27. november 2008

Fra himmel til helvete..

Hehe, overskriften høres mer dramatisk ut enn det er. Heldigvis. Men er akkurat hjemme igjen fra ei mislykket trening med Rex og trenger å skrive av meg litt frust. Og da gjør det godt å bruke noen kraftuttrykk ;o)

For det blir mer og mer tydelig at Rex har forlatt O`søte valpetid nå, og er i ferd med å gli ubønnhørlig over i *grøss* pubertetslusenes verden :-/

Han er større og sterke enn noengang, og har en vilje av stål den lille stribukken. Og på den vandige speilhålka vi har her på Gjøvik idag (det er 6 grader mildt for øyeblikket) har jeg nesten ikke nubbetjangs til å holde han igjen. Var så vidt jeg fikk tråklet oss på en særdeles lite elegant måte fra bilen og inn i hallen. Ved å la meg trekke på skosålene over hålka, for så å sikte meg inn på små øyer av bare asfaltflekker og klore meg fast til disse for å gjenvinne kontrollen en stakket stund før vi feis videre (skliende på skosålene) til neste barflekk. Puh, man blir svett av mindre!

Alise og Pronto var også med for å trene, og da jeg skulle sette Rex inn i bilen for ei pause så klarte han jammen å bråsnu og komme seg ut av buret før jeg fikk stengt igjen døra. Han har aldri vært helt god å få inn i buret (blir bilsjuk og har dårlige assosiasjoner), så har bare helt enkelt kjørt en veldig kontant stil for å få han inn i bilen.

Men...på speilhålke er det ikke akkurat så enkelt å være kontant, da :-/ Han fikk dermed sin første erfaring på å bryte seg forbi burdøra og ut av buret, mens jeg stod og spant på isen for å hindre han i å hoppe helt ut av bilen. Men jeg fikk han ikke inn i buret igjen hvor mye jeg enn forsøkte å hindre han i å komme ut. Han ble bare striere og strie jo mer jeg holdt igjen i halsbåndet. Til slutt endte det med 1-0 til Rex ved at vi droppet pausen. Hrmffff....

Vel inne i hallen igjen var det ikke så mye mer samarbeid i vente...

Rex var helt fixert på Alise og Pronto som trente agility. Fikk riktignok jobbet litt med han i lillehallen som er avskjermet fra den store der Pronto trente. Men til slutt ble også lydene fra den andre hallen minst like spennende, og da var vi like langt...

Han ble noe enklere å få kontakt med etter en leke/løperunde med Pronto, men tror det var mest fordi han var sliten etter løpinga. Da han hadde fått igjen pusten var det påa`n med nistirring og surving. Det verste er at han ser ut til å ha en velutviklet "opposisjonsrefleks", dvs at jo strammere/kortere båndet blir jo mer intenst oppsatt blir han på å komme seg unna den som holder båndet. Akkurat slik jeg husker dunkerne jeg vokste opp med.

Det ble dermed mye negativ læring idag, følte jeg. Mye kort/stramt bånd for å hindre han i selvbelønning (spesielt snusing). Når jeg klikket for snev av kontakt, måtte jeg nøde han på godbitene *sukk*. Litt bedre resultat fikk jeg ved å la være å klikke (liker ikke å vanne ut klikkeren på tull), og istedet "trylle" fram leka når han tok kontakt. Men leka ble til slutt helt uinteressant den også. :o( Jeg kunne hindre snusing, men å stirre/lytte på de andre var verre å forhindre. So, what to do?

1. Rex kan få på en GL slik at jeg kan redusere graden av selvforsterkende adferd (glo, trekke og snuse) og øke sannsynligheten for mer av adferd jeg kan belønne.

2. Mer omgang med andre hunder slik at de ikke blir så spennende lenger (helst rolig snuseturturgåing fremfor herjing) + Mer miljøtrening + Fokus på lek og utvikling av belønninger. I det hele tatt mer allsidig og jevnlig stimulering av bikkja.

