har anlegg og fysiske / mentale muligheter for det, har motivasjon og har tilstrekkelig og generalisert læring for forståelse av øvelsen. Det er mange faktorer som påvirker at hunden "ikke vil" og det er disse faktorene som må analyseres før man velger metode. Å bruke straff eller krav skal være gjennomtenkt og ikke uføres som en "ryggmargsrefleks". Det er forskjell på å barbere seg og å skjære av seg hodet, men jeg tror mange vil forstå nyansene her.

Det å ha en rikt utstyrt verktøykasse, er til gode både for hund og eier. Dersom du kun har en hammer som verktøy, vil det begrense mulighetene. Om du skal legge fliser og kun har en hammer, så er det jo ikke flisas skyld at den ryker.... Så problemet er jo ikke bare at du har en hammer til verktøy - men du vil betrakte alt som en spiker....

En vanskelig debatt er i gang som berører verdiene og etikken i det å holde hund og å trene dyr. Dulling eller ikke; til syvende og sist skal det jo være gøy å trene hund - både for hunden og eieren."

Øvelse gjør mester

Diagnose: KCS (tørre øyne)

2012-01-25T15:47:00.006+01:00

Idag har Heidi vært hos veterinær Tore Berg ved Smådyrsykehuset i Gjøvik og fått diagsnosen KCS (Keratoconjunctivitis sicca)

Etter en periode over noen måneder (siden forrige vinter/vår) har hun hatt ganske stor utflod av tykt, grått slim fra begge øynene. Tidvis også røde og irriterte slimhinner, samt grålig skjær i hornhinna.

Var først en tur hos en veterinær som gjorde et utskrap av små "polypper" som hadde dannet seg på innsiden av blinkhinna, og satte Heidi på en antibiotikakur. Betennelsen forsvant for en periode, men den grålige utfloden forble. Jeg skylte jevnlig med saltvann, men betennelsen i hornhinnene kom tilbake etterhvert.

Jeg leste litt på nettet om tørre øyne, og begynte å både skylle med saltvann samt dryppe henne jevnlig med kunstig tårevæske flere ganger om dagen. Først da syns jeg at den grå utfloden avtok, samt at øynene mindre irriterte og mer glansfulle. Men så fort jeg slurvet litt med skyllingen eller dryppingen, var symptomene på full fremmarsj igjen.

Så da bestemte jeg meg for å få sjekket henne hos en annen veterinær, hvor det ble det tatt test av tåreproduksjonen med Schirmers test. Heidi sine verdier viste seg å være under 5, mens det ved normal tåreproduksjon skal verdien være 15.

Utfra det jeg leser på nettet, er tørre øyne en underdiagnostisert lidelse, så dersom man opplever at hunden blunker ofte kan det være et tidlig signal på at tåreproduksjonen er lavere enn den bør være, og således få øynene testet.

Tørre øyne er selvsagt svært ubehagelig for hunden. Og lar man det gå for langt, kan det også bli stygge skader i hornhinnen med blindhet som følge. Heidi har vært heldig som ikke har fått sånne store skader.

Her kan man lese litt om symptomene og hvordan lidelsen behandles: KCS (tørre øyne hos hund)

Det ser ikke pent ut når man har fått brent og etset innsiden av blinkhinna som en del av behandlingen. Men det skal bli penere i løpet av få dager. Og vi skal smøre daglig med Optimmun dråper i håp om å stimulere til egenproduksjon av tårevæske. Ny sjekk om to uker for å se hvordan hun responderer på medisisinen.

God Jul

2011-12-24T11:42:00.003+01:00

Det har ikke vært rare bloggingen fra meg i år, men dersom ting går som planlagt kan det skje mye spennende i 2012 som kan bli til passende bloggstoff ;-)

Allerede i januar starter jeg på et kurs som går over 4 helgesamlinger, og her skal jeg lære mer om hundens adferd og hvordan arbeide med ulik problemadferd hos hund. Kurset holdes av Siri Linnerud og Arne Aarestad, som begge er forfattere bak den nye boka 100% positiv problemløsning. I forbindelse med dette kurset kan det være mulig at jeg trenger problemhund-ekvipasjer som arbeidscase, så dersom du kjenner noen som sliter med ett eller annet i sitt hundehold, er det bare å ta kontakt.

Jeg regner ikke med at denne bloggen har så mange faste lesere lenger. Men til dere som titter innom av og til, vil jeg ønske GOD JUL og GODT NYTT ÅR!

Har fått tilbake min gamle sporhund :D

2011-09-19T19:27:00.005+02:00

For inntil halvannet år tilbake, var Heidi svært ofte pålitelig som en klokke i sporet. Hun var spornøye og fokuserte godt NED i sporkjernen, og gikk sjelden over mange pinner. Jeg kunne legge så mange som 20-25 pinner i et langt og kronglete spor, men sjelden lå det igjen mer enn 2-3 pinner etter henne. Gjett om jeg var stolt over dette sportalentet mitt!

Ett eller annet sted på veien mistet jeg imidlertid denne sporhunden. Tidvis har hun gått mer på overvær enn å spore skikkelig. Og følgelig gått over flere pinner enn hva jeg er komfortabel med. Noen ganger har vi kommet inn uten pinner. Og veldig ofte bare 1-2 pinner.

Jeg har etterhvert sett en mulig sammenheng med at jeg har utviklet en tendens til å legge veldig like spor til henne: lange spor (1-2 km) med kun 4-5 pinner i.

I helgen var jeg med et par venninner på hyttetur med innlagt sportrening i fantastisk Trysil-terreng, og jeg fikk omsider ånden over meg til å forsøke en ny vri: nemlig legge et moderat langt spor med mange pinner. I dette tilfellet ble 13 pinner spredd utover 400 meters spor. Og jeg skal si jeg fikk tilbake min gode gamle sporhund! Jeg har ikke sett Heidi med så godt trøkk NED i sporet på lange tider. Og makan til effektiv pinneplukking. Vi fikk med 12 av 13 pinner inn igjen :D

Fra nå av skal jeg være nøye med å variere antall pinner og ikke minst lengden på sporet for å ikke havne i samme mønster igjen.

Andre sporfolk som har hatt lignende aha-opplevelser?

Her er forresten litt bilder fra den flotte turen vår:

Wenche og Tim

Line og Pippi

Fantastisk sporterreng!

Nydelig høstvær!

Nysgjerrig belger ;)

Øvelse gjør mester

Få hunden til å slippe på kommando (film)

2011-09-04T17:56:00.005+02:00

Har du gått og lurt på hvordan du skal få hunden til å slippe ting på kommando?

Her kommer en genial innfallsvinkel til å få hunden til å reagere
spontant på ordet "slipp" helt fra første repetisjon. Stort enklere kan det vel ikke bli?

Dessuten ser det ut til at både hund og eier storkoser seg med treningen også :-)

(filmsnutten kan i starten virke noe monoton og kjedelig, men det er vel verdt å få med seg hele filmen for å få med seg alle de viktige trinnene i treninga)

Øvelse gjør mester

Fin helgetur (bildeblogg)

2011-07-31T21:16:00.009+02:00

Konsentrert fisker 1 :

Krystallrent vann:

Lørdagskos på campen:

Konsentrert fisker 2:

Vakker natur:

Dyktig hund har lært seg fiskerutine nr 1: Å slappe av :-)

Dyktig hund kan også passe på flokken sin.

Noen ukjente fiskere et stykke unna overvåkes med argusøyne:

Høstens frukter var ikke så langt unna:

Øvelse gjør mester

Sommerleir for hunder med problemadferd 4.-7.juli

2011-07-29T10:23:00.006+02:00

Jeg har gått en tid med et blogginnlegg i magen rundt problemhundkurset jeg deltok på i sommer hos Siddis Hundeskole i Stavanger. Men så har det seg slik, at jo mer jeg har på hjertet, jo mer skrivesperre får jeg. Så innlegget har blitt utsatt og utsatt i påvente av at den rette "skriveånden" skulle melde seg.

Vel, skriveånden har ikke grepet meg enda, men så ser jeg til min store glede at den ene instruktøren på kurset (Siri Linnerud) har gjort det litt enklere for meg. Hun har skrevet et innlegg om kurset i bloggen sin :-)

Sommerleir for hunder med problemadferd

Jeg er så utrolig godt fornøyd med dette kurset. Ja, i en slik grad at jeg har konkrete planer om å søke meg inn på problemhundmodulen til Siddis Hundeskole neste år. Dette for å styrke kompetansen min i forhold til det å imøtekomme forespørsler om hjelp med problemadferd gjennom min egen hundeskolevirksomhet.

Her er noen bilder fra fine julidager i Orrehallen:

Øvelse gjør mester

Bursdagsbarn

2011-07-26T21:33:00.007+02:00

Det er ingen sak å være hund og fylle 8 år når det i løpet av dagen vanker sportrening med varme medisterkaker som belønning. Gourmethundemat på boks til middag. For ikke å snakke om både bringebær og kroneis til dessert:

GRATULERER MED DAGEN, HEIDI!

Spor som aktivisering

2011-07-24T11:30:00.010+02:00

Spør du meg, er spor en av de mest fasinerende aktiviteter som vi kan drive med hundene våre. ALLE hunder har dette med snusing i seg så de blir veldig fort flinke, såsant vi legger opp treningen fornuftig.

Det finnes flere metoder for å lære hundene til å gå spor slik vi ønsker. Personlig foretrekker jeg en særskilt rolig og fokusert attityde hos hunden når den sporer, når jeg hører det kommer liflige sniffelyder fra hundesnuten og halen vagger fornøyd fra side til side, blir jeg rent lykkelig inni meg. Hunden er helt tydelig på jobb, og den ser tilmed ut til å synes dette er en av de viktigste og morsomme jobbene i hele verden :-)

En slik rolig og fokusert sporadferd er det relativt lett å få frem ved hjelp av godbiter i sporet. Å spise er som kjent en adferd som er uforenelig med å stresse. Når hunden går spor stimuleres belønningssenteret i hjernen, både gjennom spisingen og selve opplevelsen av å mestre noe. Dopamin frigjøres og gir en følelse av glede og velvære hos hundene våre. Kanskje derfor de glade halene ? ;-)

En hund som stresser i sporet, bruker øyensynlig mye mer krefter på å trekke fremover i sporet. Slikt uheldig høyt stress kan komme av frustrasjon (liten grad av mestring, feil innlæring) og/eller overforventing (feil bruk av forsterkninger), og er ikke nødvendigvis noen god aktivisering av hunden.

Har du lyst til å lære mer om spor, så har jeg satt opp et nybegynnerkurs helgen 20.-21. august (påmelding via kursplanen). Der vil du lære om hvordan du legger de første sporene, samt hvordan du gradvis øker utfordringene.

Et lite bloggeri fra et sporkurs tidligere i år kan du lese her

Øvelse gjør mester

Hagebesøk

2011-07-23T17:20:00.005+02:00

Har Heidi blitt sluppet sammen med saueflokken, montro?

Neida, det er bare nabobikkja Kiro, Heidi sin jevngamle kompis som har vært på besøk idag. En kastrert wheaten terrier som rett som det er befinner seg på farten rundt i nabolaget.

Idag stod han utenfor gjerdet vårt igjen og peip. Så jeg inviterte han likeså godt inn i hagen for å se om det fortsatt fantes noe lekelyst hos disse to 8-åringene.

Og joda, lekelysten var det ingenting å si på. Men skikkelig slitne ble de begge to, så det er tydelig at alderen begynner å merkes ;-)

Jeg hadde også en annen liten baktanke ved å invitere han inn. Jeg var ikke sen om å finne fotoapparatet nemlig! Og slik ble resultatet:

Det ble ikke så mange brukbare bilder dessverre. Men jeg fant da omsider, og helt tilfeldig, ut hvorfor jeg har hatt litt problemer med å få nogenlunde skarphet i bildene mine i det siste: Bildestabilisatoren som sitter i kamerahuset på mitt Sony, var avslått. Gudene vet hvor lenge..

Øvelse gjør mester

På campingtur

2011-07-17T22:08:00.010+02:00

Det er så altfor lenge siden jeg har blogget, så føler meg helt ute av trening. Men nå gjør jeg et lite forsøk på "comeback" med et forsiktig bildebloggeri :)

Heidimor har vært med på en del uvante ting denne sommeren, og hun viser seg å ha blitt veldig flink til å ta nye opplevelser på strak arm. Kanskje noe skyldes det trening (øvelse gjør som kjent mester) Eller kanskje er det rett og slett det at hun er i ferd med å bli en godt voksen dame? (fyller 8 år om få dager)

Her kommer iallefall en liten oppdatering fra vår lille sommerutflukt til et sted som vi litt hemmelighetsfullt kaller "Karidalen" og "Eriksbukta".

Mye flott natur og pen ørret å hente på denne kanten av landet ;)

Basecamp

Småproblemer løses i fred og ro..

Mine to kjæreste :)

En fluefiskers drøm..Vak på blikkstille vann

Pen og snill frøken på fisketur <3

Som sagt: storslått natur :)

Årvåken vakthund voktet leirplassen, selvom det ikke fantes så mange trusler

å vokte egentlig. Frøken H liker å holde oversikt, borte som hjemme ;)

Luksus: japansk whiskey, bål på halvvåt ved og skurrete lokalradio..

Godt samarbeid lønner seg på tette campingturer :)

Endelig hjemme igjen..

Takk for turen!

Øvelse gjør mester

Sporsesongen er herved startet!

2011-04-22T20:19:00.008+02:00

Rekordtidlig barmarksesong i år. Og med det rekordtidlig spordebut!

I fjor startet vi sporsesongen omtrent på samme tida, men på Hønefoss. I år har vi startet sesongen her hjemme, på Gjøvik. I gode, gamle Klinkelinna :)

Øvelse gjør mester

Rallykveld (bildeblogg)

2011-03-14T22:14:00.002+01:00

Lotte og Quatro

Quatro er klar

Berit og Malla

Line og Frida

Gurid Malla

Øvelse gjør mester

Klikkertrener-helg på Hønefoss

2011-03-13T21:20:00.015+01:00

I helgen har jeg vært så heldig å få være med som hjelpeinstruktør på Canis sitt 1-årige fordypningskurs i klikkertrening på Hønefoss.

Jeg har blitt kjent med et knippe nye og engasjerte hundemennesker, og deres interessante hundeemner. Noen superkvikke racingtyper. Noen store og ”cooooole” typer. Noen litt sjenerte. Andre litt ”frekkere”. Samt noen små og spretne typer. En artig samling hunder, altså :-)

Litt om hva dette kurset går ut på kan du lese om her.

Og Camilla Lien har ledet kurset på sin sedvanlige behagelige og kyndige måte (jeg har selv gått kurs hos Camilla)

Flere bloggerier fra kurset kan du lese om her og her

Her kommer noen utvalgte knips fra helgen:

Øvelse gjør mester

Bra trening (ny rally-øvelse)

2011-02-22T11:01:00.004+01:00

På Rallytreningen i går kveld fikk jeg lyst til å lære inn en øvelse fra klasse 2-programmet siden det er greit å få litt variasjon fra klasse 1-reportoaret.

Den nye øvelsen lyder slik i følge reglementet (hentet fra www.rally-lydighet.com):

Stå u/marsj – Gå ifra – Berør

Fører kommanderer ”stå” under marsj til hunden i nærheten av skiltet. Hunden blir stående igjen mens fører går videre frem til øvelse nr. 203. Dommeren eller en person utvalgt av dommeren går frem og stryker hunden over ryggen.

Som den hilseglade og nysgjerrige hoppetussa som Heidi er, anså jeg det i utgangspunktet som et potensielt langvarig treningsprosjekt å få henne til å stå helt i ro når en person kommer inntil for å klå på henne.

Men jeg hadde en mulig løsning i tankene som jeg har tatt med meg fra tannvisningsøvelsen, og som jeg tenkte jeg ville prøve her. Fremgangsmåten er basert på baklengskjedingsprinsippet hvor delmomentene på forhånd er splittet ned i så små deler som er nødvendig for at hunden skal mestre hver enkelt del innenfor 80%-regelen:

Først startet jeg med å betinge stryking over ryggen med noe positivt. Uavhengig av Heidis posisjon strøk jeg henne raskt og bestemt over ryggen (1 gang). Deretter klikket jeg og gav belønning. Gjentok dette mange ganger (10-15) frem til jeg tydelig kunne se at hun begynte å ”glede seg” til at hånden min kom for å stryke.

Så begynte jeg å vente til hun tilbød ”stå” før hånden min kom. Og dette tok ikke lang tid da Heidi er godt vant med å tilby adferder frivillig når jeg stiller meg opp for å vente.

At hun bevisst tilbyr en adferd for å utløse handling hos meg forteller meg en viktig ting: at hun ikke opplever strykingen som ubehagelig, snarere tvert imot! Og nettopp den biten synes jeg er svært viktig, spesielt når man jobber med øvelser som innebærer å operere innenfor hundens intimsone.
Les mer om dette interessante temaet her

Etter en liten pause var alt klart for litt nye utfordringer. Men samtidig gå et par steg tilbake i kriteriene.

Jeg fikk treningskompis Line til å bevege seg litt rundt meg og Heidi mens jeg klikket og belønnet Heidi for å stå med alle fire i bakken (istedet for å hoppe på Line når hun kom i nærheten). Da dette gikk bra fikk Line videre beskjed om å heve hånden (uten å berøre) men samtidig på en slik måte at Heidi kunne se bevegelsen fra sidesynet. Klikk og belønning for alle fire i bakken.

Da dette gikk bra, fikk Line beskjed om å stryke Heidi over ryggen slik jeg hadde gjort tidligere. Først uten spesielle krav til posisjon. Men her kunne vi likevel raskt gå videre til å kreve en frivillig ”stå” her også, da øvelsen allerede var kjent for Heidi fra forrige økt.

Jeg må si at denne fremgangsmåten var utrolig effektiv for vårt vedkommende. Tror ikke at jeg juger veldig mye hvis jeg anslår at total tid effektiv trening på denne øvelsen var i underkant av 10 minutter. Og det synes jeg kvalifiserer til benevnelsen BRA trening!

Øvelsen er ikke helt ferdig enda, men vi er da kommet oss over verste kneika og er godt i gang :-)

Øvelse gjør mester

Rally lydighet (film)

2011-02-07T21:47:00.002+01:00

Ja, så er vi godt igang med Rallytrening igjen etter en lengre juleferie. Her går Heidi og jeg en litt uformell klasse 1 bane:

Øvelse gjør mester

Forstyrrelsestrening (film)

2011-01-17T16:18:00.006+01:00

Hønefossgjengen hadde sin tredje og siste helgesamling med Maria Hagström denne helgen, og jeg fikk lov til å komme en tur for å være "flue på veggen" søndag. Det var utrolig hyggelig å se igjen folk jeg ikke har sett på lenge :-) For ikke å glemme unghundene, de var valper i sommer, som de siste månedene har utviklet seg til noen riktig så trivelige og flinke hunder. Regner med at det ikke er veldig lenge til vi ser disse kapasitetene debutere i konkurranseringen ;-)

Maria Hagström. Som vanlig fremstår hun som utrolig kunnskapsrik, og ikke minst som en usedvanlig behagelig og positiv instruktør med mange nyttige og kreative innspill til konkurranseforberedende trening. Spesielt dette med å trene hundene til å takle alle mulige slags forstyrrelser er en av hennes kjepphester.

Og slik kan altså en fellesdekk se ut på kurs med Maria:

Øvelse gjør mester

God Jul!

2010-12-24T15:00:00.002+01:00

Kontakttrening

2010-11-28T11:17:00.004+01:00

Her er en genial liten filmsnutt om kontakttrening. Man har her filmet fra trenerens synsvinkel slik at det er enklere å se hva som faktisk belønnes:

Øvelse gjør mester

Control Unleashed - seminar med Leslie McDevitt 9.-10. oktober 2010

2010-10-13T14:54:00.027+02:00

Lørdag og søndag var jeg på seminar med Leslie McDevitt. Kjent som forfatteren bak boka Control Unleashed.

Seminarets tema var trening av stressede og/eller reaktive hunder.

Kort fortalt handlet seminaret om trening av hunder som av en eller annen grunn ikke evner å holde fokus på sin eier og de oppgavene som skal utføres.

Det kan være at de er svært engstelige, ekstremt observante/ lettdistraherte, takler dårlig frustrasjon, eller takler dårlig å ha høye forventinger til for eksempel en treningssituasjon.

McDevitts konsept byr på et veldig helhetlig treningsopplegg, som jeg skal forsøke å sammenfatte basisen for her:

Fysiologi:

Leslie går imidlertid veldig dypt inn i problematikken og begynner alltid treningen med noen øvelser som får hundene til å roe ned og slappe av. Dette fysiologiske aspektet utgjør en viktig basis i CU-konseptet (noe Leslie selv understreket veldig sterkt) og representerer kanskje en noe uoriginal vinkling på hundetrening. Her kobles inn temaer som massasjeteknikker (T-Touch), pusteteknikk (en godbitøvelse for å få en pesende/hyperventilerende hund til å puste dypere), bruk av kinetikk (veksling mellom aktiv/passiv) for at hundene skal klare å slappe maksimalt av. Etc..

Yoga og oppvarming for hundeeiere som får erfare hva

avspenning konkret vil si..

Klassisk betinging/Motbetinging:

Ved å koble følelser av trygghet, ro og harmoni mot en gjenstand eller situasjon/hendelse får man snart på plass noen effektive verktøy for å skru ned stress/forventninger automatisk:

- å ligge på en matte (forbindes med trygghet, massasje, rolig prat, godbiter)

- å gå ut av buret (forbindes med å gå rolig ut døren og oppsøke eier for godbiter/aktivitet)

- å gå inn på et fysisk definert treningsområde (forbindes med godbiter, positiv aktivitet, trygghet, fokus på eier)

- å snakke med hunden (å godsnakke med hunden når man jobber i ulike øvelser medfører gjenkjennelse for situasjoner og kan brukes til å forberede hunden på hva som skal skje)

Det var påmeldt 9 hunder med ulike problemstillinger for å demonstrere forskjellige teknikker og øvelser. Hver og en hund ble fortløpende evaluert av Leslie, og tiltakene tilpasset og justert underveis alt ettersom hva hun observerte.

Her opplevde jeg Leslie som en suveren hundetrener: ekstremt observant, god vurderingsevne, god timing, koordinert. Etc..

Her kommer en beskrivelse av noen av casene på seminaret:

Groenendael:

Problemstilling: Hopping og klenging på matmor ved inaktivitet. Oppmerksomhetsbehov (for eksempel protest når burdøra ble stengt).Forventingsstress som bygger seg opp under trening.

På denne hunden benyttet Leslie seg av en pusteøvelse for å få hunden til å lukke munnen og puste dypere. Dette fremkallet hun ved å holde en godbit foran hundens nese. Når hunden lukket munnen for å snuse inn godbitlukten fikk den godbiten. Ved gjentatte repetisjoner ville pusteteknikken påvirke hunden fysiologisk, og derigjennom senke stressnivået.

Leslie og eier gikk også noen runder rolig marsj med hunden mellom seg. Hunden ble belønnet hyppig for å ha alle bena på bakken. Marsjen ble avbrutt innimellom gjennom å be hunden sitte og så gjøre pusteøvelsen.

Denne manøveren kalte hun Stopp- Sitt – Pust og det var helt tydelig at hunden responderte veldig fint på å veksle mellom PÅ og AV –knappen på denne måten.

Borzoi:

Problemstilling: engstelig, dempet og ufokusert i miljø med mange hunder. Utfall mot andre hunder hvis for nær.

Leslie startet med å ta hunden med seg inn i ringen. Her kjørte hun en øvelse som hun kalte ”Pay for attention”. Dette er en kontaktøvelse hvor hunden får klikk for hver gang den tilbyr kontakt. For at hunden lettere skal forstå at det er å opprette kontakten som er viktig, blir godbitene kastet på gulvet litt vekk fra fører, og fører beveger seg vekk fra hunden. Når hunden har spist godbiten vil den på nytt bli belønnet for å rette sin fokus mot føreren.

Da øvelsen var kommet godt i gang, ba Leslie om at en figuranthund skulle komme til syne utenfor ringen. Planen var nå å belønne Borzoien for å observere den andre hunden (a`la Kindereggøvelsen). Men hunden ville nå ikke ta godbiter overhodet..

Signalet fanget Leslie lynkjapt opp, og endret umiddelbart strategi: figuranthunden kom til syne igjen, og med en gang Borzoien fikk øye på den klikket hun, og løp med hunden i motsatt retning. Hun belønnet altså hunden med å trekke seg vekk fra den ubehagelige situasjonen. Dette viste seg å være en meget effektiv strategi, for Borzoien ville nå plutselig ta godbiter igjen, og de kunne etter hvert gå nærmere og nærmere figuranthunden.

Det var ikke fritt for at jeg var på nippet til å grine en liten skvett. Forandringen hos den redde hunden var så utrolig tydelig!

Pyreneeisk gjeterhund:

Problemstilling: veldig ”alert” og lettdistrahert. Forstyrres lett av ting som skjer utenfor lydighetsringen.

Treningen ble innledet med ”Pay for attention” inni ringen, og Kindereggøvelse i forhold til forstyrrelsene som kunne være både folk og andre hunder. Dette var en hund som hadde utelukkende positive forventinger i forhold til forstyrrelsene, og Leslie belønnet denne hunden med å la den komme nærmere menneskene som satt rundt ringen. Dette gjorde hun ved å kaste godbitene mot folkemengden, og dermed ble ikke publikum lenger så veldig interessante.

Og, her er det at Control Unleashed konseptet skiller seg en hel del fra tradisjonell tenking omkring fokus og kontroll: Spill på lag med hunden i stedet for å motarbeide den!

Med dette menes at vi med fordel kan lage en lek eller et spill ut av situasjoner som oppstår.

Typisk for denne tankegangen er Look at that-leken. Med utgangspunkt i Kingereggøvelsen (sladretrening) setter hun etter hvert en kommando, ”Look at that”, på det å titte på en annen hund eller hva det nå er som interesserer/distraherer hunden. Dermed blir kommandoen et signal til hunden om at det settes i gang en lek som tross store forstyrrelser får hunden til å orientere seg mot eieren. Genialt!

Pomeranian:

Problemstilling: Denne lille hunden var også av den lettdistraherte typen, men i tillegg var dette en hund som veldig fort ”meldte seg ut” av treningen uavhengig av forstyrrelser.

Leslie begynte med ”Pay for attention” slik som hun hadde gjort med de andre hundene, men i motsetning til de andre ble det veldig lite flyt og hunden virket uengasjert. Så gjorde Leslie et strategibytte (hun er dyktig på det!). I stedet for at hun beveget seg vekk fra hunden for at den skulle søke kontakt, stod hun stille på samme plass. Godbitene vekslet hun på å kaste til hhv høyre og venstre. Med ett så blomstret den lille hunden opp, og ”leken” var i gang.

Leslie lot kontaktleken gli elegant over i ”på teppet”-øvelsen og videre til Look-at-that- leken med en forstyrrende hund utenfor ringen. Alle øvelsene gled så lekende lett over i hverandre at hunden ikke merket at det var trening som var på gang, og var helt oppslukt samspillet med Leslie. Et godt stykke trener-arbeid! J

Men dessverre holdt de på litt for lenge, for plutselig gikk lufta ut av Pommen. Det endte med at eieren måtte ta hunden med seg ut en tur for å koble hunden ut litt mentalt. Da de skulle prøve seg på slutten av dagen, etter en laaang hvile i buret, var Pommen fortsatt ikke helt klar dessverre.

Vi fikk dermed se hvordan Leslie løste denne problemstillingen:

Hun ga eieren beskjed om å sette seg på en stol og bare forholde seg helt passiv. Med en gang hunden selv viste interesse for å få i gang aktivitet (i ren og skjær ekte klikkertrenerånd, spør du meg!) skulle hunden få en enkel oppgave med kun en-to repetisjoner.

Dette var helt klart en veldig effektiv strategi, for nå fikk Pommen selv, av egen og fri vilje, bestemme nivået. Og følgelig fikk man gjennomført en smule trening med den slitne og uengasjerte hunden likevel. Helt utrolig!

For øvrig var det med en mellompuddel. En svært engstelig liten gutt som helst ikke ville ut av det trygge buret sitt. Her ble hunden belønnet for å spise godbiter på en matte på utsiden av buret. Og belønningen var, ja nettopp: å få gå inn i det trygge buret igjen.

Matten ble flyttet gradvis lenger vekk fra buret, og etter hvert kunne eieren begynne å kommandere hunden inn i buret. Ved å se på hundens vilje til å gå lyde kommandoen kunne man få en indikator på hvor trygg hunden var blitt på utsiden.

Dessverre fikk denne redde lille hunden en litt lei episode underveis (en annen hund utagerte i buret sitt), og treningen ble satt tilbake til start..

Videre var det også med en retrieverblanding med en tendens til å ”låse seg” i forstyrrelsene. Her viste Leslie oss en øvelse som minnet veldig mye om det vi her i Norge kaller Doggie Zen.

Hundens favorittleke ble holdt opp slik at hunden kunne se den. Med en gang hunden slapp fokuset på leken fikk den klikk og leken som belønning. Meget effektivt!

I etterkant av dette seminaret har jeg gått i gang med flere av øvelsene som Leslie demonstrerte:

Øvelsene isolert sett er riktignok kjent stoff (Kindereggøvelse/sladretrening, gå på teppet sitt, ta kontakt, hold/slipp fokus osv).

Men etter å ha sett hvordan man kan kombinere disse teknikkene, og samtidig tenke på treningen som en lek/samspill med hunden, så har jeg fått en fornyet tro på at det går an å få min egen lille Heidimor til å bli den fokuserte og konsentrerte hunden jeg ønsker meg ;-)

"Jobb MED hunden i stedet for MOT den!"

Leslie McDevitts bok "Control Unleashed" kommer ut i norsk oversettelse, under tittelen ”Slipp kontrollen løs”, i slutten av oktober. Den kan bestilles her.

Og her kommer noen fler bilder fra seminaret:

Leslies lydige mann, Bill, var et utmerket figurant. Her i rollen som "norwegian reindeer"

"Til matten"- lek, med hundene som hverandres forstyrrelse..

Seminaret fikk god presse-dekning. Noen som husker hvem blad som var tilstede?

TAKK TIL NINA HAALAND FOR DENNE MULIGHETEN!

Flere bloggerier om seminaret:

Flat/BC`s Blogg

Hildeshunder
Wenche og Tim på privattime med Leslie

Nina Haaland har blogget om CU-seminaret

Rally-lydighet

2010-09-29T10:51:00.003+02:00

Snart er sporsesongen på hell (la oss krysse fingre for at den holder enda mange uker til), og man prøver å finne frem til andre engasjerende måter å aktivisere hundene på utover vinteren.

Jeg vet hundeklubben arrangerte et grunnkurs i Rally Lydighet i juli, og er kommet i kontakt med noen av de som gikk kurset. Har lenge hatt lyst til å prøve meg på denne sporten, men ikke visst så mye om den. Jeg trodde blant annet at det krevde masse dyrt utstyr (men skilter, skiltholdere osv koster heldigvis kun få kroner om man ikke er kravstor), og syntes at øvelsene så så kronglete ut når jeg leste reglene på Rallysidene. Men nå som jeg har fått se øvelsene "live" og fått litt veiledning av noen som kan litt om det, så er det hele blitt mer tilgjengelig.

Så nå er vi allerede igang med ukentlige treninger. En 7-8 stykker har meldt interesse for Rallytreninger, og på siste trening var vi faktisk hele 5 stykker. Gjøvik Hundeklubb stiller også opp med en fellestrening i måneden (innendørs på Biri Spareland), men dette er altså en mulighet for de som ønsker å trene enda oftere. Om du har lyst til å bli med oss å trene Rally på mandager fra kl 19 så gi gjerne lyd fra deg. Vi rullerer fra gang til gang hvor vi trener.

Heidi "ruler" rallybanen (ihvertfall i hagen)

Øvelse gjør mester

Hvordan få valuta for kurspengene

2010-09-04T10:48:00.003+02:00

Jeg er meg en pen en liten tjuvradd, og tar meg til rette ved å "låne" gullkorn fra andre bloggere. Denne gangen vil jeg dele blogginnlegget Korleis få mest mogleg ut av ein kurskveld. Tillatelse til å videreformidle disse rådene har jeg hentet fra skribenten selv. Tusen takk, Kari Anne :)

Korleis få mest mogleg ut av ein kurskveld
(Av Kari Anne Overskeid)

Hausten er storsesong for kurs, og sjølv går eg grunnkurs hjå Amokk for tida. Eg ser at fleire av dei eg følgjer bloggane til også har starta på kurs no. Derfor tenkte eg at eg ville dele nokre erfaringar og tankar om korleis ein kan få mest mogleg ut av kurskvelden.

* TREN MELLOM KURSKVELDANE. Dette er det første og beste og mest effektive rådet for korleis ein kan få mest mogleg ut av kurskvelden. Tren heime, fem minutter om dagen, og sjå framgong. Når kurskvelden så kjem, kan du spørje instruktøren om hjelp vidare.

* Ingen aktivitet whatsoever dagen før. La hunden bli sugen på samarbeid med deg. Eg har erfart at om hunden har sprunge villmann med andre hundar, vore på utstilling, gått eit anna kurs, eller gjort noko anna som har slite ut hunden, så yter den ikkje fullt på kurskvelden. Hundar blir også slitne, og dei treng å hente seg inn att.

* Hunden treng ikkje matast rett før kurset. Får den mat to gonger om dagen, er det greit å gi frukost, men på ettermiddagen er det best å drøye maten til etter kurset dersom den i det heile skal FÅ måltid nr to. I løpet av ein kurskveld blir det servert mykje godbitar, og då kan dei heilt fint erstatte måltid nummer to. Har hunden maten ståande framme heile tida, ta den vekk kvelden før kurset, sånn at hunden er maks motivert.

* Jo betre belønningen er for hunden, desto betre jobber den. Med andre ord, ikkje vær gnien eller nøpen. Likar hunden blaut kattemat og jobber godt for det, ja, så belønn med blaut kattemat.

* Ha med meir enn ein type belønning. Om det er godbitar eller leiker, eller aller helst begge deler, ha med fleire sorter. Om hunden syns ballen er kjempekjekk heime, er det ikkje sikkert at den er fullt så spennande på kurs med mange andre hundar i nærleiken. Det kan vera tryggare for hunden å kampe om ei leike med tau i. Og om pølse er det beste hunden veit på stovegolvet, kan ein måtte ty til leverpostei på kurs.

* Hold god avstand til eventuelle leikekameratar. (Det er fort gjort å bli ståande ved dei ein kjenner, for eigen trygghets skuld, men hundane som er vane med å leike med kvarandre har vanskeleg for å konsentrere seg).