Heller til en mix av de to ovennevnte fokusområdene, med særlig vekt på punkt 2.

Som "takk" for dagens treningsøkt fikk Rex et nytt halsbånd som jeg kjøpte på vei hjem igjen. Så vi er ikke uvenner - om noen skulle tro det ;o)

Vel, hjemme igjen trente vi litt på "frys i stå" med omvendt lokking slik at han skulle få igjen trua på meg som verdens kuleste leketante. Han har begynt å forstå doggie zen-konseptet såpass godt nå at jeg som smått har begynt på bruke det i trening (i hjemmemiljø, vel å merke). Sussebassen er så flink atte :o)

**

Heidi har også fått sitt i dag. Slutta tidlig på jobb slik at hun fikk seg en god tur før jeg dro avsted med Rex. Akkurat nå ligger hun å koser seg med bein :o)


5 kommentarer:

  1. Så deilig å se at flere blir frustrert innimellom! :-)

    Jeg kommer hjem fra alle turer sydende og kokende med eder på tunga, fordi den for#*¤te bikkja ikke kan fatte at hun har HD, og derfor ikke skal dra - og i serdeleshet ikke på isen! Og om vi går turer med halsbånd, får vi jo under ingen omstendighet til den timen med tur i variert terreng som dyrlegen har foreskrevet...

    Lurer på om jeg må begynne intensiv "silky leash"-trening nå, for dette er dårlig for både hundens hofter og mitt hjerte :) Men hvordan belønner man en hund som ikke vil ha godbit på tur (snusing er jo alltid bedre), og som ikke skal herje for intenst med leker pga hoftene??

    Nei, det skal ikke være enkelt ;-)

    SvarSlett
  2. Nei, enkelt skal det virkelig ikke være! hehe ;o)

    Du er nok inne på det: full fokus og intensiv trening er vel det som gir resulater til slutt.

    Har du forresten prøvd ut Premacks prisipp for å få opp interessen for godbiter? Å gjøre en lite sannsynlig adferd (spising) mer sannsynlig via en yndligsadferd (f.eks leking)?

    Har prøvd litt med Rex. Nå er det ikke det at han ikke liker godbiter, men han velger de vekk når han har annet viktig å utrette (luringen ^^). Premakcs prinsipp på dette problemet ser omtrent slik ut: For å komme seg frem til en lukteflekk MÅ han værsågod ta en godbit først. Lenge siden vi har gjort dette nå, så spørs om vi ikke burde jobbet mer med sånt fremover. Syns det funket veldig bra sist vi prøvde iallefall.

    Trist å høre at Hilma har HD-hofter i en slik grad at hun må bgerenses i lek :o(

    SvarSlett
  3. Så drømmande Heidi står å titter ut over vannet:)
    Har problemer med Lias bakben, hun er nå 7år da, men på tur så løper hon som en tulling å når hun kommer in så er det knappt hun får med sej bakbenen, helt forferdelig:( Hun får glukosamin å så kjøpte jag detta dekkenet till henne som hon har på sej innan og etter turer, vet ikke om det hjælper, med synes det var vert å prøve det. Men jag er urolig for henne, hon har alltid varit sån som løper allt for mye å drar i båndet, håpløst mye till tider, fick beskjed når hun var 1,5 att hun kun skulle gå i band resten av livet for å ikke overbelaste, noe jag ikke har fulgt, sikkert dærfor hun er så dårlig nå, men hun älskar å løpe da!!

    SvarSlett
  4. De nedturene er kjipe! Føler med deg i frustrasjonene...

    SvarSlett
  5. Linda - jeg har faktisk fått to forskjellige beskjeder ang. det å gå løs eller i bånd fra to ulike dyrlegen og akupunktøren vi har vært hos. Hilma trekker mye, og da mente akupunktøren det faktisk var bedre for henne å løpe løs, uten belastning. Selve trekkingen vil jo også slite veldig på leddet. Det er vel ikke alt her i (hunde)verdenen vi har full kontroll over, dessverre...

    SvarSlett