* Ta hensyn til hunden og kva den treng for å ha det greit på kurskveld. Luft den godt før kurset byrjar, og gjerne eit par gonger på veg til eller frå bilen etter pause. Ha med drikke hunden kan få tilbud om.

* Ta HYPPIGE pausar. La hunden få gå i bilen og slappe av, ikkje stå bunden ved treningsbanen eller berre stå i band attmed eigar. Ha eventuelt bur som hunden er vane med å stå i.

* Når ein ikkje trener eigen hund, observer og følg med på andre som trener. Gjerne nokon som har kome litt lenger enn ein sjølv. Tatle (det betyr "å småsnakke" for dei av dykk som ikkje har nynorsk som hovudmål :-) kan ein gjer etter kurset.

* Pass på at hunden er frisk. Sjuke hundar trener dårleg. Då er det betre å la hunden vera heime, og møte opp på kurs åleine. Ein lærer like mykje, om ikkje meir då.

* La hunden bli van med at på kurs leiker me ikkje med dei andre hundane. Ei kort snusehelsing på ein forbipasserande er greit, men så skal me jobbe vidare.

* Dersom ikkje instruktøren gir lekse til neste kurskveld, gi deg sjølv lekse. Det er godt for motivasjonen å ha eit spesifikt mål å jobbe mot

* Når instruktøren snakker med deg, la hunden få vite at det er pause ved å setje deg ned til hunden, eller gi eit fri-signal. Då hjelper du hunden til å skjøne at belønning ikkje vil komme før du ber om samarbeid igjen. Pluss at du klarer å få med deg det instruktøren vil formidle. Det same gjeld om instruktøren skal ha ein teori del som ikkje føregår inne.

Når kurskvelden er over, og du er heimkomen, kan du setja deg ned med stearinlys og ein kopp med noko varmt og godt oppi og tenke over kvelden. Kva gjekk bra, kva kan gjerast annleis under den neste veka til det endeleg er kurskveld igjen? Og vit at du er ein gooood hundeeigar som går på kurs i lag med hunden din!

Øvelse gjør mester

På kurs igjen

2010-09-03T11:17:00.008+02:00

Da har det vært et par innholdsrike kurshelger igjen :)

Forrige helg var det kurs med Peder Christiansen på Hønefoss. Et kjærkomment kurs som på alle mulige måter har noe å tilføre oss som utgjør den faste gjengen som trener og kurses sammen i canismiljøet her på østlandet.

Peder har sin bakgrunn fra forsvaret og har trent opp og fått godkjent et titalls tjenestehunder. Han er i tillegg aktiv innen RIK-grenene Mondioring og IPO.

Tema for helgens kurs var i hovedsak spor og lekutvikling samt smakebiter på noen av RIK-grenene. Kurskamerat Christine Sørsveen har skrevet et fint og oppsummerende bloggeri fra kurshelgen.

Selv var jeg bare observatør, og jeg må si at noen ganger så synes jeg at observatørplass gir meg uendelig mye mer enn om jeg skulle ha egen hund og trening å konsentrere meg om i tillegg.

Når det gjelder praktiske treningstips så gir det meg en enorm FRIHETsfølelse å kjenne at”verktøykassen” fylles opp med gode tips. Det er så utrolig forløsende å se varierende måter å løse floker på. Jeg mener, når man omgås et fast miljø, oppsøker de samme kursholderne gang etter gang er det ikke fritt for at man blir litt ”ensporet” hva problemløsning angår.

Selv med masse kunnskap om hundetrening kan man bli lite kreativ hvis ikke nye impulser mottas. Så jeg mener at dette var et viktig kurs i så måte.

Flere i gjengen har etter hvert fått opp interessen for IPO-sporten, og i den anledning vil Peder etter hvert bli mer å se til i hønefosstraktene etter hvert som RIK-grunnkurs er kommet på plass. Jeg blir gjerne med som flue på veggen igjenJ IPO er utrolig facinerende, men noen IPO egnet hund er jeg ikke sikker på om jeg er klar for riktig enda..

Denne uka har vi hatt fjerde samling på Hønefoss med Thomas Stokke fra Klickerklok. Til denne samlinga hadde alle fått en hjemmelekse som vi har hatt nesten tre måneder å trene på.

Vi skulle alle trene på tre øvelser fra den klassen vi har som mål å konkurrere i (for vår del Bruks klasse D). Meningen var at vi skulle ha trent disse så godt at vi kunne kjøre alle øvelsene sammenhengende uten belønning i en konkurranselik situasjon ute på apellbane med dommer, publikum og alt.

Seansen ble filmet, og vi gikk gjennom hver enkelt i etterkant for å analysere sterke og svake punkter.

Når det gjelder Heidi og meg, så er den tekniske utførelsen av momentene helt ok. Helheten også ganske fin å se på, NÅR Heidi er med meg. Problemet vårt er at Heidi veldig lett faller ut, og stikker av gårde når hun ser sitt snitt til det.

Det å gå veldig konkurransemessig (med Heidi i konkurranse-fot) inn på apellplass og i forflytningene mellom øvelsene på banen, har vært til veldig stor hjelp for meg. Ved å holde Heidi i arbeid på denne måten så har vi faktisk hatt et aldri så lite gjennombrudd når det gjelder det å jobbe over lengre tid.

Men jeg, my ass, måtte selvsagt klusse det til da vi hadde denne uoffisielle konkurransen*sukk*

I kjølvannet av ”konkurransenerver” gjorde jeg slik som jeg har sett mange gjør mellom øvelsene under konkurranse. Nemlig å ”løse opp” med litt ros og klapp, liksom for å anerkjenne hunden etter vellykket øvelse.

Og hva skjer da?? Jo hun mister fokus, og stikker..

Vi har jo ikke trent på det at jeg klapper og "løser opp" mellom øvelsene, og da er det vel ikke annet å vente enn at hun mister fokus fordi hun sannsynligvis tror jobben er ferdig *s*

Men vi gir oss ikke. Lekse til neste (og siste) samling blir blant annet å lære Heidi å holde fokus på meg over lengre tid uansett forstyrrelse. Hun faller meget lett ut på plutselige forstyrrelser (bildør som smeller, hund som bjeffer, et vindkast, noen som plustelig ler høyt, nyser etc etc)

Jeg fikk kjøpt med meg den nyeste boka til dyktige Maria Hagström, og den skal studeres inngående med tanke på at hundetrening til syvende og sist skal handle om at hunden synes at trening er GØY GØY GØY, og derigjennom vil betale sin fører med høyt engasjement når konkurransedagen kommer.

Øvelse gjør mester

Heidi 7 år!

2010-07-26T21:31:00.004+02:00

Og tradisjonen tro vanket det en hel kroneis på gulljenta mi :o)

Gratulerer med dagen!

Hverdagshelter

2010-07-04T19:31:00.007+02:00

En av mine virkelig STORE hverdagshelter er siddisen Arne Aarrestad, forfatter av boka 100% positiv hverdagslydighet . Han har klart å gjøre noe som ikke er så lett: nemlig å gjøre hverdagslydighet til noe morsomt, lettfattelig og selvfølgelig. Han skal jeg på kurs med i november :o)

Bare så synd at det er så lite prestisjefylt med hverdagslydighet i hundekretsene. Det er tross alt hverdagslydigheten som egentlig er den mest krevende, og da spesielt mtp slike ting som tilpasning av kriterier/grad av forstyrrelse, og generalisering..

Her kommer et lite utdrag fra Aarrestads artikkelsamling på nett:

10 gode råd om hverdagslydighet (både for familie- og konkurransehunden) Tekst: Arne Aarrestad og Siri Linnerud, 2009.

Vær konsekvent. Å være konsekvent er grunnleggende i all hundetrening uansett hvordan du trener. Ved å være konsekvent vil du få en hund som hører på deg, hver gang. I belønningsbasert trening betyr det at du belønner hunden når du ber den om noe. Hunden skal lære at den alltid kan få belønning ved å høre på deg. Det vil si at du hele tiden må ha godbiter/leke tilgjengelig, men disse skal holdes skjult inntil de gis. Hunden skal ikke vite at du har godbiter på deg, den skal tro at du alltid har det. Hvis hunden vet at den får noe igjen for å høre på deg, vil den gjør det hver gang. Det er spesielt viktig å være konsekvent på de atferder du virkelig må stole på at hunden utfører, som for eksempel innkalling (se mer under punkt 6). Mange hundeeiere er konsekvente på trening, men ellers i døgnet ligger godbitene i en skuff. Det fører til at hunden er flink på trening, men bare hører etter når den tror den kan få noe resten av døgnet. Hvis du belønner hunden av og til vil du få en hund som velger når den vil høre på deg. Dersom du sjelden belønner vil hunden høre på deg når det passer den. Ingen hunder er sta, men dersom du velger å ikke være konsekvent vil ikke hunden heller være pålitelig med atferden sin. La hunden vite at det lønner seg å høre på deg, alltid! (Les mer i ”100 % Positiv Hverdagslydighet s. 24)

Grensesetting. Det er helt nødvendig å sette grenser i et hundehold, det vil si atferder du ikke ønsker at hunden skal utføre. Hunder kan selvfølgelig ikke lære hva som er rett og galt i vår menneskeverden, til og med vi er usikre på hva som er lov til en hver tid. Når du skal sette grenser må du stoppe hunden før den får påbegynt atferden. Skal du for eksempel lære hunden å ikke stjele mat fra bordet, må du stoppe den før den får tatt noe. Hvis ikke har den jo lært at det lønner seg å stjele mat. Når hunden er på vei mot bordet bruker du en innlært kontaktlyd, for eksempel ”hallo”, og belønner når hunden reagerer. Etter å ha stoppet hunden 2-3 ganger, vil den normalt slutte å prøve. Den har lært at det ikke fungerer å stjele mat. Hunden har ikke lært hva som ikke er lov, men hva som ikke fungerer. Dette skjer fordi hunder er egoistiske og ikke vil sløse med energi på noe som ikke fungerer. Merk at dette bare gjelder voksne hunder. Valper kan ikke lære grenser da de enda ikke er mentalt utviklet for å forstå sammenhengen. De vil ikke lære at det ikke fungerer, men bare prøve igjen og igjen (se punkt 3). Ha derfor minst mulig grenser for valpen. Valper kan kun stoppes og da har du valget mellom å si ”nei” eller ”kom”.” Nei” fungerer dersom valpen vet at det kommer et ubehag.” Kom” fungerer dersom den vet at den får belønning. Valget er ditt. Ta deg tid og vær tålmodig, læring må skje i hundens tempo. Det er aldri for sent å lære hunden nye grenser. Grensesetting ved hjelp av positive virkemidler gir trygge grenser. (Les mer i ”100 % Positiv Hverdagslydighet s. 41).

Å stoppe uønsket atferd. Det er vanlig at folk tror at når du skal oppdra positivt, må du alltid være i forkant (det er visstnok ikke nødvendig når det brukes straff). Dette er selvfølgelig ikke riktig. En av konsekvensene ved bruk av belønning er at du får en hund som hører etter. Dermed er det enkelt å stoppe den og få kontakt i de aller fleste situasjoner, men ingenting er 100 %. Stopp hunden ved å bruke kontaktlyden (som må være godt innarbeidet), og belønn for at hunden reagerer. Eller stopp den fysisk ved å holde en hånd foran evt. ta den forsiktig med deg i halsbåndet (tren på at hunden får godbit når du tar den i halsbåndet). Valper trenger så et alternativ (trening, godbitsøk, tyggebein) ellers vil de bare forsette med det som var uønsket. Ved å få belønning for alternativ atferd vil valpens fokus gradvis øke mot den ønskete atferden og den uønskete reduseres. Det er viktig å forutse hendelser og trene på dem slik at hundene vet hvordan de skal oppføre seg. Da slipper du å stoppe dem så ofte. Ikke tren på å hilse pent når besøket har ringt på døren og hunden allerede står og hopper opp og ned. Oppdragelsen/hverdagslydigheten starter den dagen du får valpen hjem. (Les mer i ”100 % Positiv Hverdagslydighet s. 34).

Ikke vær redd for å trene feil. Positiv trening krever litt av eier i form av at vi hele tiden må tenke hva som er rett atferd og belønne denne. Det er ikke alltid like lett å omstille hjernen da vi normalt sett fra samfunnet er vant til å lete etter feil atferd med påfølgende straff/kjeft. Fortvil ikke, med litt trening blir det lettere for deg å se hva du til en hver tid skal belønne. Husk at så lenge du jobber helt positivt er det verste som kan skje at hunden lærer feil atferd. All trening gjør at du blir en bedre trener og at hunden blir lettere å trene. Alle gjør feil, både hund og eier. Slapp av, neste gang går det bra! Det viktigste er ikke hvilken atferd hunden lærte, men at dere hadde det gøy sammen og fikk en ny erfaring. (Les mer i ”100 % Positiv Hverdagslydighet s. 45)

Lydighet. Det er viktig at hunden er lydig og det betyr at den hører på deg med en gang du ber om respons. Det blir da enkelt å få kontakt med hunden i ulike situasjoner, stoppe uønsket atferd og trene inn øvelser. For at hunden skal bli lydig må du være konsekvent og belønne hunden hver gang den hører på deg. Bruk mye tid på å lære hunden at det alltid lønner seg å reagere på det du sier. Be om respons (”hallo”) og belønn for at hunden reagerte. En lydig hund er en hund som reagerer når eier snakker til den, ikke en som kan 20 triks. Ved å ”hjernevaske” hunden på kontaktlyden, det vil si å trene i gradvis vanskeligere miljø (med flere forstyrrelser), vil hunden til slutt reagere automatisk i de aller fleste sitasjoner. Hunden får da ikke tid til å tenke gjennom om naturens belønning er bedre enn din, den bare reagerer. Hvor flink hunden blir, avhenger av hvor konsekvent du er og hvor gode godbiter du bruker. Husk at kvaliteten på belønningen må øke ved trening i vanskeligere miljø. Gjør det lett for hunden i begynnelsen slik at det er enkelt for den å velge deg. Ikke ta for mange repetisjoner etter hverandre, hunden skal ikke forvente at du roper på den, og ta hensyn til hundens konsentrasjonsevne (spesielt valper). (Les mer i ”100 % Positiv Hverdagslydighet s. 26).

Innkalling. En god innkalling er nødvendig for å kunne ha hunden løs. Hvis vi stoler på at hunden kommer på innkalling vil vi kunne gi hunden den friheten den fortjener. Fire momenter påvirker innkallingen: at du generelt har god kontakt med hunden, hundens instinkter, hvor godt trent den er til å velge deg ved forstyrrelser og at du har lært inn verdens beste belønning. Vi ønsker å ”hjernevaske” hunden, altså få en ”automatisert” innkalling. Da trenger vi en god innkallingslyd (plystring, fløyte) og verdens beste belønning (drakamp, apportere en leke evt. godbiter). Begynn i et lett miljø og assosier lyden med verdens beste belønning ved å plystre mens hunden ser på deg/er på vei mot deg og belønn straks. Gjør det samme mens hunden er i nærheten og ikke ser på deg, og tren med gradvis økte forstyrrelser. Ikke ta for mange repetisjoner på rad da dette er en øvelser som krever mye av hunden, og lyden skal bare brukes dersom det er nødvendig. I tillegg skal du belønne hunden med en godbit dersom den frivillig kommer innom deg på tur. Det får hunden til å holde seg rundt deg slik at du sjelden trenger å rope på den. Ta aldri tak i hundens halsbånd før den har fått belønningen sin. (Les mer i ”100 % Positiv Hverdagslydighet s. 118).

”Sitt”-øvelser. Alle hunder kan sitte, men å få dem til å sitte når du ønsker og bli sittende ved alle typer forstyrrelser er ikke enkelt. Det krever mye trening. Dersom du har godt innlærte ”sitt”-øvelser har du mulighet til å ha kontroll over hunden i de aller fleste situasjoner. I tillegg er det enkelt å lære hunden gode vaner (se punkt 8). Det er en fordel at hunden er god til å sitte slik at den lett tilbyr ”sitt” i situasjoner hvor det er ønskelig. ”Sitt” er som regel en uforenelig atferd med det vi ikke ønsker at hunden skal gjøre, som for eksempel å hoppe. Vi vil at hunden sitter når vi kler på oss, det kommer gjester, en sykkel/jogger/hest passerer, vi skal ta av/på båndet, før hunden får mat, vi skal stelle ører/øyne, vi stopper og snakker med noen på tur osv. Denne øvelsen bygger på selvbeherskelse, at hunden klarer å motstå fristelser og heller velger den atferden som er forventet av den. Dette blir en slags ”sitt og bli” øvelse, men vi vil ikke gi hunden noe kommando. Vi vil heller lage en god vane som hunden selv kan velge (likevel setter vi kommando på denne øvelsen da det av og til er nødvendig å minne hunden på hva den skal gjøre). Når vi skal lære hunden å bli sittende øker vi gradvis tiden hunden må sitte før den får belønningen. Neste skitt er å legge til gradvise forstyrrelser fra deg (vifte med armer og ben). Deretter skal hunden lære ”å komme og sette seg”, slik at hunden lærer å oppsøke oss for å sitte når det dukker opp forstyrrelser. Det siste skrittet blir å trene i nye miljø på en avstand hvor hunden klarer å tilby sitt hos deg, selv med forstyrrelser. Tren mye ”sitt” i situasjoner hvor du ønsker at hunden skal forholde seg i ro. Hvis du også benytter deg av ”Kindereggøvelsen” vil du få en svært god ”sitt”. (Les mer i ”100 % Positiv Hverdagslydighet s. 90 og 106).

Gode vaner. Det hunden velger å gjøre i dagligdagse situasjoner, kaller vi vaner. Dersom du ikke har lært hunden hvilke atferder som er forventet, vil hunden selv velge atferder og det er ikke alltid disse er overens med det du ønsker. Du vil kanskje at hunden sitter i ro ved døren mens du kler på deg, men hunden heller vil hoppe opp og ned. Det beste er om du bestemmer deg for hvordan du ønsker at hunden skal oppføre seg i dagligdagse situasjoner og lærer hunden rett atferd før den får dårlige vaner. Ved innlæring av vaner er det viktig at hunden selv gjør atferden uten at den får kommando. Hvis hunden må få kommando først blir det jo ingen vane! Skal du lære hunden å sitte i ro mens du kler på deg begynner du med å gå ut i gangen. Hunden vil følge etter og du er selvfølgelig klar med godbiter i lommen. Om du har trent mye på ”sitt”-øvelser vil den raskt sette seg. Belønn hunden for at den står/sitter i ro. Kle rolig på deg og belønn at hunden velger å slappe av. Skulle hunden hoppe ignorerer du og venter til hunden står i ro igjen. Øk tiden hunden må være i ro før den får godbit. Etter hvert vil hunden vite hvilken atferd som er ønsket i situasjonen og vi kan da belønne en sjelden gang. Vær flink til å belønne hunden for de fornuftige atferder den gjør av seg selv, spesielt på valper. Da slipper du å måtte avlære atferder senere. (Les mer i ”100 % Positiv Hverdagslydighet s. 31).

Sosialisering. En god sosialisering (bli trygg på mennesker og hunder) og habituering (tilvenning til miljøet) er nødvendig for å få en god hverdagslydighet. Sosialiseringsperioden varer frem til valpen er 12-14 uker og i denne perioden har den lett for å lære å være sosial med egen og andre arter. Etter denne perioden står utviklingen av frykt sterkt og sosialisering og tilvenning blir vanskeligere for valpen. For at hunden skal fungere i samfunnet er det viktig at den får en tilstrekkelig sosialisering slik at den ikke reagerer med frykt på diverse ting i miljøet. En hund som er redd har problemer med å fokusere på annet enn det som anses å være farlig. Kontakt og trening med deg vil være vanskelig og kanskje umulig. Oppsøk nye steder og belønn hunden for å slappe av og ta kontakt, selv med mange nye inntrykk. Ikke forlat stedet før hunden er trygg og rolig. Når hunden er trygg i de fleste miljøer er det viktig å trene på kontakt (at hunden reagerer og er klar for å jobbe) og øvelser hunden kan slik at øvelsene blir generalisert (fungerer i alle miljø). Hunden skal lære at det vanker belønning uansett hvor den befinner seg. Husk at hunden gjør som den tror den skal gjøre eller som den er blitt lært til. Ikke forvent for mye på nye steder, begynn enkelt og gjør det gradvis vanskeligere. (Les mer i ”100 % Positiv Hverdagslydighet s. 60).

Dersom hunden kan det, gjør den det. Dersom den ikke gjør det, kan den det ikke. Det hjelper ikke å si ”sitt” ti ganger, bli mørkere i stemmen eller bruke visuelle signaler dersom du vil at hunden skal reagere på din første kommando. Hunder leser først og fremst visuelle signaler og å koble en atferd til et ord kan være vanskelig for hunden i begynnelsen. Spesielt dersom du bruker kroppslige signaler i tillegg. Husk at hunden som regel prøver så godt den kan. Dette henger sammen med generalisering. Det vil si at en atferd hunden lærer i ett miljø kan den bare i dette miljøet og ikke i et annet. Trener du for eksempel på ”sitt” inne i stua og går utenfor huset og kommanderer ”sitt” er det svært lite sannsynlig at hunden setter seg. En atferd må trenes i flere ulike miljøer slik at hunden lærer at ”sitt” betyr å sette seg ned uansett hvor den er og hvilke forstyrrelser som finnes. Jo flere steder du trener jo flinkere blir hunden til å kjapt generalisere nye øvelser. En hund er en hund og det tar tid å forme den til å bli problemfri. I mellomtiden vil den gjøre mange rampestreker. Slapp av, det meste er normal valpe-/hundeatferd og med litt trening blir den akkurat slik du ønsker. Lykke til!

Øvelse gjør mester

Skydds på Sølen

2010-06-29T11:56:00.008+02:00

På Canis sin årlige instruktør-samling på Sølen, var det i år et nytt og veldig spennende innslag: Demonstrasjon av skyddshundsporten Mondioring.

Om man synes IPO er facinerende sport, så er Mondio enda heftigere. Jeg velger å ikke skrive så mye, men heller la Peder Christiansen (med figurant Øyvind Flenstad) selv fortelle og demonstrere i snuttene under:

Oppdragelse

2010-06-26T20:01:00.004+02:00

Oppdragelse og trening av hund er et evig diskusjonstema. Så også barneoppdragelse (sjekk bl.a. diskusjonene på gruppa Grensesetting på Facebook)

For meg (og flere jeg kjenner) er det ingen prinsipiell forskjell mellom oppdragelse av barn og hund, selv om det metodisk sett kan arte seg litt forskjellig i praksis.

Hva slags oppdragerstil har du? Er det noen likheter/forskjeller mellom hvordan du oppdrar barn kontra hund?

Glow

2010-06-18T11:49:00.002+02:00

Takket være de sprø påfunnene fra noen blide sørlandslerker, ble jeg også inspirert til en uhøytidelig, liten videosnutt.

Og med denne ønsker jeg alle følgere av bloggen en god sommer. Eller skal vi heller si: Glow Sommer! ;O)

Trenersamling 3 - Thomas Stokke, Klickerklok

2010-06-11T20:32:00.022+02:00

Da er 4 dagers-samlingen på trenerkurset trinn 2 med Thomas Stokke fra Klickerklok over, og vi har igjen fått mange nye input med på veien videre mot våre mål.

Ja, for de fleste av oss ligger det en konkret målsetning bak treningen og deltakelse på dette kurset. I denne gjengen så spenner nivået fra LP høyere klasse til og/eller brukshund lavere klasse.

Gjennom disse dagene har vi vært gjennom en hel rekke øvelser som erfaringsmessig representerer enten tekniske utfordringer (f.eks ruta, luktdiskriminering, gå foran i line) til utfordringer som i større grad påvirker helheten i et konkurranseprogram a`la holdning/attityde hos hund og fører under øvelser som FVF, fartsøvelser med mer.

Dagene har vært preget av mye godt sommervær, og vi fikk tidvis testet hundenes utholdenhet under relativt høye temperaturer. Nå er ikke Heidi av de hundene som trekker statistikken opp i så måte, men jeg synes hun holdt ganske greit forholdene tatt i betraktning: mange dager i ukjent miljø, fremmede hunder rundt seg, døgnet snudd helt opp-ned siden vi overnattet et par netter (1 natt i campingvogn og 1 natt i bilen), mye venting i varm bil osv.

For vår del (min og Heidi sin) hentet vi en del inspirasjon gjennom å trene ”konkurranselikt” i (bitte)små kjeder. Siden Heidi har store vansker for å konsentrere seg lenge av gangen, og dessuten har veldig få ferdige øvelser som hun er gjennomtrent på, gir det en god følelse av at vi ikke er såå himla langt unna å kunne debutere i en konkurranse en vakker dag. Særlig dersom jeg velger å stå over fellesdekken, som er særdeles urealistisk øvelse å prøve å gjennomføre med en utagerende kontrollfreak av en hund som Heidi.

På disse samlingene blir vi plukket fram en og en og blir evaluert og instruert av instruktør og medelever. Man blir etter hvert litt blottet for sceneskrekk av sånt (og det er jo bra!). Samtidig blir det også veldig tydelig hva hver enkelt ekvipasje har av sterke og svake sider når vi blir eksponert på denne måten.

Her kommer noen bilder fra samlinga (innlegget fortsette under):

Bli i posisjon med passiv fører (Aase&Zaffie)

Bli i posisjon med passiv fører (Camilla og Tayae)

Ventende hund -stadie 1..

Ventende hund - stadie 2..
Ventende hund -stadie 3 (her MEGET behersket til Zaffie å være

Knoll&Tott (alias Linda og Annette)

Camilla er lutter øre på tilbakemeldinger fra instruktør Thomas

Ikke helt sikker på hva Steinar tenker om saken..

Hopp over hinderøvelsen med små-papparazzier som publikum ;P

Superlabben Maya trener hopp-teknikk

Instruktør Thomas med lydig Vorsteher (som også kan kule freestyle-trix)

Lunsj!

Mer hopp over hinder - Lille My og matmor Norunn :o)

Kvalitetsbelønning for små JRT-frøkener!

Kritisk publikum. Hm..

Engasjert instruktør!

Godt humør 1

Godt humør 2

Fin Blues på en mandag

Litt alvor:

Konkurransemessig fellesdekk - oppstilling og neddekk

Konkurransemessig felledsekk - gå ifra

Chilling ;o)

Budføring med Rottis Blues

Siste dagen fikk vi utlevert en hjemmelekse til siste samling i september, hvor vi skal jobbe med en rekke momenter basert på hva som ble ”avslørt” gjennom treningsøktene disse dagene.

Hjemmelekse for alle:

Felles dekk minimum 3 minutter

Budføring

Hjemmelekse for meg og Heidi:

Fri ved foten (som i klasse D, dvs lineføring)

Ligg under marsj

Apport

Litt skummelt, men også veldig motiverende er det med såpass konkrete hjemmelekser. Vi vil bli testet på hjemmeleksene ved at vi kjører en uoffisiell konkurranse på neste samling.

Dette presset er det nok mange av oss som trenger ;o)

I tillegg til de tekniske øvelsene, er det i løpet av samlingen blitt klart at det er behov for noen individuelle fokus-områder. For Heidi og meg ser det slik ut:

Å komme raskt inn i utgangsstilling etter belønning.

Gode overganger (f.eks fra belønning til neste øvelse, mellom øvelsene osv)

Her kommer en filmsnutt hvor det kommer klart frem hvor viktig det er for ei virrehøne som Heidi å komme seg fortere enn svint inn i utgangsstilling etter en øvelse eller belønning (NB! Litt lang snutt, og for spesielt interesserte ;) :

Å ha fokus på disse tingene gir rom for mindre dødtid, noe som i sin tur vil gi mindre rom for uønsket adferd mellom hver repetisjon/øvelse.

For oss så er nok dette trening som gir mening på vår vei mot framtidig konkurransedebut ;o)

Øvelse gjør mester

Oscar

2010-06-01T23:11:00.004+02:00

På en av mine mange turer til hundetreningene på Hønefoss denne våren, møtte dette synet meg på Roa:

Dette bildet ble tatt fordi jeg først trodde det var et villsvin*rødme*, men fant ut at det bare var en lausgris på farten.

Jeg hoppet høyt i stolen da jeg noen uker senere finner gruppa "Vi som har sett grisen på Roa" på Facebook. Og selvsagt måtte jeg melde meg inn der :O)

Nå er antall medlemmer kommet opp i nesten 700. Slett ikke verst at det er så mange som har lagt merke til den sorte lille klumpen ute på jordet rett ved rundkjøringa.

Så lille grisen Oscar er blitt litt av en kjendis, nøff-nøff ;O)

Nabo på besøk

2010-06-01T14:43:00.002+02:00

Etter å ha flørtet på hver sin side av gjerdet, fikk de løpe litt sammen i hagen. Heidi er en stalker og litt plageånd, men gir seg heldigvis ganske fort når hun får beskjed:

Pass på i varmen!

2010-05-31T21:25:00.004+02:00

Fant denne på Facebook, og jeg må si jeg blir skremt over hvor fort gjort det er å miste en hund i overopphetet bil:

Fine maidager

2010-05-19T21:14:00.006+02:00

15. og 16. mai hadde Camilla invitert diverse "folks" fra fjern og nær til en brukshundsamling i skogene på Eggemoen. Det ble to fine dager uttav dette, vel verdt kjøreturen.

Jeg tror samtlige hadde fokus på rundering i en eller annen form. Og for Heidi og min sin del var det å jobbe videre med flying og rette fine utslag.

Rette utslag er ganske greit å få til med det terrenget som er på Eggemoen (og synlige figuranter). Men passeringene av meg på midtlinja er og forblir et mysterium. Heidi passerer bare unntaksvis helt inntil meg, selv om siktet er lagt opp etter alle kunstens regler. Som regel buer hun tydelig ut idet hun passerer meg. Flere figuranter som kommenterer dette.

Men det virket som om det bedret seg noe da jeg la på litt lyd (dvs klapping) når hun var på vei inn til midtlinjen. (eller litt lyd? Steinar syntes det hørtes mer ut som applaus, hehe..)

Jeg er veldig godt fornøyd med Heidis figurantsug. Hun har godt trøkk ut, og viser med hele seg at figuranter er ålreite dyr. Hun viser også innsatsvilje i søket hvis figuranten er litt skjult (men om hun er sliten, så stopper hun på midtlinja for å speide, luringen)
Tilbakemeldingene fra figurantene tyder på at mine observasjoner stemmer. Ikke så rart kanskje siden de er utstyrt med pennaler som er stappet med både grillet kylling og rå kjøttdeig (bare det beste er godt nok i rundering ;))

Vi fikk også så vidt begynt med enkel meldingstrening med løsbitt, noe vi har trent bittelitt på også her hjemme i ettertid. Veldig kjekt med momenttrening, fordi man kan trene flere ting parallelt og uavhengig av hverandre.

Ellers er det bare å konkludere med at Heidi har dårlig kondis, og må opp i form til Sølenuka. Hvis det blir som jeg håper, så får vi hele 4 dager med rundering deroppe.

Foto-flinke Anne Lene tok noen fine bilder av oss i helgen:

Klare til start

I farta!

Seriøse drøftinger etter endt økt..

Pølsepause - og mer drøftinger..

Jeg ble forelsket.
Kanskje blir det en liten golden av brukslinjer som flytter inn her til vinters? Hm..

Øvelse gjør mester

Kryper til korset..

2010-05-09T10:16:00.004+02:00

Siste nytt i treninga mot debut i klasse D spor, er at vi har hatt et lite gjennombrudd i øvelsen "gå foran i line".

Dessverre fikk jeg det ikke til uten å bruke target...

Selv om jeg betrakter target som en veldig fin hjelper (som er enkel å fade vekk, spesielt hvis hunden er klikkerklok), kjenner jeg at det stritter litt imot inni meg.

For min egen del ser jeg på det som et nederlag å ikke ha klart å shape fram er ren og fin "gå foran" adferd. Å få til det ville jeg sett på som et bevis på at jeg er en rivende dyktig hundetrener.

Du snakker om å overvurdere seg selv..

Det jeg synes ble vanskelig var å få flyt i bevegelsen framover, samt få Heidi til å forstå konseptet "rett frem foran meg". Hun er flink å stille seg opp og stå med blikket vendt vekk fra meg, men når hun skal bevege seg skjærer hun ut til siden. Prøvde å rette henne opp med servering av belønning på hver side, men trolig må jeg ha bommet systematisk på timingen siden det ikke ledet til noen resultater. Det ble også vanskelig å komme seg vekk fra de rykkete start-stopp bevegelsene som igjen sikkert var et resultat av dårlig timing (variabel forsterkning av stopp-bevegelsen gjør adferden vanskelig å ekstingvere)

Dessuten virker det som om det er flere ting enn bare klikket og godbitene som forsterker adferd her. Og kanskje det er dette som gjør det så vanskelig med rett timing i denne øvelsen?

Og vi bare må ha denne øvelsen i boks siden denne og mange øvelser skal være klare til høsten. Og innen den tid må vi ha rukket å miljøtrene i stor skala. Derfor må min trener-utvikling gå på bekostning av effektivitet - denne gangen.

Øvelse gjør mester

Workout på Vardalsåsen

2010-05-06T23:45:00.001+02:00

Vi lader opp til brukssesongen med en sommervariant av snørekjøring :O)

Øvelse gjør mester

Problemhund til besvær

2010-05-01T11:39:00.010+02:00

(Foto lånt fra Flickr)

Når man Googler rundt på nettet, finner man ut mye rart.

Det grøsser i hele meg når jeg ser holdninger a`la "problemhunder stiller i en kategori for seg, og må stilles helt andre krav til siden den har fått dominere sin eier over lang tid"

Særlig om disse holdningene kommer fra noen som påberoper seg å være "fagfolk"

Og, særlig når problemene søkes løst med denne verktøykassa med begrunnelse i problemhundenes særbehov.

Og, særlig når vi vet at problemhunddefinisjonen som regel omhandler de hundene med alvorlig grad av utagerende atferd, mot folk eller dyr. Noe som i 70% av tilfellene viser seg å være relatert til frykt.

Jeg ser også av diskusjoner rundt omkring på nettet at denne holdningen er relativt utbredt blant den gjengse hundeeier også. Det kan synes som om man mener at læringslovene er opphevet for "problemhundene", og at terskelen for å akseptere bruk av svært sterke aversiver er kraftig senket?

Utsagn som "det må da være bedre å sette på en strup enn å avlive hunden?" er ganske vanlig..

Tja, er det så mye bedre egentlig? Vi får riktignok kontroll over hundens fremferd, men er det uvitenhet eller manglende empati og forståelse for dyrevelferd som får oss til å undertrykke dyrs følelser på for eksempel denne måten?

Og er et mildt aversiv noe bedre enn et kraftig aversiv så lenge fryktreaksjoner undertrykkes?

Til en viss grad kan jeg ha en forståelse for at når folk ikke vet bedre, og i frustrasjon over et problematisk hundehold, er mottagelig for å bryte med sine etiske grenser. Men når de oppsøker profesjonell hjelp, og betaler penger for dette, så mener jeg at de skal være sikret en viss standard på kompetansen hos aktørene.

Her er en link til en meget bra artikkel: Er det forskjellig å trene hunder med atferdsproblemer enn hunder som skal lære nye ferdigheter?

I denne artikkelen ser man at problemhundens særbehov innebærer noe ganske annet enn hva som vanligvis er oppfatningen (ref.innledningen)

Til deg som søker rundt på nettet etter hjelp til din problemhund, og som er kommet over dette innlegget: Vær kritisk til kompetansen hos de du kjøper tjenester av. Sjekk gjerne f.eks. om de innfrir kravene til medlemskap i NAS

Mer kursing: Hundens språk

2010-04-24T06:24:00.005+02:00

Har meldt meg på kurs i starten av november: Hundens språk med Arne Aarrestad (mannen bak boka 100% positiv hverdagslydighet og Kinderegg-øvelsen)

Dette tror jeg kan bli en svært lærerik og interessant helg med studier av hundespråk "live" og filming av møtesituasjoner :O)

Striper med innhold

2010-04-16T09:41:00.008+02:00

Fant denne stripa på Facebook. Synes den illustrerer veldig godt hvor misforståtte hunder ofte er, og hvor vanskelig kommunikasjon også mellom mennesker av og til kan være:

Flere striper finner du på Manimal sin tilhengerside på Facebook

Øvelse gjør mester

Ikke helt som planlagt

2010-04-16T07:50:00.004+02:00

Denne helgen blir ikke helt som først planlagt. CU-seminaret er blitt avlyst på grunn av vulkan-skyene fra Island. Uten kursledere er det vanskelig å holde kurs, liksom. Veldig synd, siden jeg har gått å bygget opp en stor forventing til denne helgen.
Men det er ment at seminaret skal finne sted på et senere tidspunkt, så da får vi bare håpe at det ikke blir så altfor lenge til.

Det positive er jo at utsettelsen åpner mulighet for at flere jeg vet om som hadde veldig lyst å bli med,men som ikke hadde mulighet denne helgen, får en ny mulighet nå. Aldri så gæli at det ikke er godt for noe ;O)

Istedet er det en viss mulighet for at det blir sesongdebut på spor en av helgedagene. Men skogene her i Gjøviktraktene er fortsatt ikke helt sporklare, så vi må påberegne litt kjøring.

Her er forresten en artikkel jeg har tenkt å la meg inspirere av denne sesongen: På rett spor

Ellers har jeg bl.a hatt fokus på leksen vår "ligg uansett forstyrrelse" de siste dagene (har også trent på forangående i line, men her er det ingen store gjennombrudd å fortelle om enda).

Det er fremskritt å øyne på liggen, ikke uventet siden det nå er fokus på øvelsen ;O)
Heidi er flink til å holde posisjon når hun blir "underholdt", men jeg prøver å balansere treningen opp med at jeg også er passiv (slik som under konkurranse).

Men her om dagen, da jeg skulle teste med et plutselig "hallo" (som i å hilse på noen som kommer), så spratt hun opp med øra på stilk og halen til værs. Ikke helt uventet, dette er en impuls av typen som gjennomsyrer hele bikkja, og som nok har utspring i det vaktinstinktet hun har i seg.

Derfor må jeg motbetinge "hallo" til noe annet enn et signal om at noen kommer, hehe..

Er helt sikkert flere slike signaler jeg må motbetinge vil jeg tro. Må bare finne ut hvilke ^^

Øvelse gjør mester

Øvelse gjør mester

2010-04-11T10:47:00.003+02:00

Et par bilder fra gårsdagens inspirerende treningsøkt sammen med fotograf og treningsmakker Line :O)

Mestere i vanndam-ligging.
Prøver å løfte opp Heidi, og belønner for at hun gjør motstand
og "suger" seg til bakken:

Mestere i omvendt kontakt
Etter å ha terpet på blikkontakt i mangen år, har vi nå gjort en ny vri i anledning brukshundøvelsen "forangående i line":

Det er vår!
:O)

Øvelse gjør mester

"Freeze!" - Litt hjelp takk?

2010-04-09T09:15:00.006+02:00

En av leksene til neste samling på kurs med Thomas, er å få hunden til å holde posisjon (ligg eller sitt) uansett forstyrrelse. Jeg etterlyser i den anledning noen kreative og utspekulerte måter å gjøre utfordringene gradvis vanskeligere.

Velkjente tips er jo:
- omvendt lokke hunden ut av posisjon med godbit
- dytte hunden ut av posisjon
- hoppe og sprette rundt hunden
- kaste godbiter og leker rundt hunden

Noen flere tips? Gjerne tips til utfordringer som går mer på overraskelsesmomenter. Heidi er jo en hund som fort gjennomskuer "spillet" med å bli kastet ting på og dyttet og dratt i.

Inntrykk som kommer brått på (duftinntrykk og synsinntrykk) er desto større utfordring... Hvordan arrangere treningssituasjoner hvor jeg kan kontrollere styrken på inntrykkene?

Noen kreative innspill her? :O)

En vill ide: kanskje noen tanker fra fuglehundtreningen kan være noe i denne forbindelse? Handler jo om impulskontroll av tildels instinktive responser dette her..

Øvelse gjør mester

På (rett) kurs :O)

2010-04-07T19:48:00.008+02:00

Da er 2-dagers treningssamling med Thomas Stokke fra Klickerklok over, og jeg tror samtlige deltakere nå har fått et solid påfyll med treningsinspirasjon. Dette blir bare en enkel billedblogg som oppsummerer noen av temaene vi har vært gjennom:

Stimuluskontroll

- å kjenne igjen en spesifikk gjenstand blant flere gjenstander:

Zaffie har lært at gjenstanden (fyrstikkeske) skal markeres med ligg:

Publikum :o)

Engasjement i belønningene

- matbelønning:

- lekbelønning:

Veien mot en solid apport

- forstyrre hunden med godbit under dralek for å befeste et godt grep (hunden skal også legge vekten bakover):

- tiltrekning mot fører med apporten:

Publikum :o)

Konsentrasjonsøvelser

- Zaffie kjemper for å holde posisjonen når mor Åse frister med ball

Fri ved foten

- Attitude fremfor teknikk: se litt overlegen ut, det er hunden som skal tigge om oppmerksomheten:

I lekse til neste samling (som går over hele 4 dager!) har vi fått følgende:

Tren på innmarsjer fra oppvarming til apell, og/eller transporter mellom øvelsene
Tren på å holde posisjon sitt og/eller ligg uansett forstyrrelser
Velg ut 3 øvelser, momenter eller adferder fra den klassen du har som mål å starte i. Jobb fokusert med disse.

Her er noen bilder til ;o)

Enda flere bilder i Kristins blogg

Øvelse gjør mester

Planer

2010-04-05T18:26:00.006+02:00

Påsken er vel overstått for i år, og i går kom vi hjem etter noen dager i Trysil. Denne siste dagen av påskeferien var dermed helt ledig, og med det fantastiske været som åpenbarte seg allerede tidlig på morran, var det ikke vanskelig å bestemme seg for at dagen skulle vies hundetrening :O)

På dagens trening syndet jeg mot to viktige prinsipper:
- sliten og ikke helt uthvilt hund etter påsketuren
- ingen treningsplan

Sistnevnte punkt ble dermed innfallsvinkelen vår idag. Jeg startet treninga med å "klage" min nød til treningskamerat Line over at jeg er så dårlig til å planlegge. Og at det jeg trenger er ET MÅL - en konkret oppgave å strekke meg mot.

Jeg fant ut at en konkurranseambisjon må være tingen. Og for å gjøre historien veldig kort: Jeg har funnet ut at jeg i løpet av 2010 skal starte med Heidi i klasse D i Nordiske Brukshundprogrammet.

Og når man har peilet seg ut et mål, er det på tide å gjøre opp en liten status ihht de enkelte øvelsene som inngår i programmet:

Fri ved foten:
Posisjonen er ok under vanlig marsj. Attityde ok. Må få kjørt en liten test på om posisjon/attityde er like bra under alle gangarter. Mest sannsynlig blir hovedvekten av treningen fremover å ligge på å øke utholdenhet, samt trene på å bli kommandert. Dessuten: Trene mye konkurransemessig ved bl.a å skille mellom oppvarming av hunden på ett sted, prestere på et annet sted (se også Tävlingsträna på egen hand)

Lineføring:
Samme som FVF, men i tillegg trene på å holde båndet slakt uten å subbe i bakken slik at vi unngår å snuble i det.

Gå foran i line:
Her er vi godt igang med at hunden skal ha fokus vekk fra fører. Men trenger innlæring på at Heidi beveger seg fremover foran meg i et jevnt tempo hvor linen holdes slakk, samt at hun går frem på signal fra utgangsstilling. Disse to delmomentene er ment å baklengskjedes med en "stå"-kommando. Så her er det flere ting som vi kan trene på hver for seg før vi setter sammen til hel øvelse.

Dekk under marsj:
Denne øvelsen ligger i reportoaret, men er grunnet manglende vedlikehold blitt fortrengt av mye stå-under-marsj-trening. Men med en kjapp repetisjon av noen frivillige dekk under baklengsmarsj, bekreftet at gamle kunster bare trenger å blåses litt støv av. Muligens er litt ekstra vekt på stimuluskontroll det rette å fokusere på her (f.eks lære å diskriminere mellom stå, sitt og dekk under marsj)

Innkalling fra sitt:
Nok en øvelse vi forsåvidt har inne. Men Heidis innsitter er varierende på hvor rette de er. Det kan variere tilfeldig mellom helt korrekte og rette innsitter, til litt skjeve, til at hun setter seg nesten foran meg. Så, her blir det litt hvor jeg legger lista. De skjeve innsittene har vært under variabel forsterkning over mange år, så det kan bli litt av en jobb å brenne de helt ut..

Apportering:
Denne øvelsen er forsåvidt også ferdig, men har noen skjønnhetsfeil. Som ovenfornevnt er innsittene også her av veldig variabel karakter, om mulig enda verre på det verste.. Farten og intensiteten har vi også en del å gå på: Ut er hun i grei galopp, mens inn er hun i trav. Må prøve få opp farten såpass, slik at det i det minste ikke ser uvelvillig ut ;o)

Hopp over hinder:
Veldig lenge siden vi har trent på denne, så må få kjørt en liten test så fort snø&is slipper taket på hopphinderet som står midt ute på plena.

Fellesdekk:
Har hele øvelsen med neddekk, bli og oppsitt ferdig kjedet. Først og fremst blir det å ha fokus på å strekke tiden, samt få trent i en konkuranselignende situasjon (dvs med andre hunder). Jeg skal ikke ha inn noen som helst "uhell"med i bildet på denne øvelsen, så kommer til å sikre egen og andres hunder med bånd så lenge som nødvendig. Har et sånt kjekt jordanker som kan være et praktisk verktøy i denne treningen.

Budføring:
Her er vi godt igang og har satt på signal på utsending av hunden. Men trenger å øke avstanden mellom fører og hjelpefører til de foreskrevne 50 metrene, samt få enda bedre stimuluskontroll på signalet "gi bud". Og selvsagt generalisere mht forskjellige steder og forskjellige hjelpeførere.

Spor:
Gå noen typiske D-spor: 300 meter lange, med 2 rette vinkler og 3 gjenstander.

Oppå alt dette, må vi trene MYE på å befinne oss blant andre hunder (er kommet litt ut av trening på dette området i løpet av vinteren). Samt holde fokus i utgangsstilling over lengre tid. Og sikkert en hel del annet også, som jeg ikke har husket på i denne omgang ;P

Litt pussig sammentreff at jeg idag ble tilbudt en ledig plass etter et frafall på trenerkurset trinn 2 med Thomas Stokke fra Klickerklok. Dette kurset passer grunnen ganske bra inn i planene jeg nylig har lagt! Første samling for min del blir i morra, og dermed ble påskeferien et par dager lengre enn planlagt, hehe ;o)

Øvelse gjør mester

FVF - fokus på førers attityde

2010-03-28T16:48:00.004+02:00

Vi fortsetter i det uendelige med FVF. Er jo hele tiden ting med denne øvelsen som kan forbedres. Idag var fokuset at jeg skulle feste blikket fremover. Men, jeg synes det er sååå vanskelig. Blikket mitt glir automatisk nedover liksom for å holde kontroll med hvor Heidi er når jeg klikker (ønsker jo ikke klikke feil)

Men jeg ser jo på filmen her at jeg ikke har så mye å frykte hva Heidis posisjon angår. Hun går der hun skal, og veldig pent til og med :o)

Neste gang skal jeg prøve å ha fokus på å heve haken min enda litt mer, og heller få treningskompis Line til å klikke når Heidi går riktig ;o)

Øvelse gjør mester

Servicehund

2010-03-24T21:00:00.003+01:00

Slumreknappen på vekkeklokka mi virker av og til dårlig. Da kunne det kanskje vært noe å lært Heidi dette:

Flere videoer om servicehundtrening her

Øvelse gjør mester

Tiggetryne

2010-03-21T22:43:00.003+01:00

Spennende å fotografere hund. For å få en hund som er komfortabel med at kamera "peker" og knipser, lærer jeg pekingen og knipselydene inn på samme måte som man lærer inn en hvilken som helst betinget forsterker.

Pek (med kamera) eller knips mot hunden og la det lede til en belønning. Helt på samme måte som man lærer hunden lyden av "klikk".

Til slutt kan du shape fram et realt "tiggetryne":

Hvor mye "tiggetryne" klarer du å få DIN hund? :O)

Øvelse gjør mester

Delmål på veien

2010-03-19T18:36:00.005+01:00

Det er ikke bare i hundetreningen det "virker" å splitte opp i delmål og gi små belønninger på veien. De har definitivt "skjønt det" på treningssenteret også.

Tenk, jeg husker loggboka mi hver gang :O)

Øvelse gjør mester

Kurshelg i sikte: Ro og samarbeid hos Hund i Fokus

2010-03-18T16:53:00.004+01:00

17.-18. april blir det en helg faglig påfyll. Denne gangen bærer det ivei til Eiker i Buskerud og seminar hos Hund i Fokus. Leslie McDewitt, forfatteren bak boken Control Unleashed viser oss vei fra stress og bjeff til ro og samarbeid med et knippe utvalgte hunder. Selv skal jeg kun være observatør, og gleder meg stort.

Les mer om seminaret her

Canis-kollega Åsa Jakobsson har allerede holdt en rekke kurs med utgangspunkt i metodene fra McDewitt og hatt stor suksess med kursene sine. Montro om slike kurs kan ha potensiale her i Gjøvikdistriktet?

En liten smakebit fra Åsas kurs finner du her:

Øvelse gjør mester

Man tager hva man haver..

2010-03-08T19:21:00.003+01:00

Veldig oppfinnsomt, vil jeg si. Se så morro de har det! :O)

Øvelse gjør mester

Håndtarget - en potetferdighet til glede og nytte

2010-02-28T10:30:00.011+01:00

Om jeg skulle velge meg ut 1 favorittøvelse, måtte det bli Håndtarget. Dette er selve ”poteten” blant ferdigheter som en hund bør ha i sitt grunnreportoar, etter min høyst personlige mening ;O)

Denne øvelsen kan brukes nesten ”alt”:

I sin mest grunnleggende form er dette en svært enkel øvelse å lære inn. Kort fortalt er hundens oppgave å dytte snuten mot eiers håndflate. Hundene ser ut til å elske denne øveslen, sannsynligvis fordi den er så konkret og enkel slik at huden ofte lykkes. Og er det noe hunder liker, så er det å lykkes :O)

Når du har hundens oppmerksomhet rettet mot deg hold frem håndflaten.
Hold hånda helt i ro. Hold munn.
De fleste hunder vil instinktivt touche hånden med snuten av ren nysgjerrighet.
Dette øyeblikket utnytter vi ved å klikke (eller si ”bra”) og belønne.

Dersom du ikke lykkes å få hunden til å touche hånden på første forsøk, går det an å shape det inn. Klikk for å se på hånda, ett skritt mot hånda, to skritt etc.

Når targeten er vel innøvd, kan den utvikles til mange ulike varianter og benyttes til mange praktiske formål i hverdagen.

Jeg bruker ofte håndtarget og varianter av denne til f.eks:

- Få hunden helt inn ved innkalling (inspirert av Morten Egtvedt)
- Tannvisning, det er bare såå lekkert med en hund som strekker seg mot dommerens hender (inspirert av Fanny Gott)
- Avlevering av leke (inspirert av Siv Svendsen)
- Flytting av hund uten fysisk håndtering (inspirert av bl.a delfintreneren Kathy Sdao)
- Avledning (f.eks få hunden til å fryse nesen på hånda mi hvis jeg ikke ønsker hun skal se at en annen hund passerer)

Selv er jeg tilhenger av shaping ved innlæring av nye øvelser og triks. Men for de som synes lokking og bruk av hjelp i treninga er lettere, kan jeg anbefale å lære inn hånd- eller pekefingertarget. Da kan man hjelpe hunden inn i ønsket posisjon uten at hunden blir overfiksert/blokkert på godbiten. Hjelpen kan dermed sannsynligvis fades ut litt raskere.

Her en liten demo av hvordan jeg bruker håndtarget:

Øvelse gjør mester

Lørdagstrening

2010-02-27T21:26:00.003+01:00

I dag var Heidi og jeg en tur nede på vår nyoppdagede og fine treningsplass på Kallerud. Opplyst, brøytet og usjenert som denne plassen er, kunne jeg ta sjansen på å trene med løs hund.

Og, gjett hvilke underverker akkurat detaljen ”løs hund” gjør, både i selve treningen OG under belønning. Sååå deilig å slippe unna begrensingene et bånd/langline gir! :O))

Vi hadde i denne økta bl.a. fokus på å holde korrekt posisjon ved FVF. Her har jeg oppdaget at Heidi har en lei tendens til å trekke altfor langt fram, eller ut. Særlig om jeg går veldig konkurransemessig (med blikket rett fram og kosteskaft i ryggen), og samtidig strekker tiden. Da kan hun vike opptil en meter fra ønsket posisjon *s*

So, what to do?

Konklusjon:
1. Fokus på at JEG holder meg konkurransemessig under ENHVER form for FVF-trening fra nå av. Dette må hun bare bli vant med.
2. Litt tilbake til skratsj mht å strekke strikken nå jeg går konkurransemessig, men regner med at dette tar seg fort opp med litt fokusert trening framover.
3. Belønning bakfra for å kontre Heidis fremover-og ut forventning.

Så får vi derfra se hvordan det hele utvikler seg..

Kjørte også et par repetisjoner av innkalling med Stå. Dette er en øvelse som vi ikke har trent veldig mye på (selv om vi riktignok har trent mye på selve Stå-momentet og kommandoen ”Stå” på nært hold). Når vi kjører selve øvelsen i sin helhet, har jeg observert at Heidi har en tendens til å adlyde kommando kun når hun befinner seg x-antall meter unna meg, mens når avstanden blir større så går det litt tid fra kommando gis til hunden utfører (antar at dette er et veldig typisk problem).

Jeg ønsker derimot at hun oppfatter og utfører kommandoen prompte. Uansett avstand.

What to do?

I dag kjørte jeg et par repetisjoner med ”Stå” under baklengs marsj med ball-belønning. Deretter satte jeg henne ned, og gikk fra henne. Ropte henne så inn ”kom” og gav kommando ”stå” idet hun var ca ti meter fra meg (ny rekord - og ren flax!). Til min store overraskelse utførte hun en alldeles NYDELIG skli-stå. Dvs en momentan stå hvor snøføyken stod rundt beina hennes. Belønnet med klikk + ball kastet mot henne. Fin match!

Kjørte en ny repetisjon, men denne gangen gav jeg signalet litt nærmere meg (ca fem meter), og på nytt belønte jeg med ball. Ikke riktig skli-stå som i første runde, men veldig momentan reaksjon på kommando som jeg valgte å belønne. Veldig fornøyd med den :O)

Ellers ble det MYE lek, vekselvis med godbiter, samt ”løpe-inn-i-buret” trening. Heidi hadde dermed en veldig GOD og alert attityde under hele den snaue halvtimen vi trente i dag :O)

Øvelse gjør mester

Noen har "stjålet" ideen min..

2010-02-20T12:03:00.007+01:00

Jeg har lenge drømt om et fleksibånd med innebygget klikker, nå er drømmen blitt virkelighet ;O)

Perfekt patent hvis man allerede fra før er bruker av fleksi. Tenkte jeg..

Men, er det noe amerikanerne er flinke til så er det å lage "konsepter" rundt selve produktet for å få folk til å kjøpe:

Båndet kan kjøpes her: Clickerleash.com

Løp å kjøp! Tilmed Det Hvite Hus har gått til anskaffelse ;O)

Innendørs trening i ridehus

2010-02-17T15:56:00.004+01:00

Vår aller første trening i ridehus ever, så jeg var veldig spent på hvordan Heidi ville takle det. Nye lukter, nytt underlag, hestemøkk etc. I tillegg måtte vi forbi en inngjerding med masse hester før vi kom inn i hallen (hun blir jo normalt litt på tuppa i nærheten av hester)

Men, det viste seg å ikke være noe som helst å frykte (vi har tross alt trent litt på dette). Heidi taklet hestene helt fint, og når vi kom inn i hallen var hun helt på nett, og i skikkelig treningsmodus. Var utrolig artig å jobbe med henne idag, så jeg passet på å trene tannvisning, strekke oss litt på fri ved foten, stå under marsj, ligg fra holdt og innkalling. Jeg var veldig flink i dag og brukte en bra variasjon mellom godbiter og lek i treninga. Heidi holdt dermed utrolig bra fokus til å være på et så nytt og fremmed sted.

Og du verden så komfortabelt det er å trene i en slik hall! Må kjøpe meg et sånn sted en gang i fremtiden, altså! ;O)

Fri ved foten med en bra attutude

Masse lek

Flotte innleveringer av ball vha håndtarget

Line og Frida jobber med posisjonen i FVF

Øvelse gjør mester

Frisk søndagsutflukt til Skumsjøen

2010-01-31T19:45:00.003+01:00

Ut på ski , i skog og li :O)

2010-01-22T11:08:00.007+01:00

Snørekjøring er utmerket aktivisering og trening for friske hunder om vinteren, men det å komme seg ut på ski med hunden kan være litt av en terskel for mange. Noe som er veldig synd, siden man går glipp av mye moro når man først opplever mestring.

Men det trenger ikke være så uoverkommelig å gjøre et vellykket forsøk bare man tar noen enkle forholdsregler, og legger forholdene litt til rette for både seg selv og hunden:

- Er du ute av trening, så frisk opp dine egne skiferdigheter uten hund først. Sannsynligvis oppdager du at du har bedre kontroll enn du kanskje trodde, og får selvtillitt nok til å tørre prøve med hund.

- Ta de første turene rett etter et snøfall. Nysnø er mye snillere på mange måter enn hardt/isete underlag: For en uerfaren hund gir det myk tilvenning å lære seg å ha noe(n) bak seg uten at det bråker for mye av skiene. Farten blir ikke like stor som på hardt underlag. Det blir dessuten lettere for deg å styre skiene enn om underlaget var hardt/glatt (ei heller blir det like vondt å dette på rumpa om du skulle være så uheldig)

- Sørg for at skiløypa du bruker ikke er av de mest trafikkerte. Evt velg tider på døgnet som er gunstigst mht trafikk (f. eks under dagsrevyen, grytidlige helgedager etc)

- La hunden få ut litt steam. Har hunden veldig mye energi ved oppstart kan det være lurt å la den springe av seg litt før den kobles til snørekjøre-strikken. Alternativt vekselvis la den få løpe i strikk og løs. Dette forutsetter imidlertid at du har kontroll på hunden hvis du bruker preparerte løyper. Oppkjørte skogsbilveier med lite trafikk kan være et alternativ til de preparerte skiløypene hvis du ikke har full kontroll på hunden.

- Styr unna løypene med mye motbakker og svinger. Velg flate og oversiktlige løyper i starten (løyper ute på myrer, jorder og islagte vann er topp) Dette er viktig for å oppnå en jevn fart og motivasjon hos hunden. Hvis hunden blir avbrutt for ofte i innlæringen, kan den fort bli lei, frustrert eller ukonsentrert av lukter etc.

Håper dette var noen greie tips å ta med for deg som har lyst å prøve:-) Mer om trekkhund/snørekjøring kan du lese i denne artikkelen

Her er Heidi og jeg ute på tur en tidlig mandags formiddag i desember i 2008:

Øvelse gjør mester

Lær hunden et alternativ

2010-01-13T20:57:00.006+01:00

Hva når hunden går av hengslene ( av pur glede eller skrekk) når den ser en annen hund, et menneske på rulleskøyter, en snodig farkost, barn som springer etc?

Som oftest freaker hunden ut (eller trekker i båndet) fordi den ikke har lært et alternativt reaksjonsmønster.

Istedet for å la hunden leve sitt eget liv i enden av båndet, og håpe at "det går over med tiden" (noe det neppe gjør), kan vi gå aktivt inn og endre den uønskede adferden ved å lære hunden en artig lek slik at turen blir mye hyggeligere, ja til og med spennende: Sladreleken!

Se bare her:

Øvelse gjør mester

Godt Nytt År!

2009-12-31T14:24:00.003+01:00

2009 har vært et bemerkelsesverdig år.. Det har vært et kontrastfylt år med både opp- og nedturer. På slutten av året er det dog noen inntrykk som har festet seg litt bedre enn andre:

Kalde tider..

2009-12-29T20:28:00.006+01:00

En tur i Blåtimen i 22 minus gjorde kjakene friskt røde...

En hjemmebakt pizza luner og varmer ekstra godt etterpå :O)

Lek!

2009-12-26T21:06:00.003+01:00

En praktisk liten grunnferdighet: Doggie Zen

Øvelse gjør mester

God Jul!

2009-12-23T19:10:00.005+01:00

Og tusen takk for hyggelige julehilsener:

Pudder-kos

2009-12-20T21:41:00.003+01:00

Var en som koste seg skikkelig på tur idag :O)

Verre var det med hu i den andre enden av båndet. Trenger jeg si at det var overflødig med dundress? *s*

Juleforberedelser

2009-12-13T16:46:00.003+01:00

Det har ikke vært rare bloggingen i høst dessverre. For det første har hundetrening vært lagt på is en tid, da vi begge trengte en god pause etter overtrening mot eksamen i oktober. For det andre har et par andre prosjekter fått fokus denne høsten. Imidlertid er treningslysten på vei tilbake hos både meg og Heidi nå, så regner med at vi snart er tilbake med både film og treningsbloggerier :o)

Men nå lader vi opp til jul, så tenkte å formidle litt av stemninga i heimen:

Kjøkkenhjelpen

2009-11-20T18:30:00.004+01:00

Sansen for "benketjeneste" har økt radikalt det siste året :p

Aggresjon hos hund (lesetips)

2009-11-20T11:16:00.010+01:00

Alltid dyktige Åsa Jakobsson, som jeg ble kjent med som medelev under instruktørkurset i år, har gjort noen sammenfatninger fra boken Canine aggression workbook av James O`Heare.

Disse notatene er gull for de av oss som søker kunnskap, men som ikke er komfortable med å lese engelske fagtekster. Derfor lenker jeg til Åsa`s notatserie (på svensk) her i bloggen slik at flest mulig får glede og nytte av et viktig og spennende tema:

Canine aggression - Del 1 (Innledning - å forstå aggresjon)
Canine aggression - Del 2 (Personlighet - aggresjonstyper)
Canine aggression - Del 3 (Nervesystemet og hjernen)
Canine aggression - Del 4 (Å forebygge aggressjon)
Canine aggression - Del 5 (Å diagnostisere aggresjon)
Canine aggression - Del 6 (Trening/behandling av aggresjon)
Canine aggression - Del 7 (Klassisk betinging)
Canine aggression - Del 8 (Operant innlæring)
Canine aggression - Del 9 (Innlæring av uforenlig adferd)
Canine aggression - Del 10 (Grunnleggende program)
Canine aggression - Del 11 (Oppsummering)

:o)

Heidi&Dino

2009-10-10T23:30:00.002+02:00

Heidi og nabo-bikkja Dino i "fri dialog":

Øvelse gjør mester

Actionbilder

2009-10-05T19:56:00.004+02:00

Kurskompis Åsa fikk knipset noen fine bilder av oss in action under praktisk eksamen på lørdag (takk for lånet Åsa!)

Øvelse gjør mester

Eksamen

2009-10-05T09:08:00.009+02:00

Da er eksamenshelgen på instruktørkurset over. Samtlige fikk bestått på sine oppgaver og tildelt kursbevis.

Jeg vil benytte anledningen til å gratulere alle mine dyktige og trivelige kursmedelever:

Åsa

Mari (som også fikk utmerkelse for beste freestyleprosjekt)

Simen

Kristin (beste praktiske eksamen)

Louise

Helena

Elín (beste TAGteach-prosjekt)

Lotte

Anna Karin

Tone

Hilde

Catja

Meg

Eksamensdagen (lørdag) var både forblåst og kald, men så vidt jeg kan huske var det slettes ingen sure miner:

Festligheter på lørdagskvelden når alle kunne puste lettet ut over å ha bestått dagens prøvelser:

Tilbake til striskjorte og hardt arbeid "dagen derpå". Søndagen var det arbeid med Servicehundoppgaver:

Og klikkertrening av 600 kilo kjøtt (hvorav noen tobente er mer skrekkslagne enn andre):

Flere bilder her

Øvelse gjør mester

Godkjente prosjektoppgaver!

2009-09-29T07:51:00.003+02:00

Da er tilbakemeldingene på begge prosjektoppgavene på instruktørkurset kommet.

Jeg har fått bestått på TAGteach prosjektoppgave samt dokumentasjon av 10 timer praktisk TAGteaching. Med dette er jeg nå godkjent TAGteach Level 1.

I går fikk alle kursdektakerne også tilbakemelding på Freestyleoppgaven som hadde innleveringsfrist 21. september. Til min store fortvilelse var ikke hele kjeden vår klar innen frist. Men hadde fått filmet 2/3 av det opprinnelige programmet, oppdelt i 2 delkjeder.

Det jeg sendte inn til vurdering var denne snutten:

Var selvsagt veldig spent på om dette ville holde til noen godkjenning, da..

Men heldigvis var det nok til å overbevise C og M at jeg har forstått prinsippene bak baklengskjeding korrekt. Jeg fikk karakter 8,5 og bestått på oppgaven, og er VELDIG fornøyd med det! :D

I helgen bærer det ivei til Trondheim igjen, og eksamenshelg. Frem til da er det bare å jobbe på..

Øvelse gjør mester

Attityde (filmsnutt)

2009-09-13T02:30:00.003+02:00

Samboer fikk i oppgave å bevege seg "konkurransemessig" når Heidi kom inn på venstre side, og så klikke/belønne etter fritt valg.

Jeg syns de i grunnen klarte seg veldig bra, med et minimum av instruksjoner.

Sjekk DEN attityden på bikkja! :O)

Øvelse gjør mester

En dag på jobben

2009-09-01T23:54:00.003+02:00

Er så heldig å få jobbe litt i friluft av og til, og det hender at man får med noen fine naturopplevelser på kjøpet.

Som idag, da vi fikk øye på disse vakre skapningene på Egstadtjennet:

Her bruser mor med fjærene. Jeg tar et hint og trekker meg tilbake..

Disse her er jo også en fornøyelse å titte på :o)

Innspurt (+ film)

2009-08-27T23:02:00.004+02:00

Nå om dagene er jeg veldig oppslukt i siste innspurt på prosjektoppgavene vi fikk utdelt i mars. Helgen vil gå med til å få siste TAG-timene i boks, loggføring + legge siste finish på prosjektfilmen.

Mellom slagene trener vi på freestyle-kjeder. Ser at både den ene og den andre er ferdige med sine freestyleprogram allerede (dyktige!! :D). Men så langt er ikke vi kommet enda..*svette*

Alle enkeltmomentene er nå kjedet sammen på ett eller annet vis. Men foreløpig går det i mini-kjeder. Kjører en del overlapp i ulike varianter slik at overgangen til en lengre kjede (forhåpentligvis) skal gå uten større problemer.

Hender jeg må plukke ut en og annen "svakhet" og trene isolert på den før jeg setter den inn i kjede på nytt. Sånn som her om dagen da jeg kom i skade for å tråkke på Heidi under baklengs marsj :-/ Vurderte å kanskje ta den ut av programmet... Men søren heller! Har lagt den på is for noen dager, og satser på at hun har glemt ubehageligheten med litt avstand til hendelsen. Får vi det ikke til har jeg et annet triks i reserve.

Eskperimenterte litt med en mini-kjede vi trente på idag, bare for å se åssen ting vil bli til slutt, med musikk og greier. Syns det i grunnen blir igjen veldig lite i forhold til treningsinnsatsen totalt...hm :

Øvelse gjør mester

Finn bikkjen

2009-08-25T21:23:00.005+02:00

Samboeren har nylig kommet hjem fra Grønland, og med seg hadde han disse fine bildene :o)

Inspirasjonssnutt

2009-08-22T11:20:00.003+02:00

Tok en liten film av Maria og Ylle da de konkurransetrente på Sølen:

Øvelse gjør mester

Rapport fra Sølenuka

2009-08-16T15:26:00.012+02:00

Sølen 2009

Mens samboer koser seg med fisketur på Grønland, har Heidi og jeg vært å kost oss på Sølen på Årets største bruksbegivenhet ved Canis Hundeskole.

Nå er vi vel hjemme, og er gode og slitne etter 6 intensive dager med kurs og hundetrening fra morgen til kveld. Har vært ei drømmeuke, bare synd at tida har gått så altfor fort..

****

Søndag kveld var det innkvartering på hyttene, og påfølgende middag m/info om ukens program og lag-inndelinger

Ikke akkurat fem-stjerners..

Uka var organisert i tre hoved-deler, så det ble en fin variasjon over ulike emner:

Spor og feltsøk:

Instruktør-elevene ble delt i to lag (7 på hvert lag), og min gruppe skulle starte uka med spor og feltsøk, med Morten Egtvedt som instruktør.

Mandagen startet opp med en runde hvor hver enkelt ekvipasje gikk et spor for at vi skulle danne oss et bilde av den enkeltes nivå. Det viste seg at vi var en gruppe med stor variasjon på ferdighetene. Det spente seg fra helt nybegynnere til ganske erfarne, noe som var et perfekt utgangspunkt med tanke på at vi fikk fordypet oss i ulike utfordringer, fra nyinnlæring til videreutvikling. Det å få se mange ulike hunder med så varierende kunnskaper, er gull verdt med tanke på at flere av oss en gang i fremtiden kanskje skal holde kurs. Vi ble utfordret av Morten til å observere og notere når de andre gikk spor, slik at vi kunne komme med innspill til hverandre. Også fin trening med tanke på instruktør-rollen.

En flittig gjeng følger interessert med på kurskamerat

Siden Morten tydeligvis har stor sans for effektivitet, fikk vi ikke helt fri i lunsjen heller ;o)
Her ble vi satt på enda en oppgave knyttet til instruksjon. I gruppesamarbeid skulle vi finne TAG-punkter for hvordan en sporline skal buntes sammen, og ha en demonstrasjon i plenum etterpå:

Åsa (t.v) underviser Kristin i bunting av sporline.
Den ble riktig så vakker til slutt :O)

Vi fikk også trent oss mer på å finne gode TAG-punkter ved å observere Morten når han underviste en av nybegynner-ekvipasjene i sporlegging. Og det var sannelig nyttig det også, med tanke på at det er en flere ting hundefører skal konsentrere seg om når sporet legges.
Korte og konkrete instruksjoner i kombinasjon med TAG-punkter, gir en uerfaren sporlegger muligheten til å lykkes helt fra start uten å gå omveien om frustrasjon på grunn av utydelige beskjeder eller for mye unødvendig info. For er det noe vi virkelig ønsker så er det jo høy grad av suksess, enten vi trener hundeeiere eller hunder.

Etter lunsj skulle ekvipasjene gi hundene nye utfordringer tilpasset indviduelle nivå. For det er viktig å tørre pushe grensene litt for å sikre utvikling og progresjon.

På bakgrunn av det fantastiske demo-spor vårt, hvor Heidi løste oppgaven på en slik måte at Morten fikk klump i halsen, fikk vi noen utfordringer å bryne oss på. Vi fikk i oppgave å gå et parallell-spor med krysninger sammen med Kristin og hennes dyktige labrador Maya.

Her fikk vi to helt nye vanskeligheter inn i sporet: forstyrrelse OG krysninger. Ingen av delene har vi trent på tidligere, så etter denne runden ble det tydelig hva vi bør trene mer på fremover ;o)

Klargjøring til parallell-spor (Heidi har tjuvstartet)

Tirsdag startet vi opp med en gjennomgang av de ulike momentene i feltsøk. I et feltsøk skal hunden søke, finne og apportere fem gjenstander som ligger gjemt rundomkring i et 50x50 meter stort felt. Dette er en av de obligatoriske øvelsene i nordiske brukshundprogrammet, så veldig nyttig å kjenne til innlæringen her også. Men vi brukte ikke veldig mye tid på dette.

Etter lunsj var det nye spor-utfordringer til hund og førere. Denne gangen skulle Heidi få et B-spor. Dvs et 1500 meter langt fremmedspor med 8 pinner, og liggetid ca 90 minutter.
Kristin og Maya fikk samme utfordring, så vi gikk spor for hverandre.

Heidi har tidligere gått 2 km lange spor og vist stor stødighet i pinneplukkinga. Det nye her var at sporet var lagt ut av en fremmed, men jeg var ikke spesielt utrygg på at hun skulle klare oppgaven. Hun har også gått fremmedspor, men kortere. Var bare mest spent på om hun hadde en god eller dårlig dag. Men Heidi innfridde positivt i starten av sporet. Og da hun fant den første pinnen etter noen hundre meter, var jeg sikker på at hun hadde en god dag.

Men, så kom utfordringen da vi nesten var kommet halvveis. Hun så ut til å ha mistet sporet, men jeg lot henne jobbe på inntil hun så ut til å ha kommet på track igjen. Så fikk jeg beskjed av Kristin om at hun var kommet inn på feil spor. Her hadde vi krysset Åsa`s viltspor, og Heidi hadde tydeligvis veldig lyst til å følge dette (med lukt av skank og greier). Så igjen, fikk jeg en påminnelse om hva vi bør trene mer på ;O)

Kurskompis Åsa har også blogget om disse to dagene:
Åsa skriver om mandagen
Åsa skriver om tirsdagen

**********

Rundering
Onsdag og torsdag fortsatte med Cecilie Køste som instruktør. Nå byttet vi treningsterreng, og emnet var rundering.

Her også ble det innledet med en runde hvor hver enkelt ekvipasje fikk vise status. Og interessant nok befant gruppa seg på ulike nivåer også her!

Jeg fant ut at rundering er veldig mye mer enn jeg først trodde. For som Cecilie poengterte: kunnskap om rundering er noe man tilegner seg gjennom praksis og erfaring, ikke noe man leser seg til. Og det er nok veldig sant ;o)

Instruktør Cecilie tegner og forteller

I runderingstreningen er det mange faktorer vi ikke har kontroll på, i motsetning til hva vi har i mange andre treningssituasjoner. I runderingen har vi flere uforutsigbare faktorer som Vær&vind, variasjoner i terrenget, figurantenes innsats etc å forholde oss til. Vi kan dra på trening med verdens smarteste og gjennomtenkte plan i tankene, men når vi kommer i skogen går det ikke alltid som planlagt. Vi må derfor klare å lære av erfaringene vi gjør, og å kjapt fokusere på nye muligheter for å sikre at neste forsøk blir 100% vellykket. Å trene rundering på en god måte krever med andre ord en sporty og konstruktiv grunninnstilling hos både hundefører og figuranter.

Helena og Puzzel kjører flying med fin passering av fører på midtlinja

Kort oppsummering av Heidi sine økter:
Helt i tråd med det jeg har erfart på trening her hjemme, er flyingen på langt nær automatisert enda. Hun løper gjennomgående altfor langt vekk fra meg på midtlinja, og/eller hun stopper opp på midtlinja for å prøve å få øye på figuranten. Flere ganger fløy hun tvers gjennom "påhenget" (de andre kursdeltakerne) på midtlinja istedet for å passere tett inntil meg. Dette er jo i grunnen ganske merkelig siden en skulle tro at hun ville velge den korteste veien til figuranten på motsatt side. Hm...

Konklusjonen ble at jeg må fokusere på bare korrekte utslag, inntil vi får 100% flyt på flyingen. Det er ikke rom for å slippe gjennom mange feil med en hund som Heidi. En god grunnregel som Cecilie anbefalte var at vi heller skulle stoppe hunden på midtlinja dersom vi var i det minste tvil om en flying blir 100% korrekt. Sort/hvite kriterier og raske avgjørelser etter føre var-prinsippet er altså god trening i denne sammenhengen.

Meg på midtlinjen under kyndig veiledning av Cecilie

Heidi i farta :O)

Overvær-søk:
Med Heidi (samt noen av de andre hundene) kjørte vi også noen runder med overværssøk ved hjelp av vind for å "aktivisere" nesene. Å måtte bruke vind som hjelp i treninga er ikke så utypisk problemstilling for mange gjeterhunder, som har sterk preferanse for bruk av synet når de arbeider. For disse hundene er det viktig å gi dem vellykkede erfaringer på at nesebruk også lønner seg.

Tror vi fikk arrangert en 5-6 vellykkede overværsoppgaver til Heidi, med figuranter gjemt bak steiner, bak busker og oppi trær. For meg ser det ut til at Heidi synes det er veldig spennende å finne fert av figuranter, og dersom vi klarer å flette dette inn sammen med flyingen, så tror jeg runderingstreningen når nye høyder for vår del.

Hva med en runderende Setter? ;o)

Trekant-innkallinger:
Et gjengangerproblem hos flere av hundene i gruppa, var at de ikke trakk tilstrekkelig fremover mot midtlinja når de var ferdige hos figurant (eller ved innkomst fra blindslag). De fleste hundene ville helst tilbake til det punktet på midtlinja de ble sendt ut fra selvom fører hadde flyttet seg lenger fremme i løypa.

Derfor kjørte vi hundene gjennom noen runder med "trekantinnkallinger" hvor hund, hundefører og medhjelper går sammen ut på 50 meters dybde i terrenget. Hunden og medhjelperen står igjen mens fører vender tilbake til midtlinja. Fører går videre et overdrevent antall meter fremover på midtlinja og kaller inn hunden fra det nye punktet (synlig fører i starten). På den måten skaper man en høy forventing hos hunden om å søke seg fremover når den vender tilbake til midtlinjen. Dette viste seg å være en veldig enkel og nyttig øvelse som man gjerne kan trene mye på egenhånd ute på tur også (dersom hunden har en god sitt/bli)

Elín og Zanto i startposisjon

Det er mange flere ting enn overværssøk, flying og innkalling/lydighet man med fordel kan starte tidlig å trene isolert på selv om hunden er helt fersk i skogen. Meldingstreningen er et eksempel på dette.

Maya og Kristin gjorde en demonstrasjon for oss på hvordan man kan baklengskjede meldingen.
Med utgangspunkt i grunnferdighetene apportering, utgangsstilling og doggie zen har man et godt grunnlag for å få meldingsprosedyren skikkelig automatisert innen man kobler det inn i selve søksarbeidet.

Se også Diverse runderingstips av Morten Egtvedt

Dyktige og engasjerte figuranter:

Elín og Popsy (10 år) har en koselig pludrestund i skogen...

Kristin og Micke (7 mnd) leker heftig ;o)

Godt humør! :O)

Anna Karin (fuglehund- og jaktprovspesialisten i gruppa)

Elín (åff kårs) :o)

*********************

Lydighet
Fredag og lørdag ble alle instruktør-elevene slått sammen til en stor gruppe for å ha lydighetskurs med Maria Hagström.

Jeg var litt spent på hvordan det skulle bli mulig å få gjennomført særlig med trening av hundene med så mange ekvipaser (14!) og kun en instruktør. Men det ble løst greit ved at vi jobbet gruppevis med en og en hund. Jeg liker veldig godt denne typen trening, hvor man veksler på å trene hundene og å observere andre.

Disse to dagene ble heldigvis ikke veldig lydighetstekniske, men mer generelt rettet mot å planlegge og gjennomføre sine treningsøkter med utgangspunkt tre ulike perspektiver:

- detaljer
- helhet
- konkurransetrening
Lek og lekutvikling er en viktig basis i Maria`s grunntrening med lille valpen, og var et tema som inspirerte meg veldig.

Når hun "leker inn" hunden ser hun for seg fremtidige lydighetsøvelser. F.eks tenker hun innkallinger med ekstremhøy fart når hun leker med hunden. Her viste hun oss noen morsomme eksempler på ulike fartsleker som utvikler hundens bevegelsesmønster og reaksjonsevne som man siden trenger på lydighetsbanen. Å shape frem et lyn-kjapt gripende om kamp-leka (Cobra-hugg) eller tennisballen kan være starten på raske apport-opptak etc.

Attityde Under lek og lekutvikling kan man også se for seg hvilken attityde hunden skal ha på lydighetsbanen, og så fremelske dette i leken. Forventer vi at hunden skal vise et høyt engasjement på lydighetsbanen, så trener vi på dette i leken allerede fra hunden er valp.

Marias lektips (fritt etter hukommelsen min):

Korte lekeøkter. Heller 4x15sekundersøkter enn to minutter sammenhengende lek. Slutt i god tid før hunden går lei/bli sliten
Tenk på lek som en lydighetsøvelse som må trenes opp fra grunnen av.
Leken må generaliseres. Lær valpen å leke i ulike miljø og med forstyrrelser
Regler for leken (takk , slipp, grip pent etc) tilpasses den enkelte hund. Forsiktige hunder trenger ikke leke-regler før interessen er tilstrekkelig høy.

Maria viste flere pratiske tips på hvordan man kan bygge opp hundens interesse for lek med både mat og gjenstander.

Lek med engasjement (Lotte&Malle)

Maria skiller mellom det hun kaller Aktive og Passive belønninger og har et bevisst forhold til å velge belønning utfra hvilken attityde hun ønsker å se hos hunden. Aktive belønninger øker adrenalin og stress i kroppen, mens Passive belønninger oftest roer ned. Dette er egenskaper vi bør tenke over når vi velger belønninger til momentene våre.

Maria skriver forresten veldig klokt om utvikling av effektive belønninger på sin blogg.

Et annet tema som inspirerte meg var konkuransemessig trening. Jeg har aldri tenkt tanken om at det kan være nyttig å trene konkurranselikt selv om hunden kan bare to grunnferdigheter. med to grunnferdigheten kan vi lage en liten minikjeder som vi kan trene på i konkurranselike situasjoner.

Under treningen med egne hunder på siste halvdel av lørdagen fikk vi prøve oss på å gjøre en konkurransemessig trening av valgfrie delmomenter.
Med Heidi prøvde jeg meg på en konkurransemessig innkomst på appellbanen med grunnferdighetene fvf og sitt i utgangsstilling. Her varmet vi opp utenfor ringen (som på konkurranse), så gjør vi oss klare til å entre appellbanen. En "dommer" roper oss konkurransemessig inn, og ekvipasjen gjør sin konkurransemessige entre. Det flotte var at vi kunne belønne hunden når som helst. Men hvis vi skulle gjøre et nytt forsøk måtte vi starte på nytt fra utsiden igjen, med opprop og hele pakka. Dette var veldig nyttig type trening som jeg kommer til å ta skikkelig tak i når instruktørkurset er ferdig i oktober.

Hilde&Saga gjør en konkurransemessig innkomst på appelplassen:

Mer bloggerier om kurset med Maria:
Lena Gunnarsson om Helhetstenkning og Attitydetrening
Åsa Jakobsson kurs med Maria Hagström

Øvelse gjør mester

Forberedelser

2009-08-08T18:05:00.003+02:00

Det er ikke godbitene det skal stå på ^^

Uhell i klo-stellet? - det blir hva du gjør det til

2009-08-07T18:25:00.005+02:00

Det er herved bevist at å sneie nerva under klo-stellet neppe gjør spesielt vondt for hunden. I verste fall litt ubehagelig, men VONDT? Det trur jeg ikke noe på..

Jeg våger en påstand om at det er overhysteriske hundeeiere, som ikke tåler å se litt blod, som er kilden til problemet når uhellet først er ute ^^

Isted var jeg litt ivrig i tjenesten, og stod i mine egne tanker da Heidi sine klør fikk en omgang med Dremelen. Plutselig ser jeg det pipler blod ut fra ei klo. Og ved nærmere undersøkelse dryppet det blod fra enda et par klør. Dette var på bakpotene hvor klørne er mest slitt, og der skal en jo være litt ekstra påpasselig. Noe jeg ikke var..

Men hvem stod helt stille og ikke sa et knyst mens "mishandlingen" pågikk? Jupp, det var Heidi det :o) Og hvem var mest opptatt av å sjekke matlukta fra benken idet jeg sa "ferdig!"? Juppsann, det var flinkeste Heidi ;O) Og så hun som er så pysete av seg egentlig..

Når det er sagt, skal en uansett være forsiktig og følge godt med på hva man driver med når klørne stelles. Faren for infeksjoner er tilstede om det går hull på nerveposen. Så jeg kommer til å være mer forsiktig neste gang :o)

Moralen er: Ikke STYR og bær deg over å ha klippet/filt litt for mye på ei klo. Konstater fakta, senk skuldrene og fortsett til neste klo (litt mer påpasselig denne gang). Og når du er ferdig, sleng ut noen godbiter som sysselsetter hunden mens du tørker blod. Eller hvorfor ikke la hunden få vaske etter seg selv? Noen hunder elsker blod ;o)

Øvelse gjør mester

På den nye, smale sti (filmsnutt)

2009-08-06T17:54:00.006+02:00

Her kommer en liten før og nå-snutt av innsitten vår etter noen dagers Boot-camp.

Tittelen på snutten er nok litt misvisende, for det er ikke selve "sitten" vi jobber med her, men innsvingen. Med andre ord, et delmoment i innsitten:

Ligger enda mange, mange, mange repetisjoner foran oss før den nye utgangsstillingen blir pålitelig. Så rart med det, når en adferd er blitt forsterket hundrevis av ganger tidligere, så skal det nok litt krutt til å få den helt fjernet...Men vi får gi den en sjanse ;o)

Øvelse gjør mester

Brukskveld i de dype skoger

2009-08-05T22:58:00.004+02:00

Bare noen få dager igjen, så vender vi nesen mot Sølen og ei hel uke med hundetrening. Spesielt gleder jeg meg til skogsarbeidet i det flotte terrenget de har deroppe :O)

I dag tittet sola frem igjen, og sammen med Line, Siv og Lise har jeg tilbrakt en flott sommerkveld i de dype skoger. På programmet stod selvsagt bruksarbeid på hundene. Spor og blodspor på Prikkedyr og Spaniels, og rundering på Belgerdyret.

Jeg synes Heidi på de siste runderingsøktene har vist gode takter til å ha et solid "driv" ut til figurantene. Men det er kanskje ikke så rart siden det vanker både kjøttdeig og nygrillet kyllinglår på henne. Sånt er jo luksus for en hund som til daglig lever på slankefor^^

Det er fortsatt slik at vi kjører med helt synlige figuranter i enklest mulig terreng. For det er helt tydelig at hun ikke er moden for skjulte figuranter enda. Om f.eks en figurant blir usynlig for henne (pga terreng eller avstand) begynner hun å lete etter spor eller stopper på midtlinja for å speide, og flyingen går ad undas. Må derfor få gitt henne en del flere rene overværs-økter slik at hun får erfaringer på at vind og luftstrømmer også er informasjon. Men hun har alltid hatt en forkjærlighet for spor, så mulig jeg må regne med å bruke en hel del tid på dette..

Midtlinjekontroll er noe jeg også regner med at vi må ta tak i på Sølen, for i øyeblikket oppnås ingen "kontakt med abonnenten". Men jeg liker i grunnen at hun er såpass ivrig, jeg... For da blir det nemlig så utrolig mye enklere å få henne lydig når vi begynner å jobbe mer systematisk med saken ;O)

Den nye (dype) innsitten ser ut til mer og mer å ha overtatt rollen, men den gamle (grunne) dukker opp igjen her og der - dog stadig sjeldnere. Enn så lenge kjører vi flere små økter innsitt hver dag etter jobb, og kommer til å fortsette med det dagene fremover. Tenkte å snarlig få prøvd med apportgjenstand også, siden det er med tanke på apporteringen jeg kom på ideen om re-innlæring. Må ellers innrømme at jeg lett glemmer meg å tenke "ny innsitt" når vi trener freestyle-ting, så det er fort gjort å holde gammel adferd vedlike selv om meningen er å brenne den helt ut *s*

Siden vi var 4 mann på trening, tenkte jeg å være lur å sette midtlinjas andremann på foto-oppdrag da Heidi runderte. Var tydeligvis noe riv ruskende galt med innstillengene på apparatet i kveld, for nesten ingen av bildene ble vettuge. Men jeg synes disse "spøkelsesbildene" var litt artige da:

Øvelse gjør mester

Søndagstrening

2009-08-02T16:17:00.004+02:00

Idag har Heidi og jeg hatt besøk. Line og Frida kom på formiddagen, og vi hadde en lenge på-snakket "treningscamp" i hagen min. Skulle egentlig hatt en sånn camp i ferien, men det ble visst ikke noe av bl.a grunnet regnvær. Men idag var det både Sol&Søndag :O)

Med skravling, kaffedrikking og lydighetstrening gikk timene (altfor) fort:

Frekke, Freidige, Frida likte seg godt i hagan min :O)

Sitt-bli...

...med bruk av omvendt lokking for å kvalitetssikre"hold posisjonen"

Dyktig hund får "værsågod":o)

Heidi var ikke helt enig i å trene ligg idag... hun ville mye heller trene hoppstå^^

Så vi tok for oss en sitt-bli istedet...med draing i halsbåndet for å få befeste "hold posisjon"

De dype innsvingene til utgangsstillingen måtte også pleies

Men etterhvert kom Liggen frem også :o)

...med omvendt lokking for å kvalitetssikre holde posisjon

..og bittelitt Freestyle på slutten ;o)

Øvelse gjør mester

Ikke helt umulig, egentlig :O)

2009-08-01T21:48:00.003+02:00

Altså, jeg trodde det umulige fortsatt var umulig...inntil jeg så dette:

Nå er det jo bevist, at det faktisk ER mulig likevel!! Selv det umulige..!

Så hvorfor være så pessimistist mht utgangsstillingen??

Har nå tatt et endelig (og selvstendig) standpunkt (ref. forrige innlegg): Vi kjører nå for fullt på med utgangsstilligen a`la "The svenskeinnsitt"-way, men nå med helt nye kriterier for utførelse. Mao: Vi kjører altså på med reparasjonstrening av etablert adferd.

Den gamle adferden (de "grunne innsittene") forekommer til stadighet, men blir nå ignorert i sin helhet.

Istedet har jeg nå begynt å shape fram en dyp oppsøken til min venstre side. Kjører egne økter med ren fokus på nettopp dette. Denne nyinnlæringen foregår vha shaping-prosedyre hvor jeg forsterker all spontan "snute-peking" i retning mitt venstre lår (veldig forenklet forklart).

Parallelt med shaping-prosedyren kjører jeg også egne økter med flyt-trening på dype innsitter vha en bakke-target slik at hun får mange forsterkninger på korrekt teknikk. Dette er dog en visuell hjelpebetingelse som gradvis må fases ut. Men, Heidi er allrede en shaping-klok hund, og siden jeg bruker shaping parallelt, har jeg ingen store vegringer mot å ta i bruk litt visuell hjelp for å "finstille" muskel-minnet. Det handler rett og slett om "moment"-tenking.. En veldig fin oppfinnelse innen hundetrening :O)

Øvelse gjør mester

Utgangsstilling til bry..

2009-07-30T22:14:00.004+02:00

Hm...utgangsstillingen vår er ikke helt på G (for å bruke et svensk uttrykk).

Status er omtrent slik:

1. Vendinger på stedet: intet problem. Flyt!

2. Bakpartskontrollen er generelt god.

3. Innsitt fra foran fører er generelt variabel mht intensitet og presisjon.

På grunn av punkt 3, sier det seg selv at jeg vil få problemer med både apport, feltsøk og løsbitt-meldinga når vi skal på Sølen neste uke. Og siden vi først skal menge oss med folk som kan disse tingene, så hadde det vært kjekt å ha basis-ferdighetene iorden.

Jeg kunne selvsagt leve med noen små-skjeve og trege innsitter. Vi skal jo ikke opp i LP Elite, heller liksom.. Men "små"-problemene (nevnt i pkt 3) forsterkes når Heidi skal inn i utgangsstillingen med apport-gjenstander..

Der hun tidligere "bare" satte seg litt skjevt, har det nå blitt til at hun konsekvent setter seg foran meg (med siden til). Jeg tror det skyldes at hun ved noen anledninger har kollidert med apporten i mitt lår idet hun tar innsvingen for å sette seg på venstre side. Montro om hun har oppfattet det som en form for "korreks"? Hun er jo litt myk og sær på slike ting i grunnen..

Jeg har tenkt en del over hvor jeg burde ta grepet. Å trene mer flyt på bare innsittene har ingen hensikt når resulatet likevel blir en adferd som ikke henger på greip når apporten kommer inn i bildet.

Det jeg må gjøre er å endre kriteriene mine for hvordan en innsitt må se ut, slik at den fungerer med apport også.

Og det jeg har kommet frem til, er at innsitten (per idag) påbegynnes altfor tidlig. Veldig forenklet forklart: Hun begynner å snu foran meg og "rygger" seg inn på plass. Noen ganger blir ryggingen litt skjevt, og det er her konflikten med apporten kommer inn i bildet.

Men så er det at jeg funderer litt, siden vi har litt dårlig tid frem til Sølen. Jeg veier litt frem og tilbake på hvilken strategi som gir mest tilbake i forhold til treningsinnsatsen jeg legger inn i dette. Ser for meg to ulike løsninger:

Endring av kriterie:
- Innsvingen skal påbegynnes idet hun har hodet nøyaktig på høyde med mitt venstre lår. Dette vil jeg lykkes med dersom jeg tar en musematte (eller krakk) til hjelp. Men hvor fort vil hun generalisere dette når jeg fjerner hjelpen? Og her kommer dilemmaet inn: hun har en temmelig lang og grumsete forsterkningshistorikk på innsittene, og vil utallige repetisjoner med krakk/musematte gi meg en pålitelig adferd når vi kommer i skogen? Hm..

Lære inn en ny utgangsstilling:
- f.eks en innsitt foran fører (som de bruker i IPO`en). Det hadde vært fristende å starte med nye, blanke ark, det skal jeg ærlig innrømme. Men her er dilemmaet: klarer jeg å få denne adferden godt nok på flyt til neste helg?

Hm....Ikke lett, dette her. Men jeg må bestemme meg snart for hvor jeg skal sette inn alle kluter frem til neste helg.

Om noen derute sitter inne med tanker&tips, så la gjerne høre fra dere! Jeg trenger sårt noen innspill..Kanskje løsningen ligger nærmere enn jeg tror, og at jeg ikke ser "skogen for bare trær" i øyeblikket? :o)

Øvelse gjør mester

Heidi 6 år idag :D

2009-07-26T14:58:00.007+02:00

Gratulerer med dagen, go-jinta våres!

Forberedelser

2009-07-25T21:06:00.007+02:00

9.-15. august blir det nemlig brukshund-uke på Sølen, og denne uka blir da den fjerde av fem samlinger på instruktørkurset.

Har som smått begynt å planlegge litt. Av erfaring vet jeg at det er masse ting å sette på huskeliste.

I grove trekk må jeg dele inn huskelista slik:

- Nødvendig utstyr til hundetrening
- Klær til meg (stikkord: all-slags-vær)
- Medisiner og førstehjelpsutstyr
- Toalett-saker
- Termos/termokopp
- Mat/drikke til meg (kommer til å ta med noe egenmedbrakt selv om vi har fullpensjon)
- Mat til Heidi + godbiter
- vannkanne/-flasker
- Antimygg-saker
- Foto-/video-utstyr (skal jeg gidde ta med PC montro??)
- Kjølebagger og fryseelementer, bilkjøleskap
- Lesestoff (se&hør, pensumlitteratur? kanskje..)
- notatblokk
- campingstol
- mobil-lader

Min største bekymring så langt har vært: hvordan i all verden skal jeg klare å holde Heidis gourmet-godbiter ferske og fine ei hel uke (ikke minst med tanke på eventuell tropevarme)??

Vel, her er Svaret:

Joda, jeg har gått til innkjøp av en vakuum-pakkemaskin :D Den vil forlenge lekkerbiskenes holdbarhet inntil 3-4 ganger! Ei sånn maskin har leeenge stått på ønskelista, men "drømmen" er nå endelig realisert i kjølvannet av turen vi har fremfor oss.

Heidi har fått seg nye sokker. Terrenget på Sølen kan være ganske så tøft for sarte hundepoter. I tørt og varmt vær, er reinlaven som glass-skår. Heidi fikk aldri problemer med potene på Sølen i 2005. Men den gang gikk vi bare spor. Nå blir det nok mye mer løping siden vi skal bruke en del tid på rundering. Så bedre føre var.

Siden jeg kjenner Heidi så utrolig godt, så fant jeg det best å teste ut sokkene på forhånd. Hun er litt pysete med labbene sine, og synes det er skikkelig ekkelt å få på sånne teite baby-sokker.

Jeg tredde sokkene på, og lot henne få rikelig tid til å teste bevegeligheten med dem. Skjønt, hun var ikke veldig overbevist de første minuttene ^^

Uuuææh...

Blæææh...

Okei da...de er ikke sååå ille (trur eg..)

Kan vel ikke si annet enn at jeg har begynt å glede meg veldig mye til Sølen-uka :O)

Ferien over for denne gang

2009-07-24T22:25:00.025+02:00

Nå er hovedferien min over.... 3 uker - går farlig FORT!

I år har vi kjørt en skikkelig lavbudsjett-ferie. Dvs jeg har hatt hjemme- ferie, mens samboer har jobbet. Men, det har vært kos det også :O)

Høydepunktene i ferien min i år, har vært å treffe andre hundefrelste kompiser til bruks-/skogstreninger. Har jo hatt flaks med at flere av de ivrigste har hatt ferie samtidig med meg, og da har vi kunnet bruke hele dagen på noe av det vi liker aller, aller best her i verden ;o)

Selv om været ikke har vært helt topp (mildt sagt!), har humøret vært på topp, og vi har fått til mye fin trening med hundene:

Eggemoen uke 1: En regnfull, men utrolig hyggelig dag med prat, lek og rundering sammen med Camilla og Tine m/bisker :D

Lille Tayae, Camillas store bruks-håp, i god lek med fremmed figurant:

Eggemoen uke 2: Rundering, spor og overværssøk sammen med Line og Camilla :D

Søte Tayae var midtpunktet også denne gangen:

Klinkelinna uke 2: Blodspor, flying(rundering) og overværssøk (rundering) sammen med Morten og Line :D

Morten og"lånehunden" Bounty (golden retriever):

Og fuglehunden (engelsk setter) Trym :

Klinkelinna uke 3: Blodspor, overværssøk (rundering) og flying (rundering) med Line og Mona :D

Husky-Loke og Mona får prøve seg på blodspor som Line har lagt ut til dem:

Loke fant selvsagt slutten, til mamsens store begeistring:

I uke 3 rakk jeg enda en tur på Eggemoen, med mer runderingstrening sammen med Camilla. Veldig kjekt å ha fått trent mye rundering disse ukene slik at vi har litt grunnlag til bruks-uka på Sølen 9-15. august :D

Freestylen har vi ikke fått trent så intensivt på som jeg hadde håpet, da det er begrenset hvor mye trening Heidi tåler. Hun blir fort lei, eller virker litt "mettet" på trening til tider. Men, det har kanskje mest med mine manglende evner til å legge opp til gode og morsomme treningsøkter, så får nok bare prøve å bli bedre på det. Og kanskje tenderer jeg fortsatt til å kjøre litt for lange økter når jeg blir litt ivrig.

Men, vi har selvsagt fått trent en god del likevel, selv om jeg skulle ønske vi var i enda bedre rute. Vi har enda nesten 2 mnd til å jobbe på, heldigvis :D

Det går seg til :o)

2009-07-15T10:42:00.002+02:00

Jeg må nesten skrive det ned, for det er en så morsom erfaring :o)

I vår/sommer har Heidi og jeg vært med på ukentlige fellestreninger sammen med en av de lokale hundeklubbene. Her er det vanligvis mye av de faste ekvipasjene, ikke veldig mange, og plassen er stor og romslig slik at jeg alltid har en mulighet til å trekke oss ut til ytterkanten om det viser seg nødvendig (med tanke på utagering/stress hos Heidi). Og bare tanken på denne rettrett-muligheten gjør meg mye mer avslappet, og det påvirker igjen treninga mi - og Heidi.

Vi har jobbet mye med klassisk motbetinging. Dvs jeg krever ingenting av en over-stresset Heidi, men fokuserer kun på følelsene hennes, og passer på at hun assosierer situasjonen med noe positivt og avslappende. Mater henne med noe skikkelig godt i nærheten av andre hunder; men har samtidig krevet litt mer av henne, f.eks enkle kontaktøvelser når vi har hundene på litt mer avstand. Supert å trene på en slik plass der vi har mulighet til å strekke strikken litt frem og tilbake uten å bli presset inn i en situasjon hun (og jeg) absolutt ikke takler.

De siste gangene har hun faktisk vært trenbar også. Dvs jeg har kunnet jobbe med noen øvelser med henne, utover de superenkle kontaktøvelsene.

I går var vi også på klubben. Det er sommerferie, slik at sammensetningen av folk og dyr ikke var helt som vanlig.

Men jeg merket ingen spesiell forskjell på Heidi egentlig. Så jeg tror at hun begynner å bli fortrolig med selve plassen og situasjonen nå. Da spiller det mindre rolle hvem hunder som er der ser det ut til, siden vi uansett ikke pleier noen sosial omgang med andre hunder på trening.

Heidi var i grunnen ganske kjapt på nett, og etter litt innledende kontakttrening fikk jeg noen frivillige innsitter. Vi trente i tre omganger - og, dette er STORT:

Vi kunne trene på noen av moves`ene i freestyleprogrammet vårt! :D

Baklengs fvf, venstrevendinger, rygging mellom bena, hoppe opp på ryggen er ting vi har trent mye på i det siste. Og gjett! Vi har ikke trent systematisk på disse tingene noe annet sted enn hjemme i hagen..

Det betyr at disse adferdene antageligvis begynner å bli så godt gjennomtrent at de er enkle å generalisere (forutsatt en lagom Pavlov). Det er altså ikke sted/situasjonsavhengig at jeg får disse adferdene, selv om vi ikke har ofret generaliseringstrening en tanke.

Hemmeligheten kalles FLYT ;o)

Øvelse gjør mester

Skamklipt bikkje..

2009-07-07T23:39:00.001+02:00

Idag bestemte jeg at Heidi`s grå "mamelukker" måtte falle. Etter kastreringa har underulla vokst til uante dimensjoner, og tøtet over hele bikkja.
Spesielt de grå buksene "der bak" er blitt av en så dårlig kvalitet at alt mulig rusk og rask (hehe, Lilleba) setter seg fast. Ulla var også så tovet at jeg hadde hatt store problemer med å børste meg gjennom.

Neivel, hun er ikke akkurat i utstillingskondisjon etter behandlingen, men siden vi begge er fornøyde med resultatet så fryder vi oss over utsiktene til "no more Danglebær" ^^

***

Dagens trening:

Siden jeg akkurat har startet ferie, er jeg i skikkelig treningsmodus. I går var det skogstrening med 6 km sykling først, og deretter 750 meter spor, samt litt freestyletrening på kvelden.

Idag har vi trent litt på freestylemomenter, men har også kjørt litt grunnferdigheter. Skal jo vise til at vi har flyt på alle grunnferdighetene, så da er det greit å få dem litt frem på reportoaret igjen.

Problemet er at Heidi syns det er gør-kjedelig med repetisjonstrening (flyt-trening). Altfor ofte skjer det at hun tilbyr kanskje 1-2 reps, og deretter går hun enten vekk, eller tilbyr noe annet.

Og akkurat det er noe jeg må ta på min kappe som trener: trening skal være morro, og hunden skal lyse opp med en gang den aner at ei treningsøkt er på gang. Slik er det ikke alltid her i huset, dessverre..

Men idag prøvde jeg noe som jeg ikke har gjort før, og det så ut til å fungere optimalt for oss:

- starte med å holde posisjon, både med og uten omvendt lokking
- bruk av "værsågod" og eksternbelønning for å få Heidi ut av posisjonen
- deretter veksle mellom flyt-trening og å holde posisjon
- veksle mellom lek og godbiter
- veksle mellom stimuluskontroll nivå 2 og bare frivillige adferder

Tilsammen utgjorde alle disse tingene en mye mer dynamisk økt enn hva jeg har fått til før, og jeg kunne holde det gående i nesten ti minutter med mange repetisjoner av samme adferd uten at hun gikk lei!

Idag var det ligg foran fører og ligg under marsj på timeplanen. Kommer til å kjøre samme opplegget på flere av grunnferdighetene fremover.

Inspirasjonen til å veksle mellom hold-posisjon og flyt, fikk jeg forresten etter å ha lest denne artikkelen :O)

Øvelse gjør mester